Redigerer Tore Renberg (avsnitt)

== Litterær karriere ==

=== Debut og eksperimentell fase (1995–2001) ===
Tore Renberg debuterte på Tiden Norsk Forlag i 1995 med kortprosasamlingen ''[[Sovende floke]].'' Boken ble godt mottatt av kritikere<ref>{{Kilde avis|tittel=«Imponerende prosastykker»|avis=Dagbladet|etternavn=Ullmann|fornavn=Linn|dato=20.11.1995}}</ref> og Renberg mottok året etter [[Tarjei Vesaas' debutantpris]].

''Sovende floke,'' er en samling med prosatekster, idiosynkratiske og lyriske, ekspressive og dokumentariske i stilen. Renberg har pekt på den norske forfatteren Tor Ulven og da især ''Fortæring'' (1991) som inspirasjon.<ref>{{Kilde bok|tittel=Sovende floke|etternavn=Renberg|fornavn=Tore|utgiver=Oktober|år=2009|side=101}}</ref>

Året etter kom den postmoderne romanen ''Matriarkat,'' inspirert av bant annet Stig Larssons debutroman ''Autistene'' fra 1979. ''Matriarkat'' fikk betydelig oppmerksomhet for sitt portrett av en ekstremt kvinnefiksert hovedperson og problematiseringen av den mannlige kjønnsidentiteten i det moderne.

I 1997 ga Renberg ut kortprosasamlingen ''Mamma, pappa, barn'', hvor han fulgte opp sine to første utgivelser både tematisk og formalt. I ''Mamma, pappa, barn'' fantes det alt fra kortere prosatekster á la ''Sovende floke'' til prosatekster som beveget seg i retning av en mer klassisk novelle. Boken ble ikke så godt mottatt som Renbergs to foregående.

Høsten 1998 fulgte han opp med idéromanen ''Renselse'' med undertittelen «Romanen om Jakob Malde / Den ved Gud evig forbundne / For verden alltid tapte / Sett, elsket, aktet / av / Tore Renberg». ''Renselse'' beskriver den religiøst besatte Jakob Maldes reise fra Oslo til Vestlandet. Med sin tematikk – religiøs mani, religiøs vold, religiøs galskap – knyttet Renberg blant annet an til Arne Garborgs ''Fred'' (1892). Litteraturkritikerne mottok Renbergs andre roman med betydelig interesse,<ref>{{Kilde avis| tittel=Anmeldelse| avis=Dagbladet| etternavn=Rottem| fornavn=Øystein| dato=1998-09-08}}</ref> og romanen ble forfatterens best solgte med fire opplag.{{tr}}

I tillegg til disse fire første utgivelsene som kom på rappen, arbeidet Renberg i tidsskriftet ''Vagant,'' skrev essays og artikler for en rekke publikasjoner, og var i 1998 og 1999 programleder for NRK2s litteraturprogram «Leseforeningen.»

I 2000 utga Renberg romanen ''En god tid,'' som var preget av en sentral idé. Romanen har undertittelen «Erindringer fra fremtiden / En kjærlighetsroman fra den tid som skal komme / Til minne om den tid som har vært», og kalles en «profeti». Den er holdt i et pastisj-preget alderdommelig og eksaltert språk og beskriver en utopisk fremtid hvor menneskene overvinner alle lidelser.

''En god tid'' avsluttet den første, eksperimentelle fasen av Tore Renbergs forfatterskap. Noe kommersielt gjennombrudd hadde Renberg ikke fått etter sine første fem bøker for voksne. 

=== Jarle Klepp-serien (2003–2011) ===
Selv om de tidlige utgivelsene fikk generelt god mottagelse, var det med ''[[Mannen som elsket Yngve]]'' (2003) Renberg fikk sitt populære gjennombrudd.<ref>{{Kilde bok|tittel=Norsk litteraturhistorie|etternavn=Andersen|fornavn=Per Thomas|utgiver=Universitetsforlaget|år=2012|side=674}}</ref> Per Thomas Andersen trekker i sin litteraturhistorie en parallell til ''[[Beatles (roman)|Beatles]]'', og kaller Renberg «en slags Stavangers Lars Saabye Christensen – et par forfattergenerasjoner senere».<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Norsk litteraturhistorie|etternavn=Andersen|fornavn=Per Thomas|utgiver=Universitetsforlaget|år=2012|isbn=9788215017044|utgivelsessted=Oslo|side=673}}</ref> Med det sikter han til at romanene om Jarle Klepp har fått status som ikoniske generasjonsromaner for dem som var unge på 90-tallet. Tidsbildet spiller en fremtredende rolle i bøkene, som er spekket med referanser til tidens populærkultur, særlig musikk.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Litteratur - yeah, yeah! : om popmusikkens plass og funksjon i norske skjønnlitterære prosatekster|publikasjon=Masteroppgave|url=https://www.duo.uio.no/handle/10852/26528|dato=2006|fornavn=Andreas|etternavn=Titlestad|besøksdato=2021-11-30}}</ref> I universet er Renberg tett på sitt eget liv, for eksempel er både Klepp og Renberg født i Stavanger i 1972. Tore Renberg har selv kommentert likhetene mellom seg selv og Jarle Klepp, blant annet i et intervju med Dagbladet i 2011.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/jeg-haper-pappa-ville-likt-denne-boka/63487745|tittel=- Jeg håper pappa ville likt denne boka|besøksdato=2022-07-31|dato=2011-09-09|fornavn=Lars|etternavn=Sætren|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

Til sammen er det utgitt fem romaner som skildrer forskjellige faser i livet til Jarle Klepp. I ''Mannen som elsket Yngve'' møter leseren ham på videregående skole. Han er opptatt av politikk, spiller i punkeband sammen med kompisen Helge og har en kjæreste, Katrine. Denne tilværelsen blir destabilisert når en ny gutt begynner i klassen. Renberg har fortalt at et vesentlig element ved ideen bak romanen var den heterofile Jarles forelskelse i Yngve.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/mPAd4/farlig-forelskelse|tittel=Farlig forelskelse|besøksdato=2022-07-31|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Bokens kjønnspolitikk har vært gjenstand for akademiske artikler.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=“Kompis”? “Rival”? “Kjæreste”? – eller kanskje bare “homo”? - Om maskuline relasjoner i Mannen som elsket Yngve (2003)|publikasjon=NORMA|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1890-2146-2013-02-04|dato=02.07.2014|forfattere=Waage, Lars Rune|via=Idunn|sider=152-67}}</ref> 

I 2008 ble boken [[Mannen som elsket Yngve (film)|filmatisert]], med Tore Renberg som manusforfatter og Stian Kristiansen som regissør. En ung Rolf Kristian Larsen spilte rollen som Jarle Klepp, en rolle han ble nominert til Amanda-pris for. Også andre skuespillere som Ole Christoffer Ertvaag (Yngve), Arthur Berning (Helge) og Ida Elise Broch (Katrine) fikk for første gang vist seg for et større publikum gjennom sine roller i filmen. Filmatiseringen av ''Mannen som elsket Yngve'' fikk til sammen fire Amanda-priser, blant annet for beste film.

