Redigerer The Supremes (avsnitt)

=== Endringer og uro ===

[[Fil:Supremes1968HiltonNL.jpg|miniatyr|The Supremes (1968): Cindy Birdsong, Mary Wilson og Diana Ross]]
Ross' mer framtredende rolle skapte etter hvert uro i gruppa. Dette blei ikke bedre av at Ross og Gordy i en periode var kjærester. Ballard følte seg tilsidesatt og fikk problemer med alkohol og med vekta, noe som ikke var gunstig for gruppas scene-image. Til tross for at gruppa tidlig 1967 hadde ytterligere to topplåter («Love Is Here and Now You're Gone» og «The Happening»), var vennskapet og samarbeidsklimaet jentene imellom i stadig forverring. På denne tida beslutta Gordy også at navnet skulle endres til ''Diana Ross & the Supremes''. I juli fikk Ballard sparken, og [[Cindy Birdsong]] overtok hennes plass.<ref name="Betts_Supremes" /><ref>Nekrolog over Florence Ballard i Nick Talevski: ''Rock Obituaries - Knocking On Heaven's Door'', Omnibus Press 2010, ISBN 9780857121172, side 16–17.</ref> 

The Supremes' popularitet var nå noe dalende. I 1968 og 1969 var det «bare» fire av ti singler som nådde Topp 20 i USA (Billboards Hot 100-liste), og bare én («Love Child») kom heilt til topps. Årsakene var flere: Det var uro og dårlig klima i gruppa. Låtskrivertrioen Holland-Dozier-Holland hadde forlatt Motown i 1968 på grunn av økonomiske uenigheter. Den generelle musikksmaken endra seg. I tillegg gjorde noe mer militante holdninger blant svarte at gruppa mista noe av fotfestet sitt dette markedet.<ref>Avital Bloch og Lauri Umansky: ''Impossible to Hold. Women and Culture in the 1960's'', NYU Press 2005, ISBN 9780814799109, side 162 ff.</ref><ref name="Gulla" />

I 1969 begynte arbeidet med å lansere Diana Ross som soloartist. [[Jean Terrell]] blei henta inn som erstatning. På dagtid var hun med på plateinnspillinger med Wilson og Birdsong, mens Ross fortsatt turnerte med de to. Samtidig spilte Ross inn plater som skulle utgis bare i hennes navn. En av disse var «Someday We'll Be Together». Gordy fant imidlertid ut at det ville være kjekt med en siste hit med Diana Ross & the Supremes, og plata blei utgitt under dette navnet, til tross for at verken Mary Wilson eller Cindy Birdsong er med. Låten nådde førsteplass, gruppas tolvte.<ref name="Betts_Supremes" /> 

I november 1969 blei det offentliggjort at Ross skulle gå solo. 21. desember hadde gruppa sin siste fellesopptreden hos Ed Sullivan. 14. januar 1970 hadde de sin siste konsert i [[Las Vegas]]. Denne blei til dobbelt-albumet ''Farewell''.<ref name="Betts_Supremes" /><ref>[https://newspapers.library.in.gov/cgi-bin/indiana?a=d&d=INR19691115-01.1.10 «Diana Ross a single: Jean Terrell becomes third Supreme in January»], i ''The Indianapolis Recorder 15. november 1969, tilgjengelig på nettstedet Hoosier State Chronicles; besøkt 23. mars 2016.</ref>