Redigerer Thutmose III (avsnitt)

=== Thutmoses kriger ===
[[Fil:Near East 1400 BCE.png|thumb|Kart over Levanten ca 1400 f.Kr. som viser kongeriket Mitanni ved dets største utbredelse.]]
[[Fil:Bronze knife blade inscribed with cartouche of Thutmose III, "Beloved of Min of Koptos". 18th Dynasty. Probably foundation deposit no.1, Temple of Min, Koptos, Egypt. Petrie Museum.jpg|thumb|Knivblad i bronse med inskripsjonen av kartusjen til Thutmose III, «Elsket av Min av Koptos». Tempelet til Min, Koptos, Egypt. Petrie Museum]]
[[Fil:Thutmose III at Karnak.jpg|thumb|Thutmose III beseirer sine fiender. Relieff på sjuende pylon i [[Karnak]].]]

Thutmose III er blitt framstilt som et militært geni av mange senere omtaler, og svulstig omtalt som Egypts [[Napoléon Bonaparte]], og som i motsetning til sistnevnte, tapte Thutmose aldri et slag.<ref name="discoveringegypt"/> Hun utførte nær et tjuetalls militære kampanje i løpet av tjue år. Han var en aktiv ekspansjonistisk hersker, og fremmet som Egypts største erobrer.<ref> Breasted (1914), s. 85</ref> Det er nedtegnet at han erobret 350 byer i løpet av sin regjeringstid og erobret det mest av Midtøsten fra elven [[Eufrat]] i nord til [[Nubia]] i sør i løpet av 17 kjente militære kampanjer. Han var den første farao etter [[Thutmose I]] som krysset Eufrat under sin krig mot Mitanni, en [[hurrittisk]]talende stat i nordlige Syria og sørøstlige [[Anatolia]]. Samtidens kilder i Egypt snakket om at landet behersket verden «til dens ytterste kanter», men det var ikke tilfelle. Egypt ble en stormakt og albuet seg til en maktposisjon i det østlige middelhavsområdet, men området utenfor Nildalen var aldri helt dominert. De store og små bystatene i Palestina var overvåket, men Egypt klarte aldri å beholde kontrollen over Syria. Likevel kan man si at landet tok en [[Imperialisme|imperialistisk]] utbytting av råvarene og tok kontroll over handelsveiene.<ref>Schultz (2007), s. 143</ref>

Nedtegnelsene om hans militære kampanjer ble transkribert på veggene av tempelet til [[Amon]] ved Karnak og siden samlet av den tyske forskeren [[Kurt Heinrich Sethe]] i verket ''Urkunden der 18. Dynastie''. Thutmose framstår som Egypts fremste krigerkonge som omformet Egypt til en internasjonal supermakt ved å skape et rike som strakte seg fra de asiatiske regioner i sørlige Syria og Kanaan i øst til Nubia i sør.<ref> O'Connor, David & Cline, Eric H. (2006): [https://www.press.umich.edu/pdf/0472114670-fm.pdf ''Thutmose III: A New Biography''] (PDF), forordet, s. v-vi</ref> I de fleste av hans kriger ble hans fiender beseiret by etter by inntil de var fullstendig underkastet. Den foretrukne taktikken var å undertrykke en langt svakere by eller bystat en etter en, ta bit for bit fra fienden inntil fullstendig herredømme var oppnådd.

Mye er kjent om krigerkongen Thutmose, ikke bare grunnet hans militære prestasjoner, men også ettersom hans kongelige skriver og general Thanuny skrev om hans erobringer og styre. Thutmose greide å erobre et stor antall byer og landområder ikke minst ved en revolusjon og forbedringer av militære våpen. Da [[hyksos]]folket invaderte og undertrykket nordlige Egypt var det med mer avanserte våpen enn hva egypterne rådde over, slik som hestetrukne stridsvogner. Inntil egypterne selv lærte seg å bruke slike våpen hadde de lite å stille opp mot hyksosfolkets militærapparat. Thutmose møtte liten motstand mot naborikene, noe som gjorde at han kunne ekspandere sitt rike raskt, også for at han selv sørget for å angripe langt svakere motstandere. Hans hær fraktet også båter over tørt land. Inskripsjonene på den indre veggen av det store kammeret i Amons tempel ved Karnak har gitt en detaljert og den mest omfattende redegjørelse av oldtidens egyptiske kriger.<ref name="ancient"/>

==== Første kampanje ====
Da Hatshepsut døde den tiende dagen på den sjette måneden av Thutmoses (formelt) 21. regjeringsår, i henhold til informasjonen til en enkel stele fra Armant, fikk Thutmose III etterretning at kongen av bystaten [[Kadesj]] (i dagens Syria) hadde avansert med sin hær mot [[Megiddo]],<ref> Redford (1992), s. 156.</ref> samlet Thutmose III og marsjerte ut av Egypt og nordover. Han passert grensefestningen [[Tjaru]] (Sile) mellom Egypt og Kanaan den tjuefemte dagen av åttende måned.

