Redigerer Theodor Thjøtta (avsnitt)

====Bergen====
Han var fra 1915 assistent under [[Knud Magnus Haaland]] ved [[Gades Institutt]] i [[Bergen]]. Tidlig på 1900-tallet var basillær dysenteri vanlig i Bergen og hans tidligere erfaringer fra hvalfangstperioden kom vel til nytte på Gades institutt. Hans fortsatte vitenskapelige arbeide ble utviklet med innretning mot alvorlige infeksjonssykdommer som «influensabasillen» (''[[Haemophilus influenzae]]'') som man den gang trodde forårsaket influensa; [[harepest]] (tularemi, ''Francisella tularensis'' type B) med det første dokumenterte tilfellet i Skandinavia fra [[Skien]] i [[Telemark fylke|Telemark]] 1930<ref>Thjøtta T. Tre tilfelle av tularemia. En i Norge hittil ikke erkjent sykdom. ''Norsk Mag Lægevidensk 1930''; 91: 224 - 36</ref>; [[Weils sykdom]] (leptospiros, feltfeber) og [[difteri]], for å nevne noen. 
Hans totale vitenskapelige spennvidde var stor og omfattet så adskiltea områder som fra skader ved sprengning av mekanismer på [[Remington Arms|Remington]]-geværer<ref>Thjøtta, Th.: Typisk læsion ved sprengning av slutstykket paa et remingtongevær. ''Medicinsk Revue'' Januar 1916, Medicinske Selskap i Bergen</ref> til meget kvalifisert mikrobiologi.

Han ble den andre doktorand fra Gade i 1918, på temaet basillær dysenteri.<ref>{{Kilde www|tittel=Theodor Thjøtta|forfatter=Harald G. Wiker|utgivelsesdato=13.12.2011|url=http://www.uib.no/gades/artikler/2011/12/theodor-thjotta|utgiver=[[Universitetet i Bergen]]|url-status=død|arkivurl=https://archive.today/20120527091552/http://www.uib.no/gades/artikler/2011/12/theodor-thjotta|arkivdato=2012-05-27}}</ref>  Thjøttas reviderte klassifikasjon av dystenteribasillen fikk internasjonalt gjennomslag.