Redigerer Tore Hund (avsnitt)

== Resultatet av mangel på korn ==
===«Reis heim igjen, håløyg!»===
Snorre Sturlasson utpensler den kommende konflikten mellom Tore Hund og Olav Haraldsson gjennom en serie opptrappende konflikter<ref>Snorre, Bind 1: side 310, 322, 325, 331, 335-336, Bind 2: 10-15, 26-29, 54, 55, 58, 62, 80, 84, 100-103, 105-108, 112, 131.</ref>

Tore Hunds bror Sigurd på Trondenes holdt tre [[blot]] hvert år, og selv da han tok [[kristendom]]men fortsatte han å holde gjestebud med mye folk ved samme tidspunkt som før. Da Sigurd døde av sykdom, tok den 18-årige sønnen [[Asbjørn Selsbane|Asbjørn]] opp arven og holder gjestebud som tidligere, inntil kornhøsten slo feil i Hålogaland. Neste år var det like ille, og moren Sigrid ville han skal spare korn og avholde seg fra gjestebud, men det ville ikke sønnen. Han fikk lånt korn, men neste år, [[1022]], var det fortsatt ille, og da kommer det bud fra kong Olav Haraldsson at ingen fikk lov å selge korn til Hålogaland.

Likevel seilte Asbjørn sørover for å kjøpe korn. Han kom til [[Karmsundet|Karmsund]] ved [[Avaldsnes]] hvor [[Tore Sel]] var kongens årmann. Tore Sel møtte Asbjørn og hørte ærendet hans, ville ikke selge ham korn og i stedet advarte eller truer ham: «Reis heim igjen, håløyg! Det blir det beste for deg!»

Asbjørn dro likevel videre sørover inntil han møter onkelen Erling Skjalgsson og la fram ærendet sitt for ham. Erling sa at det ikke ville bli enkelt da kongen hadde nektet alt kornsalg. Asbjørn sa videre at han forsto det slik at Erling ikke var mer fri fra kongen enn at han ikke kunne gjøre hva han vil med kornet sitt. Erling lo og sa: «Dere håløyger kjenner nok mindre til kongens makt enn vi ryger, og du bruker vel lett store ord hjemme». Erling omgikk formelt kongens forbud ved å la trellene selge korn til Asbjørn, ettersom disse ikke sto under lov som andre.

På veg nordover måtte Asbjørn igjen passere Avaldsnes og blir møtt av Tore Sel som kom med mange folk og tok kornet fra håløygen. Til sist tok han det staselige seilet og gir ham et dårlig et i bytte ettersom «det var godt nok når de seiler med tom båt».

Det var en dypt deprimert Asbjørn som seiler tomhendt hjem. Ikke kunne han holde julegilde, og da ville han heller ikke gå i gjestebud til onkelen Tore Hund. Tore Hund synes dårlig om det og lot det høre at gutten fryktet «en Sel-Tore på hver holme». Den ydmykelsen kunne ikke Asbjørn leve med, og da våren kom, seiler han igjen sørover.

=== Rygekongen velger side ===
På Avaldsnes er kong Olav på besøk, og han spør Tore Sel om hvordan håløygene tok tapet av kornet. Tore Sel svarer at det likte de dårlig, men da han tok seilet, begynte Asbjørn å gråte. Dette hører Asbjørn og styrter inn i stua med hevet sverd og slår hodet av årmannen slik at det faller av foran kongen. Olav Haraldsson blir rasende og får Asbjørn satt i lenker.

Da griper Erling Skjalgsson inn, og med seg har han så mye som 1500 mann. Han ber kongen dømme straff så lenge gutten ''ikke'' må bøte med livet eller fare fra landet. Dette er første gang Erling Skjalgsson, rygekongen, går i direkte opposisjon mot kong Olav som rasende blir nødt til å bøye av. Kong Olav dømmer Asbjørn til å overta Tore Sels plass som årmann. Asbjørn aksepterer, men vil gjerne hjem til Trondenes først. Kongen går nødigst med på det. Snorre slår deretter fast at uvennskapet mellom Erling og Olav vokste etter dette.

Vel hjemme kommer Tore Hund og råder Asbjørn om å ikke gå i kongens tjeneste, og til gjengjeld skal ætten og frender støtte ham mot kongens uvennskap: «Forrige gang du seilte sør i landet, ble det til stor skam, men det stod da til å rette på. Men denne ferden blir til skam for både deg sjøl og frendene dine, om det skal bli til det at du blir kongens trell og jamngod med slik en usling som denne Tore Sel!» Asbjørn gjør som Tore Hund råder.

=== Mordet på Asbjørn ===
[[Fil:Olav den helliges saga - Tore Hund Selshevner - H. Egedius.jpg|thumb|right|200px|Tore Hund får spydet av mor Sigrid.]]
[[Fil:Olav den helliges saga - Karle - H. Egedius.jpg|thumb|200px|Tore Hund dreper [[Karle]].]]
[[Fil:Olav den helliges saga-Finn Arnesson Tore Hund-G. Munthe.jpg|thumb|200 px|[[Finn Arnesson]] krever at Tore Hund betaler drapsboten. Tegning av [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]].]]
I [[1024]] tok kong Olav halve sysselen i Hålogaland fra Hårek på Tjøtta og gav den til [[Åsmund Grankjellson]] som gikk i forbund med to brødre på [[Langøya (Vesterålen)|Langøya]] i [[Vesterålen]], [[Gunnstein på Langøya|Gunnstein]] og [[Karle på Langøya|Karle]], som begge ville innynde seg hos kongen.<ref>Snorre gir hentydninger slik at det kan oppfattes som om Åsmund og Karle hadde et homoseksuelt forhold: «Åsmund og Karle delte seng, og de var kjære venner.» ''Olav den helliges saga'', side 335.</ref>

Da Åsmund hørte at Asbjørn Selsbane hadde seilt til stevnet ved [[Vágar i Hålogaland|Vågan]], dro han ut sammen med Karle for å møte ham på heimvegen. De gjenkjenner Asbjørn på hans [[blå]] kjortel ved roret, og da skipene passerer hverandre i et sund, sa Åsmund at han skulle få farget den kjortelen [[rød]]. Han kastet et [[spyd]] etter Asbjørn, traff ham midt i livet og naglet ham fast til tofta. Skipet fraktet Asbjørn tilbake til Trondenes som lik.