To år senere fulgte Renberg opp med en ny bok om Jarle Klepp. I [[Kompani Orheim|''Kompani Orheim'']] (2005) møter vi først en noe eldre Jarle på studenthybelen i Bergen, men farens dødsfall fører historien tilbake til Jarles oppvekst i familien Orheim. Der hvor Jarle er fortelleren i ''Mannen som elsket Yngve,'' er ''Kompani Orheim'' fortalt av en tredjepersonsforteller, ispedd direkte henvendelser fra fortelleren til Jarle. Starten er symptomatisk for både boken og Renbergs stil i Jarle Klepp-serien: «Hallo? Jarle? Er du der? Verden lever».<ref>{{Kilde bok|tittel=Kompani Orheim|etternavn=Renberg|fornavn=Tore|utgiver=Oktober|år=2005|utgivelsessted=Oslo|side=7}}</ref> Selv har han uttalt at han liker det direkte ved åpningen: «Jeg vil signalisere at en viktig beskjed må gis».<ref>{{Kilde avis|tittel=– Det beste jeg har skrevet|avis=Dagbladet|etternavn=Børja|fornavn=Maria|dato=22.08.2005}}</ref> Fra denne åpningen utvikler ''Kompani Orheim'' seg til en oppvekstroman satt i den norske middelklassen på 70- og 80-tallet. Samtidig som Jarle utvikler en identitet som opprører og «raddis», tegnes det opp et bilde av tapte familieillusjoner. Bokens tittel referer til den norske motstandsgruppen [[Kompani Linge]], men det orheimske «kompaniet» rakner som følge av farens alkoholisme. Tross romanens fortelling om sårbare mennesker og destruktive familierelasjoner, er den også full av ungdommelig entusiasme og livslyst. Renberg har selv omtalt romanen som viktig, og fortalt at det selvbiografiske laget gjorde at det føltes farlig å skrive og gi ut boken.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=I røykeavdelingen på havets bunn|publikasjon=Samtiden|dato=19.08.2010|forfattere=Renberg, Tore|via=Idunn|hefte=1/2010|sider=20-45}}</ref> Tore Renberg ble belønnet med P2-lytternes romanpris for ''Kompani Orheim'',<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/romanpris-til-renberg-1.541367|tittel=Romanpris til Renberg|besøksdato=2022-07-31|dato=2006-02-04|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> samt nominert til Brageprisen<ref>{{Kilde www|url=https://brageprisen.no/brageprisen/brageprisen-2005/|tittel=Brageprisen 2005|besøksdato=2022-07-31|språk=nb-NO|verk=Brageprisen|arkiv-dato=2022-05-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220516062443/https://brageprisen.no/brageprisen/brageprisen-2005/|url-status=yes}}</ref> og Ungdommens kritikerpris. [[Kompani Orheim (film)|I 2012 kom filmatiseringen av romanen ut]], med [[Arild Andresen (filmregissør)|Arild Andersen]] som regissør, og [[Kristoffer Joner]] i rollen som Jarles far.

Etter de to første bøkene om Jarle Klepp etablerte Tore Renberg seg som en av Norges mestselgende forfattere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ba.no/1-41-3693473|tittel=Klar med ny Jarle Klepp-roman|besøksdato=2022-07-31|dato=2008-07-31|fornavn=Hugo Ivan|etternavn=Hatland|språk=no|verk=Bergensavisen}}</ref> Kritikeren Torunn Borge fremhevet at Renberg etter å ha eksperimentert med ulike sjangre og stiler, nå hadde funnet sin stil som historieforteller.<ref>{{Kilde avis|tittel=Lille pappa|avis=Klassekampen|etternavn=Borge|fornavn=Torunn|dato=09.06.2005}}</ref> Med dette beveget Renberg seg fra å være ung og fremadstormende, til å bli en etablert og virksom romanforfatter. Samtidig trakk han frem litterære storheter som Selma Lagerlöf, Honoré de Balzac, Halldór Laxness og Lev Tolstoj som inspirasjonskilder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/5BMre/sorgmunter-avsloering-av-familiekompani|tittel=Sorgmunter avsløring av familiekompani|besøksdato=2022-07-31|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Med de to første Jarle Klepp-bøkene kan Renbergs litterære reise forstås som en bevegelse bort fra en eksperimentell modernisme, mot den europeiske realistiske tradisjonen.

