Redigerer Tenzin Gyatso (avsnitt)

== Eksil i India ==
Dalai Lama møtte statsministeren i India, Jawaharlal Nehru, for å få India til å legge press på Kina til å gi Tibet en autonom regjering da relasjonene til Kina ikke førte frem. Nehru ønsket ikke å øke spenningen mellom [[Folkerepublikken Kina|Kina]] og [[India]], så han oppfordret Dalai Lama til å arbeide med syttenpunktsavtalen som Tibet hadde med Kina. I [[1959]] flyktet Dalai Lama fra Tibet til India, og etablerte en eksilregjering i [[Dharamsala]], som ofte blir referert til som «lille Lhasa».

Han opprettet et tibetansk utdanningssystem for å lære barna tibetansk språk, historie, religion og kultur. Det tibetanske institutt for utøvende kunst ble etablert i 1959, og Det sentrale instituttet for høyere tibetanske studier ble hoveduniversitetet for tibetanere i India. Han bidro til gjenopprettelsen av 200 klostre for å bevare den tibetanske buddhistiske læren og den tibetanske levemåten.

Dalai Lama appellerte til [[FN]] om Tibet-spørsmålet, og det resulterte i tre resolusjoner fra generalforsamlingen i 1959, 1961 og 1965. Disse resolusjonene pålegger Kina å respektere det tibetanske folkets menneskerettigheter og deres ønske om selvstyre.

I 1963 utformet han en demokratisk grunnlov som er basert på menneskerettighetene. Et tibetansk eksil-parlament blir valgt av de tibetanske flyktningene som lever over hele verden, og den tibetanske eksil-regjeringen blir likeledes valgt av det tibetanske parlamentet.

På kongressen for menneskerettigheter i 1987 i [[Washington, D.C.]] foreslo han en fempunkts plan for Tibets fremtid. Planen gikk ut på at Tibet skulle bli en «fredssone», og at det skulle bli slutt på innvandringen av etniske kinesere til Tibet. Den oppfordret også til respekt for fundamentale menneskerettigheter og demokratiske rettigheter, og at Kina skulle slutte å bruke Tibet til atomprøvesprengninger, atomvåpenproduksjon og lagring av atomavfall. Til slutt oppfordret den til «seriøse forhandlinger» om Tibets fremtid.
Han la frem en lignende plan i [[Strasbourg]] i [[Frankrike]] 15. juni 1988. Der utvidet han fempunktsplanen og foreslo opprettelsen av et selvstyrt demokrati i Tibet, «i samarbeid med Folkerepublikken Kina».  Denne planen ble avvist av den tibetanske eksilregjeringen i 1991.

I oktober 1991 uttrykte han ønske om å reise tilbake til [[Tibet]] for å forsøke å komme frem til en gjensidig vurdering av situasjonen sammen med de lokale kinesiske myndighetene. På dette tidspunktet fryktet han at et voldelig folkeopprør i Tibet ville finne sted, og ønsket å unngå det.

Den 5. juli 2005 appellerte han til deltakerne på ledermøtet for [[G8]]-landene om å lette byrden for de millionene av menneskene som sulter i verden. Han sa at møtet hadde et «positivt potensial»  [http://www.latimes.com/news/nationworld/world/wire/sns-ap-britain-g8-dalai-lama,1,4095712.story?coll=sns-ap-world-headlines]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}.

Dalai Lama feiret sin 70-årsdag 6. juli 2005.  Rundt 10&nbsp;000 tibetanske flyktninger, munker og utenlandske turister samlet seg utenfor hjemmet hans. [[Aleksij II|Patriark Alexius II]] av den [[russisk-ortodokse kirke]] sa: «Jeg medgir at den russisk-ortodokse kirke verdsetter de gode relasjonene den har til tilhengerne av buddhismen og håper på deres videre utvikling» [https://archive.today/20120529010837/www.interfax.ru/e/B/0/28.html?id_issue=11332525].  President [[Chen Shui-bian]] i [[Taiwan]] deltok i en bursdagsfeiring som ble kalt «Omreisende med Kjærlighet og Visdom i 70 år» som fant sted i Hallen til minne om Chiang Kai-shek i [[Taipei]]. Presidenten inviterte ham til å komme tilbake for tredje gang i 2005. Hans tidligere besøk var i [[2001]] og i [[1997]].   [https://web.archive.org/web/20050506051119/http://english.www.gov.tw/index.jsp?action=cna]

Dalai Lama ønsker ikke å komme tilbake til Tibet med mindre [[Folkerepublikken Kina]] lar være å sette vilkår for hjemkomsten, noe de hittil har nektet å gå med på.<ref>[http://www.gvnr.com/71/3.htm]</ref> Den 5. juli 2005 avslo Kina hans ønske om å komme tilbake på sin bursdag, til tross for at man frykter et folkeopprør mot de lokale myndighetene i Tibet og omegn dersom han dør i eksil.<ref>[https://web.archive.org/web/20070930034921/http://www.hindustantimes.com/news/181_1422257,00050004.htm]</ref>

=== Utenlandske relasjoner ===
Siden 1967 har Dalai Lama reist verden rundt og besøkt 46 forskjellige nasjoner. Han møtte [[Pave Paulus VI]] i [[Vatikanstaten]] i 1973. Senere møtte han [[Pave Johannes Paul II]] i 1980 og også i 1986, 1988, 1990 og 2003. Han har også møtt [[erkebiskopen av Canterbury]], dr. [[Robert Runcie]], og andre ledere av den angelikanske kirken i London. Han har også møtt offisielle representanter for det jødiske og det katolske trossamfunn. Akkurat nå har han løpende kontakt med den [[russisk-ortodokse kirken]]. Den litauiske presidenten [[Vytautas Landsbergis]] inviterte ham til å tale for det [[Seimas|litauiske parlament]], og Dalai Lama var den første utenlandske leder som gjorde dette. Han har løpende kontakt med India og har tidligere hatt kontakt med [[FN]] og [[USA]]. En uvanlig episode oppsto da Dalai Lama ble nektet å besøke [[Sør-Korea]] i 2001 [http://www.tibet.ca/en/wtnarchive/2000/9/22_1.html]. Kinesiske utsendinger og Dalai Lama har hatt fire møter om Tibet-spørsmålet siden [[september]] [[2002]], noe som er blitt møtt med internasjonal støtte [https://web.archive.org/web/20060108132010/http://www.wpherald.com/storyview.php?StoryID=20050701-041156-7633r].