Redigerer Terneuzen (avsnitt)

=== Det attende og nittende århundre ===
Helt frem til [[den østerrikske arvefølgekrig]]en ble Terneuzen ikke truffet av andre kriger som Nederlandene deltok i. I november 1747 ble [[Zeeuws-Vlaanderen]] besatt av franske tropper, men byens magistrat forhindret at Terneuzen måtte innkvartere tropper ved å betale 200 dukater. Troppenes kommandant ble noe senere tilbudt 8 – 10&nbsp;000 dukater for å trekke fire rytterkompanier ut av området, de siste franske troppene forlot området rundt Axel og Terneuzen 28. januar 1749. 

45 år senere, i oktober 1794 inntok franske tropper Terneuzen. [[Frankrike]] hadde inntatt hele Zeeuws-Vlaanderen, og innlemmet det i det franske riket. Grensen mellom fransk område og den [[Bataviske Republikken]] lå i fjorden [[Westerschelde]]. De siste franske soldatene forlot byen 2. februar 1814.

En ny trussel kom i juli 1809, da England hadde lagt en flåte utenfor kysten ved [[Vlissingen]] med 40&nbsp;000 mann og 6000 hester ombord. Flåten hadde fått i oppdrag å uskadeliggjøre [[skipsverft]]ene og [[arsenal]]ene i Terneuzen, Vlissingen og Antwerpen. I august entret skipene Westerschelde, og seks [[Seilskip|tomastere]] slapp anker ved [[Ellewoutsdijk]] ved Terneuzen – men angrepet uteble. Terneuzen hadde vært heldig, kun 23 døde etter at en engelsk granat hadde truffet et batteri Napoleon hadde opprettet i Margarethapolder ved [[Zaamslag]]. De siste engelske skipene forlot fjorden i desember 1809.

I 1827 ble det etter mer enn 240 år igjen mulig for skip å fare mellom Gent og Terneuzen da [[Gent-Terneuzenkanalen]] ble åpnet. Takket være denne kanalen vokste byen til et viktig handelssted, noe den fremdeles er. Havnene langs kanalen og kanalen selv spiller en viktig rolle i Terneuzens økonomi.

Belgiske opprørere som ville stifte et eget belgisk kongedømme, prøvde i 1830 å overtale beboerne i [[Zeeuws-Vlaanderen]] til å slutte seg til dem, slik at området kunne bli en del av det fremtidige kongedømmet. Rundt 75 væpnede opprørere under ledelse av Ernest Gregoire begynte erobringen av Zeeuws-Vlaanderen ved å innta Terneuzen den [[20. oktober]] 1830. De fratok Terneuzens skatteinnkrever pengene han hadde, og røvet 25 geværer og 4 [[sabel|sabler]] med tilbehør fra kapteinen i det 5. kompaniet av det lokale skyttervesenet. Erobringen varte ikke lenge, gruppen forlot byen etter fire timer, hvorfor er ikke kjent. 17. juli 1833 ble ved kongelig resolusjon befalt at Terneuzen festning skulle forsterkes med ni [[bastion]]er, flere byporter, kruttlagre og andre bygninger. En av de nye bygningene var arsenalkasernen i Nieuwstraat.