Thutmose marsjerte sine tropper gjennom kystsletten så langt som [[Yavne|Jamnia]], deretter innlands til Yehem, en liten by i nærheten av Megiddo, som han nådde midten av den niende måneden det samme året.<ref name="Steindorff&Seele_53"> Steindorff & Seele (1942), s. 53.</ref> Det påfølgende [[slaget ved Megiddo]] var antagelig det største slaget som Thutmose utkjempet i samtlige av sine kriger. En fjellrygg som stakk innover fra [[Karmelberget]] sto mellom Thutmose og Megiddo, og han hadde tre mulige veier å ta.<ref name="Redford_157"> Redford (1992), s. 157.</ref> Den nordlige veien og den sørlige veien gikk begge rundt fjellet, men ble bedømt av hans krigsråd å være de tryggeste, men Thutmose i sin store tapperhet (ifølge hans eget selvskryt i egyptiske inskripsjoner) anklaget rådet for feighet og besluttet å ta den farlige veien<ref name="Steindorff&Seele_54"> Steindorff & Seele (1942), s. 54.</ref> gjennom fjellpasset Aruna (Wadi Ara), som han påsto var akkurat bredt nok til at hæren kunne passere «hester etter hest og mann etter mann.»<ref name="Steindorff&Seele_53"/>

Til tross for det skrytende preget i Thutmoses annaler, eksisterer faktisk dette fjellpasset, men er ikke så trangt som Thutmose indikerer.<ref> Gardiner (1964), s. 192.</ref> Det var uansett vellykket som strategisk bevegelse da hæren kom ut på den andre siden sto de på Esdraelonsletten, direkte mot bakenden av den kanaanittiske hæren og Megiddo.<ref name="Redford_157"/> Av en eller annen årsak gikk ikke den kanaanittiske hæren straks til angrep da den egyptiske hæren kom ut av passet,<ref name="Steindorff&Seele_53"/> og isteden kunne Thutmose på avgjørende vis omringe fiendens styrker.<ref name="Redford_157"/> Det var vanskelig å bestemme størrelsen på de to styrkene, men som forskeren Donald B. Redford har foreslått kan den tiden som det tok å forflytte en hær gjennom passet benyttes for å bestemme størrelsen på den egyptiske hæren, og om antallet sauer og geiter som ble fanget kan antyde størrelsen på den kanaanittiske hæren, var antagelig begge hærene på rundt 10 000 menn.<ref>Redford (2003), s. 197.</ref> Med tanke på ressurser mener forskerne at den egyptiske hæren likevel var den mest tallrike. I henhold til Thutmoses inskripsjoner ved Karnak skjedde slaget på «år 23, I Shemu [dag] 21, den nøyaktige dagen for festivalen for den nye måne»,<ref> ''Urkunden der 18. Dynastie'', 657.2</ref> en månedato. Denne tilsvarer 9. mai 1457 f.Kr. basert på Thutmoses overtagelse av tronen i 1479 f.Kr. 