I ''Charlotte Isabel Hansen'' (2008) tar Renberg opp tråden fra ''Kompani Orheims'' åpning, og fortsetter å utforske far/barn-relasjoner. Jarle Klepp studerer nå litteraturvitenskap i Bergen, og befinner seg i kjernen av litteraturvitenskapens jubelår i vestlandsbyen på 90-tallet. Forfatter Bjarne Riiser Gundersen er blant dem som har poengtert at romanen er en satire over miljøet på humanistiske fakultet på 90-tallet,<ref>{{Kilde bok|tittel=Da postmodernismen kom til Norge|etternavn=Gundersen|fornavn=Bjarne Riiser|utgiver=Flamme forlag|år=2018}}</ref> som gjerne omtales som dekonstruksjonens eller poststrukturalismens velmaktsdager. Midt oppi fester, studier og udefinerte forhold dukker det plutselig en overraskelse opp i Jarles postkasse, og det viser seg at han har en datter på åtte år. Jarle forsøker å kombinere sitt uforpliktende og ambisiøse studentliv med sin nye rolle som far, noe som leder til både komiske og såre situasjoner, men også selverkjennelse. Anmeldere har blant annet pekt på den europeiske dannelsesromansjangeren som modell for romanen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/kultur/i/v9Egw/jarle-klepp-er-tilbake|tittel=Jarle Klepp er tilbake|besøksdato=2022-07-31|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no}}</ref> Romanens sentimentalitet, og anmeldernes fremhevelse av det sentimentale, har blitt undersøkt i en mastegradsavhandling ved NTNU.<ref>{{Kilde bok|url=https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/243825/537183_FULLTEXT01.pdf?sequence=1|tittel=Herlig sentimental? Om sentimentalitetsbegrepet i Tore Renbergs Charlotte Isabel Hansen og i anmeldelser av romanen|etternavn=Hage|fornavn=Inger Beate|utgiver=Masteroppgave|år=2011}}</ref> Romanen er mer satirisk og komisk enn de to foregående, noe som blant annet fikk VGs anmelder til å meddele at «[har] noen savnet humor i norske romaner, vil de bli mettet her».<ref>{{Kilde avis|tittel=På lesefest med Jarle Klepp|avis=Verdens Gang|etternavn=Lerum|fornavn=May Grethe|dato=17.08.2008}}</ref> Også i ''Charlotte Isabel Hansen'' binder Renberg det lille livet sammen med store historiske hendelser, tydeligst ved at Charlotte Isabel dukker opp i Bergen samme dag som prinsesse Diana skal begraves. Slik er romanen også et portrett av et historisk øyeblikk, som en siste dans på 90-tallet før alvoret tar over. Også ''Charlotte Isabel Hansen'' ble filmatisert, men da under navnet [[Jeg reiser alene|''Jeg reiser alene''.]]

Året etter fulgte Renberg opp med en roman som skiller seg fra de tre tidligere både i tidskoloritt og stil. Det er samtidens Norge som presenteres i ''Pixley Mapogo'', i motsetning til fortidsskildringene fra de tre tidligere bøkene. Men Jarle Klepp er ikke i sentrum av kulturen, han befinner seg i periferien både geografisk og aldersmessig. Utgangspunktet for romanen er at han endelig skal få se sitt favorittband The Smiths spille live, en drøm som utvikler seg til et forvirret mareritt for den nå voksne Jarle. Den sentrale tematiske åren i romanen er utforskning av det norske sosialdemokratiets hverdagsrasisme. Når Jarle ser sin datter i en seksuell relasjon med en svart mann, blir den selvtitulerte antirasisten konfrontert med sine internaliserte fremmedfiendtlige fordommer. I et intervju beskrev Tore Renberg at romanen utforsker hvordan den norske rasismen ikke er noe som kun tilhører den politiske høyresiden, men tanker og følelser som lever i alle, uavhengig av politisk overbevisning.<ref>{{Kilde avis|tittel=– Et nasjonalt traume|avis=Dagbladet|etternavn=Åmotsbakke|fornavn=Tormod|dato=06.09.2009}}</ref> I motsetning til de foregående bøkene strekker ''Pixley Mapogo'' seg kun over ett døgn, noe som bidrar til å gi fortellingen intensitet. I mottakelsen av romanen fremhevet ''Vårt Land''s anmelder at boken er en vending mot en mørkere tematikk og røffere skrivestil.<ref>{{Kilde avis|tittel=Mørkere Renberg|avis=Vårt Land|etternavn=Frimann|fornavn=Stine|dato=28.09.2009}}</ref> Samtidig utforsker romanen også andre tematiske tråder enn norsk fremmedfrykt og rasisme. Særlig maskulinitet, farskaps-tematikken og Jarles problematiske forhold til det å vokse opp, tas med fra de foregående bøkene og inn i ''Pixley Mapogo''.

Tross at Renberg etter utgivelsen av ''Pixley Mapogo'' uttalte at Jarle Klepp skulle få en pause, skulle det ikke gå mer enn to år før den neste og foreløpig siste romanen i serien ble gitt ut. I ''Dette er mine gamle dager'' (2011) møter leseren Jarle Klepp som familiefar og en etablert del av middelklassen i Stavanger. Et møte med en gammel familievenn åpner for en utforskning av både seg selv og sin avdøde far. Jarles tilværelse som ektemann og far for to små barn skrives frem parallelt med minner og refleksjoner om farens alkoholisme under Jarles oppvekst. ''Dette er mine gamle dager'' legger seg tettere på tematikken og handlingen i ''Kompani Orheim'', men her er det ikke Jarles oppvekst som er i sentrum, men hvordan den eldre Jarle fortolker og forstår sin fars fall. Som småbarnsfar ser Jarle seg selv og sin egen far i et nytt lys, og barnemotivet og tidens gang spiller sentrale roller i romanens vending mot forsoning og tilgivelse. Det har blitt påpekt at romanen markerer en vending mot det personlige og nære,<ref>{{Kilde avis|tittel=Ektefølt fra Tore Renberg|avis=Bergens Tidende|etternavn=Brannfjell|fornavn=Julie Eliassen|dato=19.09.2011}}</ref> og Renberg har selv fremhevet at romanen «står mer i grublingens og undringens tegn» enn ''Kompani Orheim''.<ref>{{Kilde avis|tittel=Tar pause fra Jarle|avis=Adreasseavisen|etternavn=Gjerstad|fornavn=Leif|dato=12.09.2011}}</ref> Romanen ble publisert i kjølvannet av Karl Ove Knausgårds ''Min kamp''-serie, som fikk flere anmeldere til å lese romanen i lys av autofiksjonsjangeren.<ref>{{Kilde avis|tittel=Renberg tar en Knausgård|avis=Dagsavisen|etternavn=Sandve|fornavn=Gerd Elin Stava|dato=14.09.2011}}</ref> Selv fremhevet Renberg at tross de biografiske likhetstrekkene med Jarle Klepp-karakteren, er også denne romanen fiksjon.<ref>{{Kilde avis|tittel=Å gripe verden|avis=Klassekampen|etternavn=Eielsen|fornavn=Marte Stubberød|dato=10.09.2011}}</ref> Med ''Dette er mine gamle dager'' la Renberg Jarle Klepp-serien på is, men utelukket ikke at det vil komme flere bøker om ham i fremtiden.

