Redigerer Thomas Cromwell, 1. jarl av Essex (avsnitt)

== Kardinalens mann ==
[[Fil:Portrait_of_a_Young_Man,_c._1535-40,_Hans_Holbein_the_Younger.jpg|thumb|Cromwells sønn Gregory. [[Hans Holbein den yngre]].]]
På et tidspunkt ble Cromwell introdusert for kardinal [[Thomas Wolsey]], enten gjennom Gray-familien i [[Dorset]] som han rådet i juridiske saker, eller gjennom sin fetter Robert Cromwell, som var prest i [[Battersea]] under kardinal Wolsey. Iallfall rådet han Wolsey i juridiske saker i [[1520]]. Før [[1519]] hadde han giftet seg med en tekstilhandlers datter, Elizabeth Wyckes ([[1489]]&ndash;[[1527]]). De fikk sønnen [[Gregory Cromwell, 1. baron Cromwell|Gregory]] og de to døtrene Anne og Grace. Navnet Gregory var svært uvanlig i Tudortidens England og kan ha vært inspirert av Cromwells reise til Roma i 1518/19, der han ble påminnet om at England ble kristnet under pave [[Gregor den store]].<ref>Diarmaid MacCullough: ''Thomas Cromwell'' (s. 37</ref> 

Etter jusstudier ble Cromwell valgt inn i [[Det engelske parlamentet]] i [[1523]]. Etter oppløsningen av parlamentet skrev han et brev til en venn, hvor han spøkte med de uproduktive arbeidsmetodene.<ref>Stanford E. Lehmberg, ''The Reformation Parliament, 1529 – 1536'', Cambridge University Press, 1970, ss. 1–2</ref>

I 1523 flyttet han og familien inn i [[kloster]]et ''Austin Friars'' i London. På klosterområdet lå Edward Stafford begravet, henrettet [[17. mai]] [[1521]] for [[forræderi]], et tidlig eksempel på kong Henriks brutalitet overfor alle av [[Plantagenet]]-slekten. Forræderi ble likevel regnet som mindre alvorlig end [[kjetteri]], så forrædere fikk like fullt en kristen [[begravelse]], og Stafford hadde hatt sine tilhengere som iblant besøkte graven hans.<ref>Diarmaid MacCullough: ''Thomas Cromwell'' (s. 44)</ref> Londons italienske, tyske og [[Flandern|flamske]] [[koloni]] gik i kirke i ''Austin Friars'', som var [[landemerke]]t i den delen av London som i dag er mest kjent for [[Liverpool Street stasjon]]. I klosterkirken slapp de å betale [[tiende]] og andre forpliktelser som  fulgte med i en [[sognekirke]]s [[menighet]]. Cromwell kjøpte boligen sin av to italienere som var Frescobaldi'enes nære partnere; Giovanni Cavalcanti hadde i 1521 fått i opdrag av pave Leo 10. å konstruere en modell av et praktfullt gravmæle for kong Henrik, betalt av paven som takk fordi kongen helt avviste Luther i sitt skrift ''Assertio Septem Sacramentarum'',<ref>https://www.rct.uk/collection/1006836/assertio-septem-sacramentorum-adversus-martinum-lutherum</ref> som også innbrakte kong Henrik tittelen «troens forsvarer».<ref>Diarmaid MacCullough: ''Thomas Cromwell'' (s. 40-43)</ref>

I [[1524]] ble Cromwell inntatt ved [[Gray's Inn]], og var nå Wolseys mest betrodde medarbeider.<ref>http://www.luminarium.org/encyclopedia/cromwell.htm</ref> I november [[1528]] sikret kardinal Wolsey seg to pave[[bulle]]r om å besørge en radikal fornyelse av engelsk klosterliv. Alle klostre med færre enn seks beboere skulle stenges, og alle klostre med færre enn tolv beboere slås sammen med et større kloster.<ref>Diarmaid MacCullough: ''Thomas Cromwell'' (s. 73)</ref> Etter disse retningslinjene sørget Cromwell for å oppløse tretti klostre for å skaffe penger til kardinalens skole i [[Ipswich]] og [[Cardinal's College]] i [[Oxford]]. 

Da kardinal Wolsey ble styrtet i [[1529]], prøvde Cromwell forgjeves å hjelpe ham, og kom i den anledning i kontakt med kong Henrik VIII. 1529 var ellers et forferdelig år for Cromwell som mistet både sin gamle velgjører Wolsey og sin kone Elizabeth. [[12. juli]] 1529 skrev han [[testamente]] som enkemann. Senere samme år mistet han begge døtrene sine. Han sendte da sønnen Gregory til oppfostring hos andre, der gutten fikk vokse opp i mer hjemmekoselige omgivelser enn han selv kunne tilby.<ref>Diarmaid MacCullough: ''Thomas Cromwell'' (s. 36)</ref> Han giftet seg aldri igjen,   men det var trolig rundt 1529 at han ble far til et barn utenfor ekteskap, Jane. I [[1539]] bodde Jane hos sin halvbror Gregory, som da var gift mann med eget hjem. Cromwell sendte en rundelig sum til utstyr for «mistress Jane» som siden giftet seg med William Hough, sønn av Cromwells tjener Richard. Overraskende nok ble ekteparet Hough noen av de mest tradisjonstro katolikkene i [[Oxfordshire]].<ref>Diarmaid MacCullough: ''Thomas Cromwell'' (s. 102-03)</ref>
 
Kongen hadde kalt inn et nytt parlament, kjent som [[Reformasjonsparlamentet]], for å få innvilget [[skilsmisse]] fra [[Katarina av Aragón]] slik at han kunne gifte seg med hennes [[hoffdame]] [[Anne Boleyn]]. Cromwell ble mot slutten av [[1530]]<ref>Elton, op.cit., s. 129</ref> eller tidlig i [[1531]]<ref>Lehmberg, op.cit., s. 132</ref> utnevnt til kongelig rådgiver for parlamentsaffærer, og innen utgangen av 1531 var han en del av kongens innerste krets. Han ble kongens viktigste minister i [[1532]], uten å inneha noe offisielt [[embete]] som tilsa en slik posisjon, men rett og slett på grunn av kongens enorme tillit til ham.<ref>Elton, op.cit., s. 129</ref> Først året etter ble han rådsmedlem.