Redigerer Tennessee (avsnitt)

== Historie ==
=== Tidlig historie ===
[[Fil:Ftloudouninterior.jpg|thumb|Rekonstruksjon av Fort Loudoun, den første europeiske bosettelsen i delstaten.]]
Dagens Tennessee ble først bebodd av [[paleo-indianere]] for ca. 12 000 år siden <ref>{{Kilde www |url=http://mcclungmuseum.utk.edu/exhibits/native-tennessee/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150326205150/http://mcclungmuseum.utk.edu/exhibits/native-tennessee/ |arkivdato=2015-03-26 |url-status=død }}</ref>. Delstaten ble senere befolket med [[Creek (folkeslag)|creek-indianere]], som bodde i Tennesseedalen inntil [[Cherokee|cherokee-indianerne]] senere kom hit. Den første europeeren som kom til Tennessee, var spanjolen [[Hernando de Soto (oppdager)|Hernando de Soto]] på sin ekspedisjon i 1540. Senere kom spanjolene Tristan de Luna hit i 1559 og Juan Pardo i 1567. Området ble døpt Tanasqui etter en indianerlandsby av Pardo. På 1500-tallet var delstaten bebodd av både yuchi-indianere og [[Creek (folkeslag)|creek-indianere]], men mange av disse ble smittet og døde av europeiske sykdommer. På grunn av europeisk kontakt flyttet senere store andeler av cherokee-indianere fra Virginia til det som i dag er Tennessee. Andre folkegrupper som i periodevis har bodd i delstaten, inkluderer også [[choctaw]]- og [[Chickasaw|chickasaw-indianere]]. Den første britiske bosetningen her skjedde i 1756, da britiske kolonister fra Sør-Carolina satt opp en bosetning på Fort Loudoun i dagens [[Monroe County (Tennessee)|Monroe fylke]]. Fort Loudoun var da den vestligste av de britiske bosetningene i dagens [[Det kontinentale USA|kontinentale USA]]. Senere brøt det ut krig med lokale cherokee-indianere som tok kontrollen over bosetningen den 7. august 1760. Dagen etter ble den britiske kapteinen Paul Demeré og en rekke av hans mannskap henrettet og flere kidnappet av indianerne <ref>Stanley Folmsbee, Robert Corlew, and Enoch Mitchell, Tennessee: A Short History (Knoxville, Tenn.: University of Tennessee Press, 1969), side 45.</ref>. 

På 1760-tallet kom europeiske bosettere til størstedelen av Øst-Tennessee. Mesteparten av dem var av engelsk opprinnelse, mens ca. 20 % var av skotsk eller irsk herkomst <ref>Robert E. Corlew, Tennessee: A Short History (Knoxville: University of Tennessee Press, 1981), side 106.</ref>. Britene etablerte også senere republikken Watauga i det som da var cherokesiske landområder i dagens [[Carter County (Tennessee)|Carter fylke]]. Under [[Den amerikanske uavhengighetskrigen]] i 1775 ble Watauga angrepet av cherokee-indianere ledet av høvdingen Tsiyu Gansini ([[Cherokee (språk)|cherokesisk]] ᏥᏳ ᎦᏅᏏᏂ) som hadde alliert seg med [[Storbritannia]] under krigen. Disse ble kjent som chickamauga-cherokee, [[Cherokee|cherokee-indianerne]] som hadde alliert seg med Storbritannia imot uavhengighet for [[De tretten koloniene]]. De var også motstandere av [[Transylvania (koloni)|Transylvania-kolonien]] i naboterritoriet Kentucky. Mange av kampene i Tennessee var ledet av høvdingen Tsiyu Gansini. Rester etter bygninger i Watauga ble brukt i 1780 som et viktig stoppested for soldater for De tretten koloniene før de krysset Appalachene for å kjempe i [[slaget ved Kings Mountain]] i Carolina. Republikken Franklin var en selvstendig utbryterstat i Øst-Tennessee fra 1784 til 1788. For å gjøre Tennessee mer tilgjenglig for nye bosettere ble senere [[Cumberland Gap]]-passasjen tatt i bruk. Den ble senere utgangspunktet for [[Wilderness Road]]. 

Tennessee ble innlemmet som den 16. delstaten i USA den 1. juni 1796.