Etter at egypterne seiret i slaget, benyttet soldatene tid til å plyndre fienden, og fienden kunne derfor rømme til Megiddo<ref name="Steindorff&Seele_55"> Steindorff & Seele (1942), s. 55.</ref> Thutmose ble tvunget til å beleire byen, men til sist greide han å erobre den etter en beleiring på sju eller åtte måneder.<ref name="Steindorff&Seele_55"/> En beregning har kommet fram til at 8 300 av fienden ble drept og rundt 3 400 ble tatt til fange. Selv skal egypterne ha mistet omtrent halvparten.<ref> Nelson, Harold Hayden (1913): [https://books.google.com/books?id=XsV-AAAAIAAJ&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false ''The Battle of Megiddo''], University of Chicago Press, s. 53; se også Keegan, John (1993): ''The History of Warfare''. Key Porter Books. ISBN 1-55013-289-X.</ref> Denne krigen endret drastisk den politiske situasjonen i Midtøsten. Ved å underlegge seg festningsbyen Megiddo fikk Thutmose kontroll over hele nordlige Kanaan, og syriske fyrster ble tvunget til å sende tributter og sine egne sønn som gisler til Egypt.<ref name="Steindorff&Seele_56"> Steindorff & Seele (1942), s. 565.</ref> Fra andre siden av Eufrat sendte [[Assyria|assyriske]], [[Kassitter|babylonske]] og [[Hettittene|hettittiske]] konger gaver til Thutmose, noe han selv hevdet å være «tributter» i sine inskripsjoner på veggene i Karnak.<ref> Gardiner (1964), s. 193.</ref> Det eneste merkbare fraværet er [[Mitanni]] som kom til å bære byrden av de påfølgende egyptiske krigføringene i Levanten.

==== Kampanjer i Kanaan og Syria ====
Thutmoses andre, tredje og fjerde militære kampanjer synes ikke å ha vært mer enn å samle inn tributter i Syria og Kanaan.<ref name="Grimal_214"> Grimal (1988), s. 214.</ref> Tradisjonelt har materialet direkte etter teksten for første kampanje blitt tolket som å være andre kampanje.<ref name="Redford_53"> Redford (2003), s. 53.</ref> Denne teksten nedtegner tributt fra området som egypterne kalte Retjenu (omtrentlig tilsvarende som Kanaan) og det var omtrent på den samme tiden som Assyria betalte en andre «tributt» til Thutmose.<ref> Breasted (1906), s. 191.</ref> Det er sannsynlig at disse tekstene kom fra Thutmoses 40. regjeringsår eller senere, og således har ingenting å gjøre med andre kampanje. Om det er tilfellet er det ingen nedtegnelser fra denne kampanjen som har blitt funnet.<ref name="Redford_53"/>  Thutmoses tredje kampanje ble ikke betraktet som betydningsfullt nok til å bli omtalt på den ellers omfattende veggen i Karnak. En undersøkelse ble gjort av dyr og planter han fant i Kanaan, som ble illustrert på veggene i et særskilt rom i Karnak.<ref>Breasted (1906), s. 192.</ref> Denne undersøkelsen er datert til Thutmoses 25. regjeringsår.<ref>Redford (2003), s. 213.</ref> Det er ingen tekster fra hans fjerde kampanje,<ref> Breasted (1906), s. 193.</ref> men ved et tidspunkt ble en festning bygget i nedre Libanon og tømmer ble hogd ned for å bygge prosesjonsbåt, og dette er antagelig innenfor denne tidsrammen.<ref>Redford (2003), s. 214.</ref>

==== Erobringen av Syria ====
[[Fil:ThutmosesIII-AnnalsOfThutmosesIII-Karnak.png|thumb|Annalene til Tuthmoses III iKarnak som framstiller ham stående foran ofringer som ble gitt til ham etter hans utenlandske kampanje.]]

Thutmoses femte, sjette og sjuende kampanjer var rettet mot [[Fønikia|fønikiske]] byer i Syria og mot [[Kadesj]] ved elven [[Orontes]]. I Thutmoses 28. regjeringsår begynte hans femte militære kampanje hvor han først erobret en ukjent by (navnet falt i en [[lakune]]) som hadde blitt befestet av den syriske bystaten [[Tunip]].<ref> Breasted (1906), s. 195.</ref> Deretter forflyttet hans innover landet og erobret byen og området rundt Ardata;<ref name="Redford_217"> Redford (2003), s. 217</ref> byen ble plyndret og kornmarkene brent. I motsetning til tidligere plyndringsangrep, befestet Thutmose III med en garnison området kjent Djahy og som muligens er kun en referanse til sørlige Syria.<ref name="Grimal_214"/> Det gjorde det mulig å sende skip med tropper og forsyninger mellom Syria og Egypt.<ref name="Redford_217"/> Selv om det ikke finnes direkte bevis for, det er av denne grunn at en del forskere har antatt at Thutmoses sjette kampanje, i hans trettende år, begynte med å transportere tropper direkte til Byblos med skip, og omgikk Kanaan helt og holdent.<ref name="Redford_217"/> 