Med Jarle Klepp-bøkene har Tore Renberg utforsket et liv fra barndom til voksenhet, og det har vært en del av forfatterens prosjekt at hovedpersonen aldri skal være eldre enn Renberg selv er. Renberg er selv klar på at dette har påvirket stilen i de enkelte romanene – med særlig modenheten i ''Dette er mine gamle dager'' som det tydeligste eksempelet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/rogaland/jarle-er-blitt-et-livsprosjekt-1.7784355|tittel=Jarle er blitt et livsprosjekt|besøksdato=2022-07-31|dato=2011-09-08|fornavn=Einar|etternavn=Espeland|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Forholdet til faren, og Jarles egen forståelse av seg selv som far, er et gjennomgående trekk gjennom hele Jarle Klepp-serien, en tematisk tråd som for en form for forsoning i den foreløpig siste romanen om Klepp. Samtidig har han også skildret Norge og Stavanger fra oljerikdommens spede start på 70-tallet frem til Norge på 2000-tallet. I takt med at Jarle Klepp har blitt eldre, har også det sosiale landskapet rundt han blitt endret: Fra sosialdemokrati via jappetid til en trygg og satt tilværelse i et av verdens rikeste land.

Serien har sikret Renberg lesere i over ti land, og gjennom filmatiseringene har også Jarle Klepp-karakteren blitt velkjent utover det lesende publikum. Selv om det ikke har blitt gitt ut en Jarle Klepp-roman siden 2011, har han ikke avvist at det vil komme flere i fremtiden. Samtidig uttalte han i 2015 at han til slutt ble lei av det selvbiografiske ved Jarle Klepp-bøkene, og følte et behov for å vende seg mot fiksjonen. Dette beskrev han som en frigjørelse, og at det gjorde det litterære rommet større.<ref>{{Kilde www|url=http://arkiv.klassekampen.no//article/20150908/PLUSS/150909785|tittel=Forfatter Tore Renberg ble kvalm av å skrive om sitt eget liv: Fri fra seg selv|besøksdato=2022-07-31|fornavn=Av Julie Nordby|etternavn=Egel|verk=Klassekampen}}</ref>

=== Teksas-serien (2013–2021) ===
I 2013 begynte Renberg en ny roman-serie. I Teksas-serien beveger han seg langs et annet spor enn romanene om Jarle Klepp, selv om også den benytter Renbergs hjemtrakter som kulisse. Serien henter tydelig inspirasjon fra thriller-sjangeren, film og TV. I resepsjonen har anmeldere trukket paralleller til [[Joel og Ethan Coen|Coen-brødrenes]] filmatiske univers og sørstatsgotikk, og kalt bøkene «norsk 'grit lit'»<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/p75z1|tittel=Heavy horrorfarse: Bokanmeldelse: Tore Renberg: «Skada gods»|besøksdato=2021-11-30|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> og «barokke og utpreget visuelle kollektivromaner fra Stavanger-kantene, med et mildt sagt broket persongalleri».<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/7dVeWB/bokanmeldelse-oppspark-til-noe-stoerre|tittel=Bokanmeldelse:|besøksdato=2021-11-30|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

Første bok i serien er ''Vi sees i morgen'' (2013). Året etter kom ''Angrep fra alle kanter'', mens tredje bind, ''Skada gods'', kom i 2017. Fjerde, og foreløpig siste bind, hadde tittelen ''Assalamu alaikum'' og kom i 2021.

I seriens første bok, ''Vi ses i morgen'', møter vi et uvanlig varmt Stavanger, og blir i tur og orden introdusert for romanens rike karaktergalleri. I hjertet av fortellingen befinner Hillevågsgjengen seg, som består av søskenparet Jan Inge og Cecilie, i tillegg til sistnevntes kjæreste, Rudi, som lever et småkriminelt liv på Stavangers skyggeside. Disse personene opptrer allerede i kortromanen ''Videogutten'' (2006), men da som unge. Den kristenkonservative Jan Inge er i egne øyne de småkriminelles David Toska, Cecilie drømmer om et annet liv og Rudi er en energisk heavy metal-fanatiker med ADHD-diagnose. Romanen strekker seg over fem dager i «verdens rikeste by», og forfatter og journalist Aslak Nore er blant dem som tidlig trakk frem at romanen skildrer de som aldri fikk ta del i den norske oljerikdommen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Stavanger Noir|avis=A-magasinet|etternavn=Nore|fornavn=Aslak|dato=8.11.2013}}</ref>

Renberg har uttalt at Hillevågsgjengen er inspirert av den historiske Tjensvollgjengen, som «herjet i området hvor jeg vokste opp i åttiårene».Et annet virkelig forelegg er historien om den bedrageridømte biskopsønnen Bjarte Baasland. Av litterære inspirasjonskilder trakk han i forbindelse med utgivelsen frem sørstatsgotikk, særlig Flannery O'Connor og William Faulkner. <ref>{{Kilde www|url=https://op-5.no/stavanger-noir-stort-intervju-med-tore-renberg/|tittel=STAVANGER NOIR – STORT INTERVJU MED TORE RENBERG|besøksdato=2022-11-16|forfattere=Asla Nore|dato=18. november 2022}}</ref> I ''Vi ses i morgen'' trer gjengen frem som småfisker i den kriminelle verden, med drømmer om rikdom og storhet, men også om kjærlighet. Musikken spiller en sentral rolle i å tegne opp personportrettene også i denne romanen, hvor den alternative indierocken fra Jarle Klepp-serien er byttet ut med heavy metall og 80-talls-rock. Språket kan beskrives som rått, barokk og ekspressivt, med bruk av engelsk sjargong, dialektord og folkelige uttrykk. Ord som «maksimalistisk», «burlesk» og «overflødighetshorn» har blitt brukt i omtale av romanens innhold og stil.<ref>{{Kilde www|url=https://oktober.no/vi-ses-i-morgen|tittel=Vi ses i morgen|besøksdato=2022-11-16|forlag=Forlaget Oktober}}</ref> Det episke ved romanen førte også til at Renberg ble sammenlignet med romanforfattere som ligger utenfor den realistiske sfæren, som ''Game of Thrones''-forfatter George R.R. Martin.<ref>{{Kilde www|url=https://op-5.no/stavanger-noir-stort-intervju-med-tore-renberg/|tittel=STAVANGER NOIR – STORT INTERVJU MED TORE RENBERG|besøksdato=2022-11-16|forfattere=Aslak Nore|dato=18. november 2013}}</ref>