=== Borgerkrigen ===
[[Fil:Battle_of_Franklin_II_1864.jpg|thumb|Slaget ved Franklin, 30. november 1864.]]
{{se også|Den amerikanske borgerkrigen}}

Da [[slaget ved Fort Sumter]] brøt ut i april 1861 ønsket den republikanske presidenten [[Abraham Lincoln]] at soldater fra Tennessee skulle bidra på [[Nordstatene]]s side. Dette fikk derimot guvernøren, demokraten [[Isham Green Harris]], til å søke om [[Delstatsforsamling (USA)|statsforsamlingens]] godkjennelse for innlemmelse i [[Amerikas konfødererte stater]] den 7. mai 1861. Etter en folkeavstemning 8. juni 1861 løsrev Tennessee seg fra [[Unionen (Den amerikanske borgerkrigen)|Unionen]] og ble innlemmet i Konføderasjonen. Tennessee ble da den siste delstaten som valgte å skifte side. Flere av de store slagene under borgerkrigen skjedde i delstaten, de fleste med seier for Unionen. Marinen med daværende general [[Ulysses S. Grant]] tok kontrollen over elvene [[Cumberland (elv)|Cumberland]] og [[Tennessee (elv)|Tennessee]] i februar 1862. Unionen vant også [[slaget ved Shiloh]] i april og slaget ved Memphis i juni etter et angrep fra Mississippielven. Unionen tok kontroll over hele Øst-Tennessee og sentrale områder av staten etter [[slaget ved Stones River]] i januar 1863 og [[slaget ved Tullahoma]] kort tid etter. Mange av Konføderasjonens nederlag sees på som dårlig lederskap av generalen [[Braxton Bragg]] og [[Confederate States Army]]. En av de største nederlagene skjedde ved slaget ved Franklin i november 1864 og mot Unionens [[George Henry Thomas]] i slaget ved Nashville i desember 1864.

Da [[emansipasjonserklæringen]] ble kunngjort av president Abraham Lincoln den 1. januar 1863 var delstaten for det meste underlagt Unionen. [[Delstatsforsamling (USA)|Delstatsforsamlingen]] stemte for å forby slaveri i grunnloven den 22. februar 1865 <ref>http://www.freedmen.umd.edu/chronol.htm </ref> Befolkningen stemte i et referendum måneden etter for å forby slaveri <ref> http://www.state.tn.us/tsla/exhibits/blackhistory/timelines/timeline_1861-1865.htm</ref>. Den 13. føderale grunnlovsendringen gjorde slaveri forbudt i samtlige stater den 7. april 1865. [[Andrew Johnson]] ble utnevnt til militærguvernør av Tennessee av president Abraham Lincoln i 1862. Johnson ble utnevnt til visepresident i 1864 og ble dermed USAs 17. president etter drapet på Lincoln den 14. april 1865. I etterkrigstiden ble flere lover som diskriminerte afroamerikanere, satt i verk, blant dem [[Jim Crow-lovene]] <ref>http://tennesseeencyclopedia.net/entry.php?rec=380</ref>. 

=== 1900-tallet ===
[[Fil:%22A_group_of_several_hundred_workers_at_Norris_Dam_construction_camp_site_during_noon_hour.%22_-_NARA_-_532734.jpg|thumb|Hundrevis av arbeidere i [[Tennessee Valley Authority]] som graver ut [[Norris-demningen]] under den store depresjonen.]]
Tennessee var den siste amerikanske delstaten som fikk [[kvinnelig stemmerett]] den 18. august 1920 som følge av den 19. føderale grunnlovsendringen. For å skaffe arbeid i regi av reformsprogrammet [[New Deal]] under den [[den store depresjonen]] ble grunnlaget lagt for jernbanelinjer, og [[Tennessee Valley Authority]] (TVA) ble etablert i 1933. Under den andre verdenskrig ble delstaten hjem til atomprogrammet [[Manhattanprosjektet]] i Øst-Tennessee. [[Oak Ridge (Tennessee)|Oak Ridge]] ble bygd for å huse anleggets arbeidere, og [[Oak Ridge National Laboratory]] ble blant annet benyttet til å produsere raketter og utvikle atomvåpen.