Redigerer
Tel Aviv
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Ahuzat Bayit === Det [[andre aliyah]] («jødisk innvandringen») førte til ytterligere ekspansjon. I [[1906]] fulgte en gruppe jøder, blant dem beboere i Jaffa, initiativet til Akiva Arye Weiss og gikk sammen for å opprette samfunnet Ahuzat Bayit («gården»). Samfunnets mål var å opprette et «hebraisk urbant senter i et friskt miljø, planlegge i henhold til estetiske regler og moderne hygiene».<ref>[http://www.trincoll.edu/~mgoldent/A%20brief%20History.htm Brief History of Tel Aviv] {{Wayback|url=http://www.trincoll.edu/~mgoldent/A%20brief%20History.htm |date=20160307044106 }}</ref> Den urbane planleggingen av den nye byen var påvirket av ideene til [[hagebybevegelsen]].<ref name="JewishVL">[http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Society_&_Culture/geo/tahist.html «From Spring Hill to Independence»] {{Wayback|url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Society_%26_Culture/geo/tahist.html |date=20160422022203 }}. ''Jewish Virtual Library''.</ref> I [[1908]] kjøpte gruppen 5 hektar av sanddyner nordøst for Jaffa og deretter besluttet den sionistiske politikeren [[Meir Dizengoff]], som senere ble Tel Avivs første borgermester, å bli medlem av Ahuzat Bayit.<ref>[http://www.jafi.org.il/education/100/people/BIOS/dizen.html «Dizengoff, Meir»] {{Wayback|url=http://www.jafi.org.il/education/100/people/BIOS/dizen.html |date=20071113202104 }}. ''Jewish Agency''</ref><ref>Bridger, David (1906): [http://books.google.com/?id=hZqpCrG3qw0C&pg=PA117&dq=founder+tel-aviv ''The New Jewish Encyclopedia'']. Behrman House, Inc ISBN 978-0-87441-120-1. s. 117.</ref> Hans visjon for Tel Aviv involverte fredelig sameksistens med [[araberne]].<ref>[http://www.zionism-israel.com/dic/Ahuzat_Bayit.htm Ahuzat Bayit - definition]</ref> [[Fil:Herzliya Hebrew Gymnasium, Tel Aviv.jpg|thumb|Herzliya hebraiske gymnas i 1936]] I april [[1909]] hadde 66 jødiske familier samlet seg på en øde sanddyneområde som i dag er Rothschild Boulevard for å stykke landområder ved lotteri med strandskjell. Denne sammenkomsten er betraktet som den offisielle datoen for etableringen av Tel Aviv, skjønt en del nabolag som Kerem HaTeimanim eksisterte allerede. Lotteriet ble organisert av Akiva Arye Weiss, president i byggesamfunnet. Navnene på familiene ble skrevet på skjellene og tallene på jordlappene i ulike farger.<ref>{{Kilde www |url=http://www.haaretz.com/hasen/spages/1079400.html |tittel=Seashell lottery |besøksdato=2012-10-18 |arkiv-dato=2022-11-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221121145822/https://www.haaretz.com/hasen/spages/1079400.html |url-status=yes }}</ref> I løpet av et år ble vegene Herzl, Ahad Ha'am, Yehuda Halevi, Lilienblum, og Rothschild bygget; et vannsystem ble opprettet; og 66 hus (inkludert en del på seks nyoppstykkede jordlapper) ble fullført.<ref name="JewishVL" /> Ved enden av gaten Herzl ble et jordstykket allokert for en ny bygning som ble Herzliyas hebraiske gymnas, grunnlagt i Jaffa i 1906.<ref name="JewishVL" /> Den 21. mai 1910 ble navnet Tel Aviv bestemt og tatt i bruk.<ref name="JewishVL" /> Tel Aviv ble planlagt som en uavhengig hebraisk by med brede gater og boulevarder, innlagt vann i hvert hus og gatebelysning.<ref>Bernthal, Ron: [http://www.travelwritersmagazine.com/RonBernthal/tel-aviv-and-its-bauhaus-tradition.html «The White City: Tel Aviv And Its Bauhaus Tradition»] {{Wayback|url=http://www.travelwritersmagazine.com/RonBernthal/tel-aviv-and-its-bauhaus-tradition.html |date=20080108053105 }}. ''Travel Writer's Magazine''.</ref> I [[1914]] hadde Tel Aviv vokst til mer enn en kvadratkilometer, men veksten stoppet opp i [[1917]] da de muslimske [[Det osmanske rike|osmanske]] myndighetene forviste jødene i Jaffa og Tel Aviv.<ref name="JewishVL" /> En rapport som ble publisert i avisen ''New York Times'' av den [[USA|amerikanske]] konsulen Garrels i [[Alexandria]] i [[Egypt]] beskrev deportasjonen tidlig i april [[1917]]. Ordren om forvisning var rettet hovedsakelig mot den jødiske befolkningen.<ref>[http://books.google.com/?id=Lls-WnKHpccC&q=Consul+Garrels+in+Alexandria+new+york+times+jaffa&dq=Consul+Garrels+in+Alexandria+new+york+times+jaffa ''The New York Times Current History'']. The New York Times Co. 1917. s. 167.</ref> Imidlertid var jødene i stand til å vende tilbake til Tel Aviv ved slutten av det påfølgende året da [[den første verdenskrig]] ble avsluttet og ved Det osmanske rikes nederlag. [[Storbritannia]] tok kontrollen over Palestina.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon