Redigerer Tomme (avsnitt)

=== Skandinaviske tommer ===
Den eldste tommen vi kjenner til fra Skandinavia, var fra tidelingstiden ([[900-tallet]]) og utgjorde 1/20 [[alen]] (såkalt ''[[tommelalen]]'') eller 1/10 [[Fot (måleenhet)|fot]] og var ca. 2,37 cm lang. Da [[stikke]]r kom i bruk omkring år 1100, ble tommen 1/24 av denne. Til å begynne med ca. 2,30 cm, men gradvis økende i lengde til snaut 2,64 cm omkring år 1541, da [[sjællandsk alen]] ble innført i [[Danmark-Norge]]. Da [[fotsystemet]] ble introdusert i 1683, basert på den [[Danmark|danske]] [[astronom]]en [[Ole Christensen Rømer]]s beregninger av [[rhinsk fot|rhinske fot]], ble tommen snaut 2,62 cm lang. På grunn av feil i Rømers opprinnelige beregninger av rhinske fot ble imidlertid foten fra 10. januar 1698 justert fra 31,402 til 31,38535 cm, og tommen tilsvarende redusert. Denne lengden holdt seg slik til 1820, da foten ved forordning ble satt til 31,375 cm og tommen dermed ble 2,6145833 cm i Danmark. Forordningen ble imidlertid opphevet i 1834 og fot og tomme justert til henholdsvis 31,385 og 2,6154166 cm. Dette tilsvarte en decimaltomme på 3,1385 cm. I Norge ble foten ved lov av 1824 justert til 31,375, og tommen ble da nøyaktig 2,6145833 cm. Som decimaltomme ble den 3,1375 cm.

Danske og norske tommer var stort sett like fra [[1500-tallet]] og fram til metersystemet ble innført. Det kan imidlertid ha vært lokale forskjeller i begge land. Den svenske tommen har i all hovedsak utgjort ca. 0,94607 av norske og danske tommer, men også i Sverige kan det ha vært lokale forskjeller. Mot slutten av 1800-tallet var den svenske tommen lik 2,4742 cm, mens decimaltommen ble 2,96904 cm.

Selv om de tre skandinaviske landene sluttet seg til meterkonvensjonen i 1875, holdt de gamle benevnelsene seg i brukt til langt inn på 1900-tallet. [[Trelast]] er et klassisk eksempel på en industri som har brukt tommer som måleenhet like opp til våre dager. Tømmeret blir fremdeles skåret etter tommedimensjoner, men avrundet til nærmeste praktiske mm-mål, 25 mm. 

Navnet tomme er ikke lenger offisielt brukt i [[trelasthandel]]en, men med utgangspunkt i en slik «metrisk tomme» blir bord av ulike dimensjoner som oppstår ved videre bearbeidelse av [[skurlast]] kalt f.eks. et 1<nowiki>''</nowiki> bord, enten det er skurlast (25 mm), [[justert skurlast]] (23 mm) eller [[høvellast]] (21 mm). Selv den dag i dag er det ikke uvanlig å betegne trelast og [[spiker]] (trådstift) i tommer i dagligtale.

[[England]] var tradisjonelt det største eksportmarkedet for norsk trelast, og da var det praktisk at den britiske tommen er litt under 1 mm kortere enn den norske. Bord som var skåret etter norske tommemål ville da etter tørking få omtrent de samme målene i engelske tommer.