Redigerer Theben (Hellas) (avsnitt)

=== Arkaisk og klassisk tid ===
[[Fil:Epam1.jpg|thumb|upright|[[Epaminondas]], idealisert skulptur av hærføreren og statsmannen fra Theben som gjorde byen til en stormakt.]]
På slutten av 500-tallet f.Kr. kom Theben for første gang i fiendtlig forhold med [[Athen]], som hadde bidratt med hjelp til den lille landsbyen [[Plataiai]] for å opprettholde sin uavhengighet mot dem, og i 506 f.Kr. gjorde de et angrep inn i [[Attika]]. Athens uvilje kan best forklare den tilsynelatende upatriotiske holdningen som Theben viste under [[Perserkrigene|den persiske invasjonen]] av det greske fastlandet (480–479 f.Kr.). Selv om en hær på 400 menn ble sendt til [[Slaget ved Thermopylene|Thermopylene]] og ble der med [[Leonidas I]] av [[Sparta]] inntil rett før den siste forsvarskampen da de overga seg til perserne, <ref>Herodot: ''Bibliography'' VII:204 ,222,223.</ref> og deretter gikk Thebens styrende aristokrati snart over på persernes side, og slåss for [[Xerxes I av Persia]] med stor ferdighet i [[slaget ved Plataiai]] i 479 f.Kr.<ref> [http://www.ancientworlds.net/aw/Places/Place/871926 «Boiotia's Polis of... Thebes»]  {{Wayback|url=http://www.ancientworlds.net/aw/Places/Place/871926 |date=20111224193654 }}, ''Ancientworlds''</ref><ref>[http://www.livius.org/th/thermopylae/thermopylae2.html «Thermopylae»] {{Wayback|url=http://www.livius.org/th/thermopylae/thermopylae2.html |date=20140811062541 }}, ''Livius.org''</ref> De seierrike grekerne straffet deretter Theben ved å frata byen lederskapet i det boiotiske forbund, men et forsøk fra Sparta på å fordrive byen fra [[Amfiktyoni|det delfiske amfiktyoni]] ble dog forhindret ved at Athen gikk imellom.<ref> Hornblower, Simon (1983): [http://books.google.no/books?id=PKUOAAAAQAAJ&pg=PA246&lpg=PA246&dq=Thebes+%2B+Delphic+amphictyony&source=bl&ots=1aT56Lnd9u&sig=bVgAk9QfyHh3VS9h1jy75JLX_uU&hl=no&sa=X&ei=qD-gUNRur9ThBLjfgegF&ved=0CEsQ6AEwBA#v=onepage&q&f=false ''The Greek World: 479 - 323 BC''], Taylor & Francis, s. 246</ref>

I 457 f.Kr. trengte Sparta en motvekt mot Athen i sentrale Hellas og endret sin politikk og reinstallerte Theben som den dominerende makten på Boiotia. Den store borgen [[Kadmeia]] tjente denne hensikten godt ved å være en motstandsbase da Athen angrep og okkuperte resten av landet (457–447 f.Kr.). I [[Peloponneskrigen]] ble Theben bitre over den støtte som Athen ga de mindre byene på Boiotia, og særlig til [[Plataiai]] som thebanerne forsøkte forgjeves å utrydde i 431 f.Kr. Med hjelp fra Sparta beleiret thebanerne Plataiai og greide til sist å ødelegge byen etter at den ble erobret i [[427 f.Kr.]] <ref> [http://www.historyofwar.org/articles/siege_plataea.html «Siege of Plataea, 429-427 BC»], ''History of War''</ref><ref> [http://www.livius.org/pb-pem/peloponnesian_war/war_t09.html «Thucydides on the outbreak of the Archidamian war»], ''Livius.org''</ref> I 424 f.Kr. greide thebanerne å slå tilbake og påføre athenerne et betydelig nederlag i [[slaget ved Delion]], og for første gang klarte de å full effekt av den stramme militære organiseringen som til sist gjorde Theben til en dominerende makt i Hellas.<ref> [http://www.fanaticus.org/DBA/battles/Delium/index.html «The Battle of Delium (424 BC) Boeotians vs. Athenians»] {{Wayback|url=http://www.fanaticus.org/DBA/battles/Delium/index.html |date=20091024051923 }}</ref><ref> [http://www.historyofwar.org/articles/battles_delium.html «Battle of Delium, 424 B.C.»], ''History of War''</ref>

