Redigerer
Thailand
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Demografi == [[Fil:Souththailandmap.GIF|thumb|Kart som viser de fire provinsene i sørøst med malayisk og muslimsk flertall.]] Den thailandske befolkningen er forholdsvis ensartet. De aller fleste snakker [[thai]] og er [[buddhisme|buddhister]]. I nordøst bor den største minoritetsgruppen, [[lao]] eller lao isan. Siden den laotiske og thailandske kulturen er nærmest identisk, og Isan har vært styrt av Thailand i århundrer, blir de laotene som bor i Thailand, ansett for å være fullverdige thaier, og ikke del av en minoritetsgruppe, selv om de ofte blir sett ned på av sentral-thaiene. Den nest største minoriteten er [[kinesere]], som er godt integrert i den thailandske kulturen. Etter politisk press tok flere av dem thailandske navn i årene etter [[2. verdenskrig]], og ble thailandske statsborgere. De fleste kinesere er selvstendig næringsdrivende, og 60 % av det private næringslivet i Thailand styres av etterkommere av kinesiske immigranter ''(kilde trengs)''. Langs grensen til [[Kambodsja]] bor rundt en million [[khmer]]er, de fleste flyktninger. Langs grensen til [[Laos]] lever en stor gruppe [[vietnameser]]e, mens det mot sør finnes en relativt stor minoritet av [[Islam|muslimske]] [[malayer]], som har sterke sosiale og kulturelle bånd til [[Malaysia]]. Resten av minoritetsgruppene som skiller seg mest fra Thailands øvrige befolkning, utgjør flere hundre tusen mennesker i nordlige og vestlige områder, de såkalte fjellstammene: blant andre [[akha]], [[lasu]], [[lisi]], [[hmong]] og [[karen (folkeslag)|karen]]. Disse fjellstammene lever ofte i sosial elendighet med ingen eller mangelfull utdannelse, og med rusmisbruksproblemer. Til tross for den økonomiske utviklingen landet har hatt de siste tiårene, bor fortsatt fire femtedeler av Thailands befolkning på landet. Hovedstaden Bangkok er den eneste virkelige storbyen. Per år 2000 er 94,6 % av befolkningen [[Buddhisme|buddhister]]. [[Islam|Muslimene]] utgjør nest største religiøse gruppe og teller 4,6 %. De fleste av disse er etniske [[Malaysia|malaysiere]] og er for det meste konsentrert i sør. 0,75 % er [[Kristendom|kristne]], i all hovedsak [[Katolisisme|katolikker]]. En liten, men innflytelsesrik gruppe [[sikh]]er og [[Hinduisme|hinduer]] finnes i de større byene. === Språk === {{Se også|Thai-skrift}} [[Thai]] er landets offisielle språk, men mange etniske og regionale [[dialekt]]er finnes. Det thailandske språket kommer egentlig fra fire forskjellige dialekter, som geografisk følger landets hovedlinjer. Språket inneholder tidligere lånord fra [[kinesisk]], og er også blitt påvirket av [[sanskrit]], [[khmer]] og de religiøse seremonienes språk, [[pali]]. I nordøst snakkes [[isan (språk)|isan]], som stort sett er identisk med språket som blir brukt i [[Laos]], [[laotisk]]. Også nordthai – lanna thai – ligner lao, mens sørthai har mange [[malayisk]]e låneord. Thai har fem toner. Det sies at [[thai-skrift|alfabetet]] som brukes for å skrive thai, ble innført i 1283 av kong [[Ramkhamhaeng]]. Det er inspirert av [[khmer-skrift]] og andre [[indisk skrift|indiske skrifter]] og har 44 [[konsonant]]er, 32 [[vokal]]er og fire [[diakritiske tegn]] (aksenter), som er med på å angi hvilken tone ordet har. Ettersom Thailand aldri har vært kolonisert, er det ikke noe dominerende europeisk språk som brukes i [[statsforvaltning]]en, eller som nasjonalt fellesspråk som i tidligere kolonier; det