Etter at troppene ankom Syria fortsatte de inn i den nordlige delen av [[Jordan (elv)|Jordandalen]] og deretter videre nordover og herjet landområdene til Kardesj.<ref name="Redford_218"> Redford (2003), s. 218</ref> Etter å ha vendt mot vest igjen, tok Thutmose Simyra (Tell Kazel) og slo ned et opprør i Ardata.<ref name="Grimal_215"> Grimal (1988), s. 215.</ref> For å forhindre nye opprør tok Thutmose gisler fra byene i Syria. De syriske byene var styrt av et lite antall adelige som var alliert med Mitanni. Ved å sikre seg nøkkelmedlemmer av disse familiene og holde dem i varetekt i Egypt, minsket tendensen til å gjøre opprør.<ref name="Redford_218"/> Likevel gjorde flere syriske byer opprør på nytt i hans 31. år og vendte tilbake til Syria i sin sjuende kampanje, tok havnebyen Ullaza, <ref name="Redford_218"/> mindre fønikiske havner langs kysten.<ref name="Grimal_215"/> Alt overskuddskorn som ble produsert i Syria ble lagret i havnene han nylig hadde erobret og ble benyttet i forsyningene av egyptiske militære og sivile som var tilstede for administrasjonen av Syria.<ref name="Redford_218"/> Det etterlot de syriske byene i fattig tilstand, og med deres økonomi i ruiner, hadde de ikke økonomiske midler til å finansiere et opprør.<ref> Redford (2003), s. 219.</ref>

==== Angrep på Mitanni ====
Etter at Thutmose III hadde tatt kontroll over syriske byer var det opplagte målet for hans åttende kampanje staten [[Mitanni]] i nord. For å komme fram til landet måtte elven Eufrat krysses. Han seilte direkte til [[Byblos]] <ref name="Redford_226"> Redford (2003), s. 226.</ref> og fikk bygget båter som ble fraktet over land, fortsatte med de vanlige angrepene og plyndringene etter hvert som han bevegde seg gjennom det landskapet han allerede hadde tatt.<ref name="Redford_225"> Redford (2003), s. 225.</ref> Han fortsatte videre nordover gjennom det området som tilhørte byene til [[Aleppo]] og [[Karkemisj]]. Eufrat ble raskt krysset med de båtene som var fraktet med og det tok kongen av Mitanni med overraskelse.<ref name="Redford_225"> Redford (2003), s. 225.</ref>

Det synes som om Mitanni ikke forventet noen invasjon og hadde ingen hær klar til å forsvare seg mot egypterne, skjønt deres skip på Eufrat forsøkte å forhindre egypterne å krysse elven.<ref name="Redford_226"/> Thutmose marsjerte uhindret fra by til by og plyndret dem mens den lokale adelen gjemte seg i grotter, slik de egyptiske nedtegnelsene har presentert hendelsene.<ref name="Redford_225"/> I løpet av denne perioden hvor de ikke mæte noen betydelig motstand, satte Thutmose sin andre stele som markerte hans kryssing av Eufrat. Den ble plassert ved siden av den stelen som hans bestefar, [[Thutmose I]], hadde latt reise flere tiår tidligere.<ref name="Redford_225"/> De lokale forsøkte å samle seg til motstand, men det ble raskt feid til side <ref name="Redford_225"/> før Thutmose III vendte tilbake til Syria via området Niye i nærheten av Apamea hvor han etterlignet sin bestefar ved å gå på elefantjakt.<ref name="Grimal_216"> Grimal (1988), s. 216.</ref> Han samlet tributt eller gaver fra utenlandske herskere og reiste tilbake til Egypt i triumf.<ref name="Redford_226"/>

==== Kampanjer i Syria ====
[[Fil:Lateran Obelisk HD.jpg|thumb|Thutmoses ''tekhen waty'', i dag stående i Roma som [[Lateranobelisken]] etter å ha blitt tatt fra Karnak av keiser [[Konstantin den store]] i 326 e.Kr., skjønt han døde før den ble skipet ut av Alexandria. Det var hans sønn, keiser [[Konstantius II]], som fullførte frakten i 357.]]

