Redigerer Tradisjonell robåt (avsnitt)

=== Konstruksjon ===
Båtene kjennetegnes ellers ved at stevnbuen foran og bak nærmest er formet som kvartsirkler. Men i hvert fall en del av de nyere [[Nordfjordsbåt]]ene har krappere stevnbue nederst enn videre oppover i stevnene. [[Esing]]en ligger alltid på nest øverste bordkant, slik at [[ripbord]]et står nokså ubeskyttet opp til båtens overkant. På en del båter er det derfor en ''ripeforing/ripestø'', et bord på høykant inntil innsiden av ripbordet i den midterste tredelen av båten. På grunn av esingens plassering er [[keip]]ene sidekeiper naglet til innsiden av ripbordet.

[[Hogde halser]] blir brukt på alle båttypene her. Gamle Sunnfjordbåter (og muligens også andre eldre båter fra dette distriktet) hadde også «hulgravde bunnbord», bunnbord mellom halsene som også hadde blitt hogd og høvlet til å få et innoverbuende tverrsnitt. Dessuten hadde mange båter hogde stamnvindebord (bord nr 2 nedenfra), i hvert fall fremme. Hele bunnen og deler av båten videre oppover kunne altså være hogd i form, hvilket ga svært gode båter – men de var meget material- og arbeidskrevende!

Flere båttyper her hadde tidligere også en større eller mindre [[lyrodd]], enten som en ekstra oppsvinget spiss på nest øverste bord opp langs stevnene, eller rett og slett et trekantet trestykke som sto som en slik spiss.

Lyrodden er ein del av stamnen- ikkje eit trekantet trestykke oppå overslaget. Lyrodd tilsvarer kan på oselvaren.

Gamle båter har en oppsvinga spiss øverst til stamns på overslaget. Denne oppsvinga spiss går oppunder lyrodden (jamfør ''kan'' på oselveren). Jamfør òg roterenningen på Åfjordsbåten i Trøndelag.