Redigerer Tidsskrift (avsnitt)

== Tidsskrifter i Norge ==
=== Historie ===
Det første norske tidsskriftet antas å være ''Aggerhusiske Acter'' i [[1644]] (et slags utenrikspolitisk skrift), etterfulgt av ''Ridende Mercurius'' i [[1721]], som ble forbudt etter kort tid fordi det var et rent ettertrykk av det danske ''Extraordinaire Relationer''. Først med ''[[Ugentlige Afhandlinger]]'' i [[1760]] og ''[[Trondhiemske Samlinger]]'' [[1761]] startet utviklingen av en ubrutt tidsskrifttradisjon i Norge. I femtiårsperioden 1820-70 kom det om lag femti nye tidsskrifter i Norge, mens det i femtiårsperioden 1870-1920 dukket opp om lag fem hundre. I [[1870]] fantes det 87 norske tidsskrifter. I [[1880]] ble det utgitt 152, og tallet var steget til 314 i [[1900]].<ref>Andersen, Per Thomas: «Samtiden er hundre år», ''Samtiden'' nr 1, 1990</ref>

Tidsskriftene var å regne som en medierevolusjon i samtiden. De minnet mye om det vi i dag kaller [[ukeblad]]er, og kunne etableres uten spesiell tillatelse fra kongen, slik man måtte ha for å starte [[avis]]er. I prinsippet kunne hvem som helst få sine meninger på trykk, og [[Akademisk grad|akademisk utdannelse]] var ikke lenger et kriterium. Tidsskriftene ble derfor møtt med mye kritikk fra eliten og de etablerte [[forfatter]]ne. I [[komedie]]n ''[[Den politiske kannestøper]]'' gjør [[Ludvig Holberg]] narr av vanlige folk som diskuterer politikk.<ref>Norgeshistorie.no, Mona Ringvej: [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1363-en-medierevolusjon-pa-1700-tallet.html «En medierevolusjon på 1700-tallet»]. Hentet 16. des. 2016.</ref>

=== I dag ===
Det finnes et stort antall tidsskrifter i Norge. [[Nasjonalbiblioteket]]s [[database]] over norske aviser og tidsskrifter på [[internett]] inneholder over 2 700 titler, hvorav et par hundre er aviser.