Thutmose III kom tilbake til Syria for sin niende kampanje i sitt 34. regjeringsår, men det synes at dette bare var et angrep på et område kalt Nukhashshe ([[Nuhašše]]), et område i nordvestlige Syria bosatt av seminomadiske folk.<ref> Redford (2003), s. 81.</ref> Plyndringen som ble nedtegnet er minimal, noe som kan tolkes som et mindre angrep.<ref> Redford (2003), s. 83.</ref> Nedtegnelser fra hans tiende kampanje indikerer langt mer krigføring. Ved hans 35. regjeringsår, hadde kongen av Mitanni samlet en stor hær og møtte den egyptiske hæren ved Aleppo.<ref name="Redford_229"> Redford (2003), s. 229.</ref> Som vanlig for enhver egyptisk farao skrøt Thutmose at han fikk en fullsendig knusende seier. Men dette utsagnet er mistenkelig ved det meget lille krigsbyttet som bla tatt.<ref name="Redford_229"/> Inskripsjonene ved Karnak indikerer at han tok kun 10 krigsfanger.<ref>Redford (2003), s. 84.</ref> kampen kan ha havnet i fastlåst situasjon, <ref name="Redford_229"/> dog mottok han tributt etter kampanjen, noe som kan antyde at slaget likevel hadde positiv effekt for Thutmose.<ref name="Grimal_216"/>

Detaljene for hans neste to kampanjer er ukjente.<ref name="Grimal_216"/> Hans ellevte er antatt å ha skjedd i løpet av hans 36. regjeringsår. Hans tolvte er antatt å ha skjedd i hans 37. år ettersom hans trettende er omtalt i Karnak for å ha skjedd i hans 38. år.<ref name=" Redford_87"> Redford (2003), s. 87.</ref> Deler av listen over tributter for hans tolvte kampanje står umiddelbart før hans trettende begynner, og innholdet nedtegnet, særskilt for jakt på ville dyr og bestemte mineraler av uklar type, kan indikere at det skjedde på steppene rundt Nukhashshe, men det har forblitt ren spekulasjon.<ref> Redford (2003), s. 234.</ref>

I hans trettende kampanje kom Thutmose tilbake til Nukhashshe for en meget mindre kampanje.<ref name=" Redford_87"/> Hans fjortende kampanje, som skjedde i løpet av hans 39. år, ble utkjempet mot shasufolket. Lokaliseringen av denne krigføringen er umulig å fastslå ettersom shasufolket var nomader som kunne forflytte seg fra Libanon i nord til [[Edom]] i sør.<ref> Redford (2003), s. 92.</ref> Etter denne kampanjen har tallene som ble gitt av faraos skrivere alle falt i [[lakune]] (hull i inskripsjonene), og kan kun bli tatt med ved dato. I hans 40. år ble det samlet tributt fra utenlandske herskere, men det er ukjent om det var som følge av en kampanje.<ref> Redford (2003), s. 235.</ref> Hans siste kampanje i Levanten er bedre dokumentert. En gang før hans 42. år synes det som om Mitanni hadde påvirket de store byene i Syria til å gjøre opprør.<ref name=" Redford_238"> Redford (2003), s. 238.</ref> Thutmose forflyttet sin tropper langs land opp langs kysten av Midtøsten og slo ned opprør på Arkasletten (''Arkantu'' i Thutmoses krønike) og forflyttet seg videre til Tunip.<ref name="Redford_238"> Redford (2003), s. 238.</ref> Etter at byen på nytt ble erobret, vendte han seg på nytt mot Kadesj. Han angrep og ødela tre omliggende  garnisoner utstasjonert av Mitanni og vendte tilbake til Egypt i triumf.<ref name="Redford_250"> Redford (2003), s. 250.</ref> Denne seieren var likevel verken fullstendig eller endelig ettersom Kadesj ikke ble erobret,<ref name="Redford_250"/> og Tunip ble ikke alliert eller lojal til ham særlig lenge, og helt sikkert ikke etter at han døde.<ref> Redford (2003), s. 239.</ref>

==== Krig i Nubia ====
Thutmoses siste militære kampanje ble gjennomført i hans 50. regjeringsår. Han angrep [[Nubia]], men dro kun så langt sør som til [[Nilen]]s fjerde [[Nilens katarakter|katarakt]]. Selv om ingen annen farao hadde noen gang trengt så langt med en hær hadde tidligere faraoer bidratt til spre Egypts innflytelse og kultur så langt allerede, og det eldste egyptiske dokument funnet ved [[Gebel Barkal]], rundt 400 km nord for dagens hovedstad [[Khartoum]] i [[Sudan]], er datert til tre år før Thutmoses kampanje.<ref name="Grimal_215"/>