Redigerer Tollerodden (avsnitt)

=== Eiere og ombygninger ===
[[Iver Lauritzen Lym]] var toller i 1669. Bygningen ble trolig reist i 1670.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.vestfoldblad.no/nor/Samfunn/Aktuelt/En-reise-i-stilhistorien|tittel=En reise i stilhistorien|besøksdato=2021-12-28|dato=2012-08-17|verk=web.archive.org|forlag=Vestfold Blad|arkiv-dato=2014-05-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140505175720/http://www.vestfoldblad.no/nor/Samfunn/Aktuelt/En-reise-i-stilhistorien|url-status=unfit}}</ref> Fra 1673 til 1685 besatt [[Johannes de Rohde]] embetet. Fra 1686 til 1789 var Tollerodden eid av fire tollere på rad: [[Torben Grønvold]], [[Arnt Kierulf]], [[Claus Hartvig Bisgaard]] og [[Carl Fredrik Gether]]. Tolleren Arnt Kierulf var en fargerik personlighet som i 1730-årene ble arrestert for underslag av tollkassen.

Huset hadde gjennomgående midtgang og er antakelig Norges eldste gjenværende midtgangsbygning. Anleggets form var svært moderne i 1600-årene, og ble kalt ”italiensk stil”. I 1670-årene dukker de første midtgangsplanene opp i norske byer som Christiania, Trondhjem – og Larvik. Bare få år tidligere fullførte den franske arkitekten [[Louis Le Vau|Le Vau]] lystslottet [[Vaux-le-Vicomte]], som ofte regnes som det historiske utgangspunktet for utviklingen av den symmetriske midtgangsplanen. Larvik hadde den gangen en nær forbindelse til tidens strømninger i mer sentrale strøk av Europa. Huset var på 1700-tallet i to fulle etasjer, med høyt [[Valmtak|helvalmet]] tak og to lave sidefløyer omkring et gårdsrom på baksiden. En inngjerdet hage var tilknyttet gårdsrommet. I [[1794]] bygget kjøpmann [[Hans Falkenberg]] huset om til det nåværende utseendet<ref name=":0"/>, med én etasje med halvvalmet tak, sidefløy mot øst og uthus mot vest. Fra 1794 var det de handlende og sjøfarende selv som eide eiendommen «Tollerodden».