Redigerer Terrestrisk stråling (avsnitt)

=== Jordoverflaten betraktet som et sort legeme ===
{| class="wikitable" style="margin-left:1em; text-align:center" align="right"
|+ Typisk langbølget emissivitet for forskjellige overflater.{{sfn|Petty|2011|p=123–124}}
!Legeme eller stoff !! Emissivitet [%]
|-
|Vann || 92–96
|-
|Tørr nysnø|| 82–99,5
|-
|Is || 96
|-
|Tørr sand || 84–90
|-
|Fuktig sand || 95–98
|-
|Pløyd tørr jord || 90
|-
|Ørken || 90–91
|-
|Skog og busker || 90
|-
|Menneskelig hud || 95
|-
|Betong || 71–88
|-
|Polert aluminium || 1–5
|}

Jordens tempeartur '''''T<sub>E</sub>''''', når den betraktes som et sort legeme, gir et praktisk eksempel på bruk av Stefan-Boltzmanns lov. Effekten per arealenhet for solstråling, kalles for ''solar radians'' og på toppen av jordens atmosfære er denne 1368 W/m². Jordens planetariske albedo (A), det vil si mengden innkommende sollys som reflekteres tilbake til verdensrommet, er rundt 0,30. Videre forutsettes det at jorden har strålingslikevekt, det vil si at energi ikke lagres eller reduseres i klimasystemet. En lar '''''r''''' representere jordens radius. Solstrålingen kommer inn mot den delen av jordkloden som vender mot solen ('''''F<sub>S</sub>'''''), arealet av denne delen av jordkloden er '''''πr²'''''. Den terristiske langbølgede strålingen ('''''F<sub>E</sub>''''') vil derimot stråle ut fra jorden og ut i verdensrommet over hele jordklodens arela, som er '''''4πr²''''', se illustrasjon. '''''F<sub>E</sub>''''' regnes ut slik:{{sfn|Wallace og Hobbs|2011|p=119–120}}

:<math>F_E = {(1-A)F_S \over 4} = {(1-0,3) \cdot 1368 \over 4} = 239,4 W/m^2 </math>

Så benyttes dette resultatet til å regne ut jordklodens ekvivalente temperatur som sort legeme:{{sfn|Wallace og Hobbs|2011|p=119–120}}

:<math>T_E= \sqrt[4]{F_E \over \sigma} = \sqrt[4]{239,4 \over 5,67 \cdot 10^{-8}} = 255 K</math>

Dette tilsvarer en temperatur på -18&nbsp;°C. På grunn av jordens atmosfære er temperaturen en del høyere, nemlig {{nowrap|(288 K)}} eller {{nowrap|15 °C}}.{{sfn|Hartmann|1994|p=26}}

Et ideelt sort legeme absorberer all stråling. Legemer som absorberer godt sammenlignes med et sort legeme, og har egenskapen at det også emitterer godt.{{sfn|Petty|2011|p=115}} Plancks strålingslov beskriver termisk stråling ut fra et perfekt sort legeme, men i virkeligheten er det få legemer som er lik et ideelt sort legeme. Derfor innføres begrepet [[emissivitet]]. Det er et forholdstall mellom 0 og 1 (eller en [[prosent]]satts mellom 0 og 100) som forteller hvor godt et legeme eller stoff emitterer varmestråling, sammenlignet med et ideelt sort legeme. For dette benyttes symbolet '''''ε'''''. Tabellen viser forskjellige overflaters emissivitet (overflateemissivitet) for langbølget stråling.{{sfn|Petty|2011|p=123–124}} Ved bruk av forholdstallet for emissivitet kan Stefan-Boltzmanns lov modifiseres slik:{{sfn|Barry og Chorley|2003|p=51}}

:<math> E = \varepsilon \sigma T^{4}</math>

Over 99 % av den terrestriske strålingen har bølgelengder mellom 4&#x20;og 100&#x20;µm,{{sfn|Petty|2011|p=68}} i den [[Infrarød stråling|infrarøde]] delen av det [[Elektromagnetisk spekter|elektromagnetiske spekteret]]. Innholdet av  bølgelengder større enn 40&nbsp;µm er lite, derfor blir ofte bare bølgelengder opp til 50&nbsp;µm er vurdert.

Terrestrisk stråling er per definisjon ikke bare infrarød langbølgestråling fra jordens overflate, men også stråling fra atmosfæren og skyene. Spekteret for terrestrisk stråling er meget forskjellig fra kortbølget stråling fra solen på grunn av den store temperaturforskjellen mellom solen og jorden og dens atmosfære.<ref name=Sto/> Den terrestriske strålingen er ikke bare påvirket av jordens overflatetemperatur, altså overflateemissivitet, men også av atmosfærens temperatur, profilen gitt av vanndampen i atmosfæren og skydekke.<ref name="NTRS"/>