er thai som fyller denne rollen. I de siste årene har flere og flere engelske ord blitt opptatt i thai, spesielt innen [[teknikk]] og [[vitenskap]]. Det undervises også i [[engelsk]] på skolene, i tillegg er det noen som lærer andre europeiske språk, som fransk og tysk. ==== Etniske språk ==== Språk som tales av tilhørende etniske grupper, inkluderer: * [[Thai]], [[tai]], [[Yuan(etnisk gruppe i Thailand)|yuan]], [[lao]], [[Lue(språk)|lue]], [[melayu]], [[mon]], [[khmer]], [[kui]], [[teochiu]], [[kantonesisk]], [[hokkien]], [[hailam]], [[hakka]], [[cham]], [[javanesisk]], [[sakai]], [[mokhaen]], [[tamilsk]], [[pathan]], [[persisk]], [[arabisk]], [[ho]], [[phuan]], [[tai-yai]], [[phu-tai]], [[khuen]], [[viet]], [[yong]], [[lawa]], [[hmong]], [[karen (folkeslag)|karen]], [[palong]], [[museur]], [[akha]], [[kammu]], [[malabari]], [[chong]], [[nyakur]], [[bru]], [[orang-laut]]. === Religion === [[Fil:Phutthamonthon Buddha.gif|thumb|Buddhistiske munker i Thailand]] Konstitusjonen garanterer religionsfrihet i Thailand, og [[buddhismen]] er den største trosretningen, da 95 % av befolkningen bekjenner seg til denne. Buddhismen har vært statsreligion siden 1200-tallet, og gjennomsyrer samfunnsliv og kultur. Størstedelen av befolkningen bekjenner seg til [[theravadabuddhismen]]. Ifølge konstitusjonen skal kongen være buddhist, og stat og monarki har alltid vært nært knyttet til religionen. Den buddhistiske tidsregningen, som starter ved Buddhas død, brukes ofte parallelt med den vestlige i Thailand. Thailendernes religionsdyrkning skiller seg likevel en del fra den buddhistiske skriftlæren. Man streber ikke i like stor grad som andre buddhister etter å oppnå livssyklussens endemål, [[nirvana]], men konsentrerer seg om å forbedre dette liv eller det neste ved å gjøre gode gjerninger. Det anses for spesielt meritterende i den forbindelse å gi mat og annen hjelp til [[buddhistiske munker|munker]]. Munkevesenet nyter stor anseelse og respekt i det thailandske samfunnet, og enhver from, mannlig buddhist bør på et eller annet tidspunkt prøve å leve som munk i en periode av livet sitt. Det er det likevel ikke alle som gjør. Alle offentlig ansatte menn (og en del privat ansatte) har rett til permisjon for å kunne leve som munk i tre måneder, uten å miste inntektskilden sin. Alle større byer og bysamfunn har et ''wat'', en kombinasjon av et kloster og et tempel, som mye av det offentlige livet er konsentrert om. Overtro, [[magi]], [[ånd]]emaneri og [[astrologi]] er fremtredende på alle samfunnsnivåer i Thailand, side om side med dyrkelsen av buddhismen. Ved siden av mange bygninger kan man se et lite åndehus, som skal huse stedets skytsånder. På spesielle merkedager blir det stellet med og stilt frem mat og drikke til åndene. Det er et lite mindretall av [[Islam|muslimer]] ved grensen til [[Malaysia]]. [[Kristendom]]men er representert av noen få vietnamesere og katolske kinesere, thailandske konvertitter, samt tilflyttede europeere og australiere. Mange av kineserne er tilhengere av den kinesiske læren [[konfutsianisme]]n. Buddhister 94,6%, muslimer 4,6%, kristne 0,7%, annet 0,1%.{{tr}} === Større byer === Viktige byer ved siden av [[Bangkok]] er [[Nakhon Ratchasima]], [[Udon Thani]], [[Nakhon Sawan]], [[Chiang Mai]], [[Surat Thani]], [[Phuket]], [[Chanthaburi]] og [[Hat Yai]] (Songkhla).
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Utdaterte artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon