Redigerer Temperatur (meteorologi) (avsnitt)

== Lufttemperatur ==
[[Fil:KvithamarMI46.jpg|mini|Klassisk værstasjon i Norge med instrumenthytte til høyre, skjermet nedbøroppstilling til venstre]]
[[Fil:Thermopile_pyranometer_as_part_of_MeteoStation.jpg|mini|Temperatursensor til venstre, montert med multiplate strålingsskjerm, og samlokalisert med [[vindstyrke|vindfartmåler]] og [[solinnstråling|strålingsmåler]].]]
Et termometer måler i prinsippet bare sin egen temperatur. For meteorologiske formål gjelder det derfor å plassere instrumentet slik at det har størst mulig temperaturlikevekt med lufta omkring. Det må ikke utsettes direkte for [[solinnstråling]]. Det skal heller ikke stå i skyggen av eller le for bygninger, trær og andre hindringer. Termometeret plasseres derfor helst i en ventilert hvitmalt instrumenthytte på et åpent område. Høyden over bakken skal være 1,20–2 meter i henhold til WMOs anbefalinger.<ref>{{kilde www |url=https://community.wmo.int/en/activity-areas/imop/siting-classification |språk=en |utgiver=[[Verdens meteorologiorganisasjon|WMO]] |tittel=Siting Classification}}</ref>. I Norge er standardhøyden for måling av lufttemperatur to meter. Noen ganger er sensoren montert høyere basert på forventet maksimal snødybde på stedet. 

De offisielle [[meteorologisk stasjon|værstasjonene]] måler lufttemperaturen kontinuerlig. Vanligvis meldes verdiene ved hver hele time. Anbefalt midlingstid er 60 sekunder. Ved automatisering er trehytten forlatt til fordel for en stålingsskjerm av plastringer, kalt multiplate skjerm. For å sikre en kontinuerlig gjennomlufting kan montasjen i tillegg være utstyrt med vifte. Målingen kalles da aspirert.<ref>{{kilde www |url=https://rmets.onlinelibrary.wiley.com/doi/pdf/10.1002/qj.3817 |tittel=Response times of meteorological air temperature sensors |språk=en |forfatter=Stephen Burt og Michael de Podesta |år=2020 | bind=146 |side=2789−2800 |utgiver=Q J R Meteorol Soc |doi=10.1002/qj.3817}}</ref>