Redigerer Thutmose I (avsnitt)

=== Krigføring ===
[[File:Egypt 1450 BC.svg|thumb|Den største utstrekning av Egypt på 1400-tallet f.Kr.]]
På den tiden da Thutmose ble kronet som ny farao gjorde landet i sør, [[Nubia]], opprør mot egyptisk overherredømme. I henhold til gravbiografien til Ahmose, sønn av Ebana, en soldat i den egyptiske hæren, reiste Thutmose opp [[Nilen]] og kjempet i et slag hvor han, etter sigende, skal personlig ha drept den nubiske konge.<ref name="Steindorff-&-Seele_34"> Steindorff & Seele (1942), s. 34</ref> Etter seieren fikk han liket av den nubiske kongen hengt fra forstavnen av sitt skip før han vendte tilbake til Teben.<ref name="Steindorff-&-Seele_34"/> Etter denne militære kampanjen ledet han en andre ekspedisjon mot Nubia i sitt tredje regjeringsår. Underveis beordret han at kanalen ved første [[Nilens katarakter|katarakt]], som hadde blitt bygd under [[Senusret III]] fra den [[12. egyptiske dynasti|12. dynasti]], til å bli mudret for å lette seiling oppstrøms fra Egypt og til Nubia. Det bidro til å integrere Nubia inn under det egyptiske rike.<ref name=" Steindorff_36"/> Denne ekspedisjonen er omtalt i to adskilte inskripsjoner av kongens sønn Thure.<ref> Oakes, Lorna (2003): ''Pyramids, Temples and Tombs of Ancient Egypt'', Hermes House, s. 207</ref>

I det andre året av Thutmoses styre fikk han reist en stele ved [[Tombos]] som nedtegnet at han bygde en festning på dette stedet, nær tredje katarakt, således utvide den faste tilstedeværelsen av Egypt militære som tidligere hadde stoppet ved Buhen ved andre katarakt.<ref> Breasted (1906), s. 28</ref> Det indikerer at han allerede utkjempet en krig i Syria, således kan hans syriske kampanje bli plassert ved begynnelsen av hans andre regjeringsår.<ref name="Steindorff-&-Seele_35"> Steindorff & Seele (1942), s. 35</ref> Den andre militære kampanjen gikk lengre nord enn noen annen egyptisk hersker noen gang hadde gjort. Selv om den ikke har blitt funnet i moderne tid, satt han tilsynelatende opp en stele da han krysset elven [[Eufrat]].<ref name="Shaw-&-Nicholson_289"> Shaw & Nicholson (1995), s. 289 </ref> I løpet av den krigføringen erklærte de syriske fyrstene troskap og lojalitet til Thutmose, men straks han forlot området sluttet de å betale tributt og befestet sine stillinger mot ytterligere egyptiske angrep.<ref name=" Steindorff_36"/>

Thutmose feiret sine seirer med en elefantjakt i området Niye i nærheten av [[Apamea (Syria)|Apamea]] i Syria.<ref name="Gardiner_179"/> Deretter reiste han tilbake til Egypt med merkelige fortellinger fra Eufrat «hvor invertert vann som fløt motstrøms når det burde flyte nedstrøms.» <ref name=" Steindorff_36"/> Eufrat var den første store elv som egypterne noen gang hadde møtt som strømmet fra nor, som ved nedstrøms på Nilen, til sør, som var oppstrøms på Nilen. Således ble Eufrat kjent i Egypt som ganske enkelt «invertert vann».<ref name=" Steindorff_36"/>

Thutmose måtte møte ytterligere en militær trussel, ytterligere et opprør i Nubia i hans fjerde år.<ref name="Steindorff-&-Seele_35"/> Hans innflytelse og autoritet ble strekt enda lengre sør, påvist ved at en inskripsjon datert til hans tid har blitt funnet så langt sør som Kurgus, som var ved fjerde katarakt.<ref>19°10′N 33°33′E; [http://www.ancientsudan.org/kingship_03_egyptian_rule.htm «Kingship: Egyptian Intrusions»] {{Wayback|url=http://www.ancientsudan.org/kingship_03_egyptian_rule.htm |date=20150227141638 }}, ''Ancient Sudan-Kush''</ref><ref name="Shaw-&-Nicholson_289"/> I løpet av sin tid som farao initierte Thutmose en rekke prosjekter som effektivt avsluttet Nubias uavhengighet for de neste 500 år. Han utvidet tempelet til Senusret III og [[Khnum]] motsatt av Nilen ved [[Semna (Nubia)|Semna]] i Nubia.<ref> Erman (1894), s. 503</ref> Det er også nedtegnelser av særskilte religiøse riter som visekongen av Nekheb (El-Kab) utførte ved templene i Nubia på vegne av farao.<ref> Breasted (1906), s. 25</ref> Thutmose utnevnte også en mann ved navn Turi til visekonge av Kusj, også omtalt som «Kongens sønn av Kusj».<ref> Breasted (1906), s. 27</ref> Med en sivil representant av kongen fast etablert i Nubia, våget i nubierne å gjøre opprør så ofte som de hadde gjort tidligere og var lettere å kontrollere av senere egyptiske konger.<ref name="Steindorff-&-Seele_35"/>