Redigerer Tilbakefall (avsnitt)

=== Eksempler på teknikker for å unngå tilbakefall ===
Den subjektive fortolkningen av en feilhandling (som en glipp) påvirker i høy grad hvordan det videre handlingsforløpet arter seg. Nettopp dette kan man benytte seg av når man jobber for forebygging av tilbakefall. Hvis en person som akkurat har tatt den første sigaretten etter røykeslutt tolker hendelsen som et fullt tilbakefall, vil det sannsynligvis bli akkurat det. Med [[Kognitiv adferdsterapi|kognitiv atferdsterapi]] kan man forsøke å endre den indre dialogen man fører med seg selv etter en slik hendelse fra å være kontraproduktiv til å bli konstruktiv. En type [[mestringsrespons]] som enkelte programmer bruker er konstruktiv «selv-prat», som gjør en i stand til å prate seg selv gjennom fristende situasjoner. Hvilken teknikk som har effekt vil variere fra individ til individ, og mange intervensjoner og behandlingsprogram tar hensyn til dette ved å benytte flere teknikker.

==== Nulltoleranseantagelse ====
I enkelte behandlingsprogram for å endre helsereduserende atferd (deriblant [[Anonyme Alkoholikere]]) opererer man med en [[nulltoleranse]]antagelse for å unngå tilbakefall. En slik tilnærming tolererer ikke at det skal skje en eneste glipp, eller at det skal skje tilfelle av den atferden man vil endre. Nulltoleranseantagelsen impliserer videre at om man begår en glipp – sprekker en gang – så er det ingen vei tilbake, man vil falle tilbake til gamle, dårlige [[helsevaner]]. En nulltoleranseholdning kan være virkningsfull i den forstand at holdningen skaper en høyere barriere mot å gjøre en glipp. Å ta den første [[Cocktail|drinken]], [[røyk]]en eller spise den første [[kake]]n får en høyere terskel enn behandlingsprogrammer som aksepterer at slike glipper kan forekomme. En klar innvending mot bruk av en slik antagelse er at forskning viser at et overveiende flertall før eller siden vil begå en glipp. Om man da har lagt opp strategien i behandlingsprogrammet rundt en nulltoleranseantagelse, mangler man videre strategier og mestringsresponser for hva man skal gjøre videre etter en glipp. Personen som forsøker å slutte vil da ofte få en negativ affekt, føle seg mislykket og motløs, få svekket egen mestringstro og føle at tilbakefallet er et faktum. Videre kan en slik hendelse redusere sjansen for å klare å slutte, eller endre atferden.

Å fokusere bare på en nulltoleranseantagelse hindrer altså personen som forsøker å slutte med en viss atferd i å forberede seg på utfordringen en glipp representerer. En alternativ tilnærming er å gå ut ifra at glipper vil forekomme, men at de ikke trenger å føre til fullt tilbakefall dersom man har tenkt igjennom muligheten for dette, og har forberedt videre mestringsstrategier. En glipp vil da ikke nødvendigvis få personen som forsøker å endre egen [[atferd]] til å føle seg like motløs eller svekke egen mestringstro.

==== Cue elimination ====
Andre metoder kan være «cue elimination», hvor man forsøker å unngå «cues», eller signaler som man vet fremkaller atferden man forsøker å slutte med.<ref>Bouton, M. E. (2000) A learning theory perspective on lapse, relapse, and the maintenance of behavior change,in ''Health Psychology, 18'', 364-368</ref> Dersom eksempelvis en overvektig person identifiserer det å gå forbi et bakeri hvor lukten av nybakte boller fungerer som en slik «cue» eller signal for overspising, kan «cue elimination» bestå i å unngå å gå forbi bakeri når det er mulig. I denne sammenheng snakker man også om å rekonstuere [[miljø]]et rundt en, som for eksempel å fjerne alle askebegre i huset dersom synet av askebegre fremkaller lysten til å ta en røyk.

==== Eksponering og mestring ====
Imidlertid er ikke alle «cues», eller signal man vet om som vekker [[lyst]] for atferden mulig verken å fjerne eller unngå, og enkelte forebyggingsprogrammer for tilbakefall bruker en metode som går ut på med [[overlegg]] å utsette personer for situasjoner som er sannsynlige å fremkalle gammel, uønsket atferd. Dette for å gi dem øvelse i å bruke egne mestringsstrategier. Tanken er at situasjones makt vil slukkes ut over tid om atferden ikke følger.<ref>[[Alan Marlatt|Marlatt,G. A.]] (1990) Cue exposure and relapse prevention in the treatment of addictive behaviours,in ''Addictive Behaviors 15'', 359-399.</ref> Slik eksponering kan videre minske positive forventninger [[Assosiasjon|assosiert]] ved avhengighetsatferden og øke egen følelse av mestringstro.<ref>[[Shelley Taylor|Taylor, Shelley E]] (2008) ''Health Psychology'', 7th Edition, London: McGraw-Hill. ISBN 978-0-07-128360-1 s. 69</ref>