Da Theben fikk vite, etter Athens nedgang ved slutten av [[Peloponneskrigen]], at Sparta ville beskytte de bystater som de hadde til hensikt å annektere, brøt de alliansen. I 404 f.Kr. hadde krevd fullstendig ødeleggelse av Athen, men i 403 f.Kr. hadde de likevel i all hemmelighet støttet gjeninnførelsen av demokratiet for å få en motvekt mot Sparta. Noen få år senere, påvirket muligens av persisk gull, utgjorde thebanerne kjernen i et forbund mot Sparta. I [[slaget ved Haliartos]] ([[395 f.Kr.]]), <ref> Buck, Robert J. (1998): [http://books.google.no/books?id=ZA-7aDla7xsC&pg=PA98&lpg=PA98&dq=Battle+of+Haliartus&source=bl&ots=_JJ15Cliyl&sig=vGRIKxt22Q7doQJ0R5EGi6aVWQQ&hl=no&sa=X&ei=_2ahUJvXBoLYtAbLgIFA&ved=0CDUQ6AEwAzgK#v=onepage&q&f=false ''Hrasybulus and the Athenian Democracy: The Life of an Athenian Statesman''], Franz Steiner Verlag, s. 98</ref> og [[slaget ved Koroneia (394 f.Kr.)|slaget ved Koroneia]] ([[394 f.Kr.]]), <ref> [http://asmalltowninlaconia.tripod.com/ASmallTowninLaconia/battle/coronea_394.html Battle of Coronea 394 BC] </ref> viste Theben igjen deres økende militære kapasitet ved å holde stand mot spartanerne. Resultatet av krigen var likevel ødeleggende for Theben da fredsavtalen i 387 f.Kr. innebar fullstendig selvstendighet for alle greske byer og tap thebansk politisk kontroll. Thebens makt ble ytterligere minsket i [[382 f.Kr.]] da en spartansk styrke okkuperte Thebens borg ved et forrædersk kupp. Først tre år senere ble den spartanske garnisonen forvist og en [[demokrati]]sk konstitusjon ble opprettet istedenfor det tradisjonelle [[oligarki]]et. I de påfølgende krigene mot Sparta, viste den thebanske hæren, trenet og ledet av [[Epaminondas]] og [[Pelopidas]], som en framragende krigsmaskin. Etter noen år med flyktige kamper, hvor Theben etablerte kontroll over hele [[Boiotia]], endte krigen i 371 f.Kr. i formidabel seier over spartanerne ved [[Slaget ved Leuktra|Leuktra]].<ref> [http://monolith.dnsalias.org/~marsares/warfare/battle/leuctra.html The battle of Leuctra, 371 BC.] {{Wayback|url=http://monolith.dnsalias.org/~marsares/warfare/battle/leuctra.html |date=20130221205829 }}, Warefare in Hellas</ref><ref> [http://www.fordham.edu/halsall/ancient/371leuctra.asp «Xenophon: The Battle of Leuctra, 371 BCE»], ''Ancient History Sourcebook'', Fordham University</ref> Seierherrene ble hyllet over hele Hellas som forkjempere for de undertrykte. De bar sine våpen til [[Peloponnes]]halvøya og i spissen for et stort forbund, knuste de endelig Spartas makt; ikke bare militært, men også ved å frigjøre mange [[slave]]r, som var grunnlaget for Spartas økonomi. Tilsvarende hærtokt ble ført i [[Thessalia]] og i Makedonia for å regulere de politiske forholdene i disse regionene.

[[Fil:Demosthenes orator Louvre.jpg|thumb|upright|Byste av Demosthenes]]
Imidlertid var Thebens overtak av kort varighet da de bystater som byen beskyttet, nektet etter hvert å bli varig underlagt Thebens politiske kontroll. Byens fornyede rivalisering med Athen, som hadde alliert seg med Theben i 395 f.Kr. i frykt for Sparta, hadde siden 387 f.Kr. klart å balansere Thebens makt og således forhindret et thebansk storrike. Da [[Epaminondas]] ble drept i [[Slaget ved Mantineia (362 f.Kr.)|slaget ved Mantineia]] i 362 f.Kr., <ref> [http://monolith.dnsalias.org/~marsares/warfare/battle/mantinea.html «The battle of Mantinea, 362 BC.»] {{Wayback|url=http://monolith.dnsalias.org/~marsares/warfare/battle/mantinea.html |date=20120317165614 }}, ''Warefare in Hellas''</ref> sank byen igjen ned til en posisjon som en sekundær makt. I en krig med nabostaten [[Fokis|Fokida]] som varte i årene 356–346 f.Kr., klarte Theben ikke en gang å opprettholde sin makt i sentrale Hellas, og ved å invitere [[Filip II av Makedonia]] for å få knust Fokida en gang for alle, sørget de også for å utvide den [[Oldtidens Makedonia|makedonske]] monarkens makt innenfor farlig nærhet av sine egne grenser. Et skifte i stemningen kom i 338 f.Kr. da folketaleren [[Demosthenes]] overtalte thebanerne til å alliere seg med Athen i et siste forsøk på å forhindre Makedonias innmarsj i [[Attika]]. Soldatene fra Theben tapte det avgjørende [[slaget ved Khaironeia (338 f.Kr.)|slaget ved Khaironeia]] i 338 f.Kr., <ref> [http://www.fordham.edu/halsall/ancient/338chaeronea.asp «Diodorus Siculus (1st Cent BCE):  The Battle of Chaeronea, 338 BCE»], ''Ancient History Sourcebook'', Fordham University</ref> og med det også et hvert håp om gjenopptakelse av kontrollen over Hellas. Filip var bestemt på å frata Theben dets herredømme over Boiotia, men et ikke suksessfullt opprør i 335 f.Kr. mot Filips sønn [[Aleksander den store|Aleksander]] og hans greske allierte førte til at byen ble straffet med ødeleggelse, unntatt, i henhold til tradisjonen, templene og huset til poeten [[Pindar]].<ref> [http://www.livius.org/pi-pm/pindar/pindar.html «Pindar»], ''Livius.org''</ref>

Mens Aleksander triumferte i nord, gjorde thebanerne og athenerne nok et opprør. Aleksander reagerte øyeblikkelig, men mens andre greske byer igjen nølte, besluttet Theben å gjøre motstand med all sin kraft. Det var nytteløst, og byen ble rasert til grunnen med massakre av dets innbyggere, og dets områder og eiendommer ble fordelt mellom andre byer i Boiotia. De thebanerne som overlevde ble solgt som [[slave]]r. Igjen sparte Aleksander kun prestene, de som støttet Makedonia, og etterkommerne av Pindar. Ødeleggelsen av Theben fikk Athen til å underkaste seg, og i henhold til [[Plutark]], et særskilt sendebud fra Athen, statsmannen [[Fokion]], en motstander av den antimakedonske fraksjonen, klarte å overtalte Aleksander til å oppgi sine krav om at de antimakedonske lederne skulle sendes i landflyktighet, da særlig [[Demosthenes]].<ref> Plutark: ''Phocion'', s. 17.</ref>