Seriens første roman ble godt mottatt, og ble blant annet kalt «eit nytt høgdepunkt i forfatterskapen» av NRK-anmelder Martha Norheim.<ref>{{Kilde avis|tittel=På livet laus|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/anmeldelser/vi-ses-i-morgen-1.11266961|etternavn=Norheim|fornavn=Marta|dato=27.09.2013}}</ref> Også utenfor Norges grenser lot flere anmeldere seg begeistre, blant annet den svenske kritikeren Victor Malm, som kalte romanen en «teknisk kraftprestasjon».<ref>{{Kilde avis|tittel=Norge mer än bara olja|avis=Expressen|url=https://www.expressen.se/kultur/norge-mer-an-bara-olja/|etternavn=Malm|fornavn=Victor|dato=5.1.2014}}</ref> I sin egen lokalavis Stavanger Aftenblad fikk Renberg derimot mer negativ kritikk.<ref>{{Kilde avis|tittel=Underlig uengasjerende fra Renberg|avis=Stavanger Aftenblad|etternavn=Vågsether|fornavn=Ida|dato=30.09.2013|side=26}}</ref>

I andre bok i serien utvides både persongalleriet og geografien. I ''Angrep fra alle kanter'' (2014) får gjengen to tilskudd fra Sandnes, Ben og Rikki. I sin anmeldelse beskrev Marta Nordheim andre del som «same, but different» sammenlignet med forløperen. Det skjer små bevegelser fremover i livet til seriens nav, Hillevågsgjengen, hvor kjærligheten blomstrer og et nytt liv er i emning. Familietematikken blir også sterkere belyst, både i form av Bens oppbrudd fra sin familie, og at Rudi og Cecilie gjør seg klare til selv å bli foreldre – med både inderlige og mer lattervekkende konsekvenser. Samtidig fortsetter hovedplottet fra den foregående romanen som en rød tråd de andre handlingsforløpene knytter an til.

Også denne romanen fikk flere gode anmeldelser, og kritikerne beskrev igjen romanen som fantasifull og språklig rik, og vektla også romanens kritikk av det oljerike Norge som et tydelig tema. I forbindelse med lanseringen etterlyste Renberg selv en debatt om hvordan det norske samfunnet fordeler og bruker oljeinntektene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Syns det er flaut når halvliteren koster 112 kroner|avis=Stavanger Aftenblad|url=https://www.aftenbladet.no/kultur/i/GjPmq/syns-det-er-flaut-naar-halvliteren-koster-112-kroner|etternavn=Korsvold|fornavn=Kaja|dato=5.9.2014}}</ref> Selv om kritikerstanden jevnt over var positive i møte med andre bok i serien, møtte Renberg også motbør. Da Bernhard Ellefsen skrev en negativ anmeldelse i Morgenbladet, rykket forfatteren ut med et tilsvar i samme avis, hvor han hevder at Ellefsen ikke anerkjenner den litterære tradisjonen romanen står i. I kontroversen gjentar Renberg noe av det samme litteratursynet som i Dagbladet-intervjuet ni år tidligere og i essayet ''På fest hos litteraturen'', når han beskylder Ellefsen for å fortrekke modernistiske, metalitterære og formeksperimenterende verk, og ha liten forståelse for den realistiske tradisjonen Renberg selv bekjenner seg til.<ref>{{Kilde avis|tittel=Så fattig, Bernhard Ellefsen! Ingenting ser du.|avis=Morgenbladet|url=https://www.morgenbladet.no/ideer/debatt/2014/12/05/sa-fattig-bernhard-ellefsen-ingenting-ser-du/|etternavn=Renberg|fornavn=Tore|dato=5.12.2014}}</ref> Renbergs svar ble kritisert av både nevnte Ellefsen og essayist og kritiker Henning Hagerup, som blant annet beskyldte Renberg for å være like kategorisk i sin avvisning av modernismen som han beskyldte Ellefsen for å være i møte med den realistiske tradisjonen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Den utrettelige Tore Renberg|avis=Morgenbladet|url=https://www.morgenbladet.no/ideer/debatt/2014/12/12/den-utrettelige-tore-renberg/#.VIqnfjGG9zi|etternavn=Hagerup|fornavn=Henning|dato=12.12.2014}}</ref> 

''Angrep fra alle kanter'' ble lansert i en noe utradisjonell forstand, ved at Renberg reiste rundt med kollega og venn Karl Ove Knausgård og artisten Tønes, og samtalte, leste og spilte små konserter i Norges fire største byer.<ref>{{Kilde avis|tittel=Renberg legger ut på turné|avis=Stavanger Aftenblad|url=https://www.aftenbladet.no/kultur/i/lOOEG/renberg-legger-ut-paa-turne|etternavn=Jonassen Norheim|fornavn=Håkon|dato=29.8.2014}}</ref>

Etter å ha gitt ut to omfattende romaner på to år, uttalte Renberg at han ville ta en romanpause, og det skulle ta tre år før neste bok i serien kom ut. I ''Skada gods'' (2017) er det et førjuls-Stavanger som utgjør romanens bakteppe, og de kriminelle intrigene begynner for alvor å eskalere. Julemotivet og den mørke atmosfæren gjør forbindelsen til en av Renbergs store inspirasjonskilder, Charles Dickens, enda tydeligere i denne boka. I avisanmeldelsene blir det tydelig at Renbergs prosjekt er sentralt for kritikernes forståelse av boka – referansene strekker seg fra filmregissører som Quentin Tarantino, Cohen-brødrene og David Lynch, via kriminallitteraturen til romanforfattere som Alexander Kielland, Honoré de Balzac og nevnte Dickens.<ref>{{Kilde www|url=https://oktober.no/skada-gods|tittel=Skada Gods|besøksdato=2022-11-16|forlag=Forlaget Oktober}}</ref> I et intervju med NTB fortalte forfatteren selv hvordan romanprosjektet og persongalleriet er en del av et større humanistisk prosjekt: «De stygge, fattige, mislykkede: Det er mennesker litteraturen har en plikt å se og respektere».<ref>{{Kilde avis|tittel=Sender avgårde Skada gods|avis=NTB|etternavn=Karlsen|fornavn=Veronica|dato=28.9.2017}}</ref>

