Redigerer Trajan (avsnitt)

== Som keiser ==
[[Fil:Trajan, ca. 103-17, National Gallery, Oslo (36069109740) (cropped).jpg|thumb|left|Byste av Trajan i [[Nasjonalmuseet]] i Oslo]]
Det første Trajan gjorde som fersk keiser var å gjennomføre en inspeksjon av [[Rhinen|Rhin-]] og [[Donau]]frontene. En tredjedel av [[romersk legion|legionene]] var forlagt langs Donaufronten; et personlig besøk var en god måte å sikre seg deres fremtidige lojalitet.<ref>Chris Scarre: ''Chronicle of the roman emperors'', London 1995, s. 91–94</ref>[[Fil:Traianus Glyptothek Munich 336.jpg|thumb|Byste av Trajan i [[Glyptothek München|Münchens glyptotek]].]]
[[File:Roemischeprovinzentrajan.png|thumb|Romerrikets utbredelse i 117, ved keiser Trajans død]]

Sensommeren 99 gjorde Trajan sitt inntog i Roma til fots. Han omfavnet senatorene og pratet med folk på gatene. Selv om Trajan skulle bli en eneveldig hersker, ga han inntrykk av å være lett tilgjengelig og til forskjell fra Domitian å holde seg til de tradisjoner som inngikk i keiserrollen. Trajan ble raskt svært populær blant folket og senatorene. Historikeren [[Dio Cassius]] forteller at han var svært glad i vin, unge menn og krig.<ref>Chris Scarre: ''Chronicle of the roman emperors'', London 1995, s. 94–95</ref>

I [[101]] og [[106]] invaderte Trajan [[Dacia]] i det nåværende [[Romania]]. Etter at hovedstaden [[Sarmizegetusa Regia|Sarmizegethusa]] var blitt tatt, begikk kong [[Decebalus av Dacia]] selvmord og Dacia ble en ny romersk [[provins]]. 

I [[113]] fikk han reist [[Trajan-søylen]] til minne om seieren. Den er 30 meter høy, fire meter i diameter, og består av sytten [[marmor]]tromler satt oppå hverandre. Her snor et 200 meter langt [[relieff]] seg oppover og viser de dakiske felttogene i 155 scener med ca. 2.500 figurer. Søylen står på en høy sokkel, og da Trajan døde i 117, ble asken hans plassert inni sokkelen, som da fungerer som hans enorme [[gravmæle]]. Beretningen begynner nede og snor seg oppover, og var nok lettere å skjelne i [[antikken]], da figurene var fargelagt. Til gjengjeld hadde man ikke [[kikkert]], så relieffene kan være beregnet på [[gud]]ene mer enn på folk. Uansett er scenene vanskelige å tolke fordi Trajans skriftlige beretning er gått tapt.<ref>Johan Henrik Schreiner: «Den historiske tradisjonen om Traianus», ''To gode keisere?'' (s. 178), forlaget Messel, Oslo 1995, ISBN 82-991248-2-4</ref>

Etter dette vendte Trajan blikket østover mot [[Partia]]. Felttoget mot Parthia begynte i [[114]] og i [[117]] falt [[Babylon]] og [[Ktesifon]] for Trajans legioner. Etter å ha fullført erobringen av [[Mesopotamia]] planla Trajan å vende tilbake til Roma, men han ble syk underveis og døde [[8. august]] i [[Kilikia]]. Dagen etter utpekte Trajans enke [[Plotina]] [[Hadrian|Publius Aelius Traianus Hadrianus]] til Trajans adoptivsønn.