Redigerer Telegrafruta (avsnitt)

===Ny telefonlinje over Saltfjellet===
I 1937 ble [[E6|Riksveg 50]] over Saltfjellet via [[Lønsdalen]], dalføret parallelt og øst for Bjøllådalen, tatt i bruk. Langs denne vegen ble det etablert en ny telefonlinje. Fordelen med den nye linjen var at vedlikehold og tilsyn ble mye enklere med farbar veg bare noe få meter unna. Begge linjene var imidlertid i drift helt til slutten av [[Norge under andre verdenskrig|andre verdenskrig]]. En annen endring som skjedde under krigen, var redusert ferdsel i fjellet. [[Norge under andre verdenskrig|Okkupasjonsmyndighetene]] satte restriksjoner for folks muligheter for å ferdes mellom landsdelene. Utenlandske fotturister kom heller ikke til det okkuperte Norge. En del illegal virksomhet foregikk i fjellet, spesielt hjelp til flyktninger som måtte over til [[Sverige]]. Dette skjedde med basis i Midtistua.<ref>[[#LLS|Håkon Gjerløv: ''Langs linje og sti'' side 16-17.]]</ref> Et problem under krigen var at turisthytter ble utsatt for innbrudd, hærverk og tyveri. I tillegg ble også mange av turisthyttene i distriktet rekvirert for okkupasjonsmaktens bruk.<ref name=LLS21>[[#LLS|Håkon Gjerløv: ''Langs linje og sti'' side 21.]]</ref>

Artur Olsen fra Høyforsslett i [[Beiarn]] var oppsynsmann for telefonlinjen under andre verdenskrig. Han fikk stadige problemer med nok fyringsved i stuene om vinteren. Løsningen på dette ble at han brukte både oppstablede telefonstolper som var ment som reserve, samt lagerskuret til fyringsved. I første del av 1945 ble telefonlinjen gjennom Bjøllådalen satt ut av drift for godt. Telegrafstuene var dermed ikke lenger av interesse for telegrafverket.<ref>[[#LLS|Håkon Gjerløv: ''Langs linje og sti'' side 17.]]</ref>