Mor Sigrid sendte bud på Tore Hund til gravøl. Da folket skulle ta avskjed, gav hun hver og en rike gaver, og til sist tok hun farvel med Tore Hund ved å rekke ham et spyd og sa så:

«Her er det spydet som stod igjennom Asbjørn, sønn min, og det er blod på det ennå, så det blir lettere for deg å huske hvordan det høver i det såret du så på Asbjørn, din brorsønn. Om du vil gjøre et karstykke nå, så lot du dette spydet gå ut av hendene slik at det kom til å stå i brystet på Olav Digre. Og det sier jeg, du skal være hver manns [[niding]] om du ikke hevner Asbjørn.»

I Snorres levende skildring var Tore Hund så rasende at han ikke klarte å slippe spydet eller si et ord, og folk måtte støtte ham slik at han ikke gikk rett på sjøen.

=== En fatal ferd til Bjarmeland ===
Våren [[1026]] sendte kong Olav Haraldsson sin [[hirdmann]] Karle fra Langøya på Bjarmelandsferd. Gunnstein ble også med. Avtalen var at kongen skulle ha halvparten av hva de fikk inn. Da Tore Hund hørte dette, dro han med, men i eget skip og sa at de skulle dele likt. Brødrene var lite lystne når de så størrelsen på Tores skip og antall menn ombord, men de ble med. Stemningen var dog spent mellom partene, men utbyttet de fikk var rikt.

Da Tore Hund ville dele utbyttet, var brødrene uvillige. Da kjører Tore Hund spydet sitt tvers gjennom Karle, og i henhold til Snorre med følgende replikk: «Her skal du få kjenne en bjarkøying, Karle!»

Gunnstein fikk med seg liket av broren og satte til havs. Tore Hund fulgte etter, og halte innpå inntil Gunnstein seilte skipet sitt i fjæresteinene og stakk av til lands. Tore Hund tok alt godset på det etterlatte skipet og senket det i havet med stein.

Gunnstein kom seg etter hvert sørover og fortalte kongen om Bjarmelandsferden.

=== Tore Hund må betale bot ===
Våren [[1027]] bød kong Olav [[leidang]] langs hele landet for å møte kong [[Knut II av Danmark|Knut den mektige]]. Kalv Arnessons bror, [[Finn Arnesson]], ble sendt nord til Hålogaland for å organisere leidangshæren. I Vågan skulle hæren samles, og Tore Hund kom med det store langskipet sitt med plass til 80 mann. Da Finn møtte Tore Hund på tinget, tok han straks opp drapet på Karle og krevde på kongens vegne en bot på 30 merker gull.

Tore Hund verget seg med at boten var stor, og at han iallfall måtte ha tid på seg til å samle penger. Finn satte spydodden mot brystet til Tore og krevde at boten skulle betales på stedet. Tore Hund tok da til å låne penger av kjenninger og fikk litt her og litt der, litt [[sølv]] og litt [[gull]], og imens gikk tiden og folk forlot stedet. Finn oppdaget at det ble lite med folk rundt ham, og han tok det som Tore Hund hadde skrapet sammen, kanskje en tredjedel, og sa at resten måtte betales direkte til kongen. Så dro han hastig sørover etter hæren.

Tore Hund klargjorde sitt eget skip og seilte ut gjennom [[Vestfjorden (Nordland)|Vestfjorden]]. Lengre sør seilte han klar av Norge, krysset [[Nordsjøen]] til [[England]] og til kong Knut.

=== Tore Hund i kong Knuts tjeneste ===
Våren [[1027]] seilte kong Olav sørover med hæren og herjet i [[Danmark]] mens svenskekongen [[Anund Jakob]] herjet i [[Skåne]]. Kong Knut samlet hæren i England og seilte østover. Med seg hadde han nordmennene [[Håkon Eiriksson]], Erling Skjalgsson og Tore Hund. Hårek på Tjøtta var derimot i kong Olavs hær. Kong Knut la seg med hæren i [[Øresund]], og da gikk kong Olav og hæren i land og etterlot skipene sine, dog ikke Hårek som ikke ville oppgi skipet sitt. Etterpå klarte han å lure seg forbi danskekongens flåte og seile nordover til [[Tjøtta]].

I [[1028]] seilte kong Knut til Nidaros sammen med Tore Hund, og i Trøndelag ble danskekongen lyst til Norges konge. Både Tore Hund som Hårek på Tjøtta ble gjort til kongens lendmann, fikk finnskatten og rike gaver.

Både [[1029]] og [[1030]] var Tore Hund på finneferd nord for Hålogaland. Etter sigende skal han ha kjøpt tolv skinnkofter av finnene som var så sterke at jern ikke beit på dem. Når det kommer ord om at Olav Haraldsson var på veg tilbake til Norge østfra, byr Tore Hund ut leidang i Hålogaland og seiler sørover.