Anmeldelsene var i det store og hele svært positive i sin omtale av også denne boken, og i større grad enn i forbindelse med de to foregående løftet flere av kritikerne frem alvoret som ligger under det burleske og actionfylte. Det ble satt lys på romanens fremstilling av samfunnskritiske og eksistensielle temaer, VGs Elin Brend Bjørhei leste blant annet romanen som en utforskning av skyld og forsoning.<ref>{{Kilde avis|tittel=Heavy horrorfarse|avis=VG|url=https://www.vg.no/rampelys/bok/i/p75z1/heavy-horrorfarse-bokanmeldelse-tore-renberg-skada-gods|etternavn=Bjørhei|fornavn=Elin Brend|dato=29.9.2017}}</ref> Og samtidig som kjærlighet står frem som både drivkraft og tema i romanen, beskriver den også kriminalitetens selvforsterkende logikk. Hillevågsgjengen faller lenger og lenger ned i et hull det blir nesten umulig å komme seg opp fra. Selv har Renberg omtalt boken som en «samtidswestern»,<ref>{{Kilde www|url=https://leffeslab.com/teksas-i-hillevag2/|tittel=Teksas i Hillevåg (for tredje gang)|besøksdato=2022-11-16|forfattere=Leif Gjerstad|dato=29.9.2017|forlag=Leffes lab}}</ref> hvor lovløsheten avler hensynsløshet og kriminalitet, til tross for et tiltagende ønske om å komme seg opp av underverdenen. Slik kan også romanen forstås dystrere enn de foregående.

I forbindelse med lanseringen av ''Skada gods'' avslørte Renberg at det ville komme en fjerde roman i serien, men uttalte det var krevende arbeid å skrive disse bøkene. I 2021 kom ''Assalamu alaikum'' ut, hvor Renberg skriver frem et enda mørkere portrett av Hillevågsgjengen. Romanen er i enda større grad psykologisk orientert og preget av en dyster gotikk, som fikk VGs anmelder til å sammenligne boka med Edgar Allan Poes litteratur.<ref>{{Kilde avis|tittel=Mørkt og hjerteskjærende: Bokanmeldelse: «Assalamu alaikum»|avis=VG|url=https://www.vg.no/rampelys/bok/i/Or6Xo3/moerkt-og-hjerteskjaerende-bokanmeldelse-assalamu-alaikum|etternavn=Bjørhei|fornavn=Elin Brend|dato=3.9.2021}}</ref> I denne romanen kommer både de indre og ytre farene tettere på Hillevågsgjengen, og leseren blir tatt med tilbake til personenes fortid – samtidig som det også foregår en religiøs og rensende vending, som tittelen indikerer.

Samtidig som samfunnskritikken, sjangerblandingen og det språklige overskuddet fra de foregående romanene fortsetter, er også romanen en utforskning av et sentralt tema i Renbergs forfatterskap: Relasjonen mellom barn og voksne, og hvordan mennesker påvirkes av det de utsettes for i sin barndom. Sentralt her er skildringen av Jan Inges psykose, som knyttes til et overgrep han ble utsatt for i sin barndom. I ''Assalamu alaikum'' hjemsøkes Jan Inge av sin overgripers spøkelse – som blir kilde til både fall og gjenreisning. Her forbinder også Renberg eksplisitt dette romanprosjektet til den tidligere nevnte kortromanen ''Videogutten'', blant annet ved å gi et av de sentrale kapitlene det samme navnet.

Selv uttalte Renberg at seriens siste roman undersøker hvordan Hillevågsgjengen havnet på utsiden, og aldri ble en del av det store, norske fellesskapet. Men til tross for at den dystre sosialrealismen ble løftet frem av kritikerne, ble også ord som «fest», «karnivalistisk» og «herlig» brukt om romanen.<ref>{{Kilde www|url=https://oktober.no/assalamu-alaikum|tittel=Assalamu Alaikum|besøksdato=2022-11-16|forlag=Forlaget Oktober}}</ref> Særlig ble det fremhevet at Renberg viste seg som en humanist, og fremsto som en forfatter med stor spennvidde.

Til sammen er serien oversatt til ti språk, og bøkene er solgt i over 100.000 eksemplarer.<ref>{{Kilde www|url=https://oktober.no/pressemeldinger/tore-renbergs-teksas-boker-blir-tv-serie|tittel=Tore Renbergs Teksas-bøker blir tv-serie|besøksdato=2022-11-16|forlag=Forlaget Oktober}}</ref> Med Teksas-kvartetten viste Renberg en ny side av sitt forfatterskap, og har flere ganger trukket frem friheten han følte ved å gi slipp på det selvbiografiske fra Jarle Klepp-serien. Samtidig finnes det flere spor som forener disse seriene på et overordnet nivå. Både Jarle Klepp- og Teksas-serien undersøker utviklingen i det norske samfunnet fra 70- til 2010-tallet, og i begge seriene belyses konflikter forbundet med familie- og barn-voksen-relasjoner. Likevel er Teksas-serien preget av et språk og en verden som ligger langt unna det mer selvbiografiske ved Jarle Klepp-serien. Renberg har også uttalt at prosjektet er svært research-drevet, og han besøkte blant annet Åna fengsel for å tilegne seg språket til en verden som var ukjent for ham.

Teksas-serien er eksplisitt inspirert av TV-serier som ''Sopranos'' og ''Breaking Bad'', og kan i sin kollektive og narrative form ses i forlengelse av 2000-tallets TV-serie-revolusjon. I 2020 kom nyheten om at en TV-serie basert på de første tre bøkene er under arbeid, med [[Petter S. Rosenlund]] som manusforfatter.
----

=== Romaner på nynorsk: ''Du er så lys'' (2016) og ''Tollak til Ingeborg'' (2020) ===
I 2016 ga Renberg ut ''Du er så lys''. Romanen overrasket litteratur-Norge, fordi Renberg for første gang hadde skrevet en bok på nynorsk. I et intervju omtalte han det som «en befrielse», og uttrykte at han hadde opplevd «en trøtthet og et ubehag ved språket» etter å ha gitt ut bøker på bokmål i over tjue år.<ref>{{Kilde www|url=https://bok365.no/artikkel/nynorsk-overraskelse-renberg/|tittel=Nynorsk overraskelse fra Renberg|besøksdato=2022-12-13|forfattere=Atle Nielsen|dato=17. august 2016|forlag=Bok365}}</ref> Mens Renbergs tidligere romaner er satt i byer, kretser ''Du er så lys'' rundt to familier bosatt i en norsk bygd. Romanen er i hovedsak fortalt av den alminnelige familiefaren Jørgen, som lever et typisk norsk liv sammen med kona Vibeke og deres to barn Eyolf og Vidar. Fortellingen starter ved at en ny familie, bestående av Steinar, Liv Merete og deres sønn Magnus, flytter inn i nabohuset. Fra dette utvikler den realistiske bygderomanen seg til en psykologisk thriller, hvor Jørgen og Vibeke begynner å lure på hva det er som egentlig foregår hos nabofamilien, og hva som skjuler seg under Steinars energiske og kraftfulle overflate.

Boka ble stort sett tatt godt imot av kritikerne, og NRKs Knut Hoem skrev blant annet at den «er ikke bare gyselig spennende, den inneholder også noen innsikter om dette landet vi bor i, som det er meningsfylt å få del i».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/anmeldelse-av-_du-er-sa-lys_-av-tore-renberg-1.13147143|tittel=«En lysende helvetesreise»|besøksdato=2022-12-13|dato=2016-09-23|fornavn=Knut|etternavn=Hoem|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Anmelderne løftet særlig frem at Renberg tematiserer hvordan mennesker leser og feiltolker fasader, og at det finnes et mørke som truer under tekstens realistiske overflate. Det mørke ble også poengtert av Renberg, som beskrev det som at han i ''Du er så lys'' gikk enda lenger i utforskningen av psykiske lidelser enn tidligere, og avslørte at bokas arbeidstittel var «Mørkelandet», inspirert av The Jesus and Mary Chain-albumet «Darklands».<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/kultur/2016/09/24/jeg-har-uutholdelige-erfaringer/|tittel=– Jeg har uutholdelige erfaringer|besøksdato=2022-12-13|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref> Overgangen til et nytt skriftspråk ble også omtalt som vellykket av kritikerne, og Renberg var i intervjuer i forbindelse med lansering av romanen opptatt av nynorskens status i det moderne Norge.<ref>{{Kilde avis|tittel=«Angrepet av nynorskhater»|avis=Dagsavisen|dato=24.9.2016}}</ref>

Fire år senere feiret Renberg tjuefem år som forfatter med å gi ut en ny roman skrevet på nynorsk. ''Tollak til Ingeborg'' (2020) handler om den gamle og egenrådige stabukken Tollak, en dødssyk mann som har invitert barna han har et anstrengt forhold til, opp til bygda han bor i. Dagens Næringslivs anmelder Ellen Sofie Lauritzen leste denne romanen i forlengelse av ''Du er så lys'', og mente at ''Tollak til Ingeborg'' videreførte noe av den samme tematikken og det samme følelsesregisteret som den forrige nynorskromanen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.boktips.no/skjonnlitteratur/romaner/tore-renberg-tollak-til-ingeborg-anmeldelser/|tittel=Tore Renberg får strålende anmeldelser: – En rasende, ubehagelig og intens roman|besøksdato=2022-12-13|dato=2020-09-03|språk=nb-NO|verk=Boktips}}</ref> VGs anmelder trakk frem temaer som mannsrolle, følelser og vold i sin anmeldelse, og beskrev boka som et «mannsportrett utenom det vanlige, der vold og ømhet balanserer hårfint på det rustne sagbladet.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/dOo1pq|tittel=Herre jemini, Tore! Bokanmeldelse: Tore Renberg: «Tollak til Ingeborg»|besøksdato=2022-12-13|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

Romanen består av Tollaks indre monolog henvendt til Ingeborg, og han forteller i et særegent lynne om sine kvaler med alkohol, bygderykter og en hemmelighet han har holdt skjult for sine barn. Gjennom dette indre portrettet av en mann som ikke passer inn i sin tid, tematiserer romanen også menneskene som faller fra i den moderne tilværelsens stadige raskere utvikling. Tollak ble av Renberg beskrevet som en ensom og rasende mann, og i et intervju sa forfatteren at «forbindelsen mellom ham [Tollak] og samfunnet er brutt. Fiendskap er alt som er igjen.»<ref>{{Kilde www|url=https://klassekampen.no/utgave/2021-12-28/opploftelse|tittel=OPPLØFTELSE|besøksdato=2022-12-13|språk=nb|verk=klassekampen.no}}</ref> ''Tollak til Ingeborg'' har en modernitets- og samtidskritisk tone, et aspekt Renberg selv har kommentert.<ref>{{Kilde www|url=https://klassekampen.no/utgave/2021-12-28/opploftelse|tittel=OPPLØFTELSE|besøksdato=2022-12-13|språk=nb|verk=klassekampen.no}}</ref> Vidar Kvalshaug trakk linjer til romanforfattere som Bergsveinn Birgisson og Cormac McCarthy,<ref>{{Kilde www|url=https://bok365.no/artikkel/eg-trur-eg-elskar-deg-din-jaevel/|tittel=Hei du, eg elskar deg, din jævel!|besøksdato=2022-12-13|dato=2020-09-30|fornavn=Vidar|etternavn=Kvalshaug|fornavn2=Vidar|etternavn2=Kvalshaug|språk=nb-NO|verk=BOK365.no}}</ref> mens Renberg selv omtalte Tarjei Vesaas som en sentral inspirasjonskilde.<ref>{{Kilde www|url=https://klassekampen.no/utgave/2021-12-28/opploftelse|tittel=OPPLØFTELSE|besøksdato=2022-12-13|språk=nb|verk=klassekampen.no}}</ref>

I tillegg til å bli godt tatt imot av anmelderne, ble også romanen premiert med Bokhandlerprisen for 2020, som første bok på nynorsk siden Tarjei Vesaas' ''Bruene''. Enn så lenge har det ikke kommet flere romaner på nynorsk fra Renberg, men han har i et intervju uttalt at ''Tollak til Ingeborg'' ikke blir den siste.<ref>{{Kilde www|url=https://www.trollheimsporten.no/kultur-surnadal-kulturhus-surnadalsnytt/refleksjonar-over-eit-forfattarliv/169499|tittel=Refleksjonar over eit forfattarliv|besøksdato=2022-12-13|dato=2022-02-02|fornavn=Gunhild|etternavn=Hyldbakk|språk=nb-no|verk=www.trollheimsporten.no}}</ref>

=== ''Ingen tid å miste'' (2019) ===
Mellom de to nynorskbøkene ga Renberg ut romanen ''Ingen tid å miste'' (2019). Den handler om Edel, som i likhet med flere av forfatterens øvrige hovedpersoner er en energisk sjel som plutselig befinner seg ved et veiskille. I en alder av 84 år har hun nettopp mistet sin mann, og står nå ansikt til ansikt med alderdommens kroppslige og eksistensielle problemer. For å komme nærmere sin innadvendte datter, bestemmer hun seg for å møte henne én dag hver uke – en idé som Renberg fikk fra sin mor og mormors ukentlige møter, opplyser han i romanens etterord.

At det finnes en åre av sorg over en tapt verden også i denne boken, ble blant annet løftet frem av Sigmund Jensen i Stavanger Aftenblad under overskriften «Alt var bedre før».<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/kultur/i/zGQx29/alt-var-bedre-foer|tittel=Alt var bedre før|besøksdato=2022-12-13|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no}}</ref> Flere av anmelderne stilte seg positive til romanen, og VGs anmelder skrev blant annet at «Tore Renberg skriver gripende og nærgående om et mor-datter-forhold».<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/lAlJp7|tittel=Renberg imponerer! Bokanmeldelse: Tore Renberg: «Ingen tid å miste»|besøksdato=2022-12-13|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Han beskrev også romanen som en utforskning av hvordan minner og fortiden påvirker menneskers liv. Stilistisk ble boka omtalt som både lett og alvorstung, og morsom og sår.<ref>{{Kilde www|url=https://cappelendamm.no/_ingen-tid-a-miste-tore-renberg-9788202639181|tittel=Ingen tid å miste|besøksdato=2022-12-13|dato=2019|språk=nb-NO|verk=Cappelendamm}}</ref>

Mens både ''Du er så lys'' og ''Tollak til Ingeborg'' tematiserer mannsrollen, er det i større grad en kvinnelig erfaring som legges under lupen i ''Ingen tid å miste.'' I et intervju kommenterte Renberg selv at «vanlegvis pleier mine karakterar av den typen å vere menn». Han lot seg inspirere av sin avdøde mormor i konstruksjonen av Edel, og i arbeidet med romanen leste Renberg de 107 brevene han gjennom årene hadde fått av henne. Dette kan ses i sammenheng med at han i forbindelse med utgivelsen, uttrykte det som romanens oppgave å løfte frem de livshistoriene som ikke kommer til uttrykk andre steder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vl.no/kultur/2019/08/24/kva-for-nokre-store-og-sma-hendingar-er-eit-liv/|tittel=Tore Renberg hadde 107 brev frå mormor på loftet. Ut av dei vaks ein roman fram.|besøksdato=2022-12-13|språk=no|verk=Vårt Land}}</ref>

=== Sakprosa ===
Våren 2009 holdt Renberg en serie foredrag på Litteraturhuset i Oslo, som gikk under navnet ''Tore con amore''. ''Con amore'' er et begrep fra musikken som betyr å fremføre noe med innlevelse og kjærlighet heller enn teknisk perfeksjon, og foredragene var en entusiastisk feiring av litteraturen med utgangspunkt i tre forfatterskap Renberg setter høyt: franske Honoré de Balzac, svenske Selma Lagerlöf og islandske Halldór Laxness. Foredragene resulterte i essayboka ''På fest hos litteraturen'', som ble publisert i 2012.

I innledningen til boka tar Renberg utgangspunkt i det han oppfatter som gjentakende påstander om at romanen er død eller døende – noe en ung Renberg hørte alt som litteraturinteressert 18-åring, og som han mener ble aktualisert i debatten som fulgte Karl Ove Knausgårds ''Min Kamp''. Foruten å fremføre et forsvar for romanformens vitalitet, uttrykker Renberg i forordet en skepsis mot en avantgardistisk tendens i litteraturfeltet. Denne tendensen gjør seg ifølge forfatteren uttrykk gjennom en «nærmest programmatisk forestilling [...] om at god kunst er lik motstand og friksjon og må omtales i samme iltre åndedrag». Renberg tar heller til orde for en entusiastisk og innlevende tekning om og kritikk av litteratur, hvor det sentrale er «å falle for litteraturen og la seg berike».<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/1028503317|tittel=På fest hos litteraturen|etternavn=Renberg|fornavn=Tore|dato=2012|utgiver=Oktober|isbn=978-82-495-1048-1|utgivelsessted=Oslo|oclc=1028503317}}</ref>

Denne kritikken mot avantgarden, modernismen og den teoritunge litteraturkritkken gjenspeiles i utvalget av forfatterskap, ved at han særlig skriver om tre forfatterskap som står innenfor den realistiske tradisjonen. Knut Hoem i NRK mente blant annet at Renberg «gjenoppdager den litterære realismen»,<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/pa-fest-hos-litteraturen-1.8273581|tittel=På fest hos litteraturen|besøksdato=2022-12-13|dato=2012-08-08|fornavn=Knut|etternavn=Hoem|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> og ord som «inspirerende» og «engasjerende» ble brukt av anmelderne. Dagsavisens Gerd Stava Sandve beskrev boka som «morsom og muntlig»,<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/kultur/boker/2012/07/25/boker-som-handler-om-boker/|tittel=Bøker som handler om bøker|besøksdato=2022-12-13|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref> og forsto essayene som et oppgjør med 90-tallets litteraturvitenskap. ''På fest hos litteraturen'' kan slik ses i sammenheng med debatten som fulgte Bernhard Ellefsens anmeldelse av ''Angrep fra alle kanter'', men også Renbergs uttalelser om egen motivasjon for å være romanforfatter og litteraturens verdi.

=== Barnebøker ===
Samme år som andreboken ''Matriarkat'' kom Renbergs første barnebok ''Sinus i Sinus'' (1996). Boka er illustrert av [[Per Dybvig]], og ble den første i et samarbeid som siden har omfattet ''Sinus i blinde'' (1997) og ''Trillefolket'' (2002). Renberg har senere samarbeidet med [[Kim Hiorthøy]] om barnebøkene om Hando og Kjendo, ''Hando. Kjendo. Søndag'' (1999) og ''Hando. Kjendo. Torsdag'' (2000). Med [[Øyvind Torseter]] har Renberg samarbeidet om flere titler, blant annet om den prisvinnende ''Gi gass, Ine'' (2010).<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3423072952|tittel=Barnebokpriser til Oslo|besøksdato=2021-11-30|dato=2011-03-25|fornavn=KARL ANDREAS|etternavn=KJELSTRUP|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> Boken ''Jenny'' (2016) er illustrert av [[Lene Ask|Lene Ask.]]