Redigerer Taqi al-Din (avsnitt)

=== Taqī al-Dīn arbeid med klokker ===
Før det 1500-tallet hadde ikke europeiske [[Klokke (ur)|klokker]] noe særlig høy etterspørsel. Mangel på nøyaktighet hadde sin årsak i svært høye kostnader, men samtidig hadde ikke menneskene særlig stort behov for nøyaktige klokker. Stort sett ble klokkene brukt for å holde oversikt over tiden for kirkens bønnetimer. Timeglass, vann klokker og solur var mer enn nok til å møte deres behov.<ref name=":03">{{Cite book|title=Science, Technology, and Learning in the Ottoman Empire|last=ihsanoglu|first=Ekmeleddin|publisher=Ashgate Publishing Company|year=2004|isbn=0-86078-924-1|location=Burlington, VT|pages=20}}</ref>

Det var ikke før rundt 1547 at det [[Det osmanske rike|osmanene]] fikk behov for klokker fra Europa. Det hele startet med at klokker gitt i gaver fra Østerrikerne. Europeiske urmakere begynte å lage klokker som dekket behovene for osmanene. De nye klokkene viste månefasene og hadde ottomanske tall.

På grunn av denne høy etterspørselen etter mekaniske klokker ble Taqī al-Dīn ble spurt av storvesiren om å lage en klokke som viser nøyaktige bønnetimer. Dette føre til at han skrev sin første bok om konstruksjon av mekaniske klokker, som fikk tittelen "al-Kawakib al-Durriya fi Bengamat al-Dawriyya" i 1563.<ref>Stolz, Daniel A. "POSITIONING THE WATCH HAND: ʿULAMAʾ AND THE PRACTICE OF MECHANICAL TIMEKEEPING IN CAIRO, 1737–1874." 47, no. 3 (2015): 489-510.</ref> I sitt forfatterskap sies det at Taqī al-Dīn ble påvirket av den greske guden [[Hermes]]. Han mente at det ville være en fordel å ta med en "sann hermetiske og destillert oppfatning av bevegelse av de himmelske legemer".<ref>{{Cite journal|last=Avner|first=Ben-Zaken|date=2004|title=The Heavens of the Sky and the Heavens of the Heart: The Ottoman Cultural Context for the Introduction of Post-Copernican Astronomy|url=https://archive.org/details/sim_british-journal-for-the-history-of-science_2004-03_37_132/page/n2|jstor=4028254|journal=The British Journal for the History of Science|volume=37|pages=1–28}}</ref> For å få en bedre forståelse av hvordan klokker fungerer brukte Taqī al-Dīn tid på å få kunnskap fra europeiske urmakere, så vel som å studere klokkene til [[Semiz Ali Pasha]] som eide mange klokker.

Av klokker i storvesirens skattkammer undersøkte Taqī al-Dīn klokker drevet av vekter og fjær, samt klokker med [[ankergang]]. I hans forfatterskap beskrives disse tre typene av klokker, men han kommenterte også [[lommeur]] og astronomiske klokker. Taqī al-Dīn konstruerte også en mekanisk [[astronomisk klokke]]. Denne klokken ble laget for at han skulle være i stand til å ta mer nøyaktige målinger ved observasjoner i Istanbul observatoriet. Denne klokken var en av de viktigste bidrat innenfor astronomien på 1500-tallet. I henhold til det han skriver i sin bok ''I nabk-treet av ytterste tanker'', var klokke konstruert med tre ringer som viser timer, minutter og sekunder, med hvert minutt som består av fem sekunder.<ref name=":12">{{Cite book|url=https://www.worldcat.org/oclc/261324840|title=Encyclopaedia of the history of science, technology, and medicine in non-western cultures|date=2008|publisher=Springer|others=Selin, Helaine, 1946-|isbn=9781402044250|edition=2nd ed|location=Berlin|oclc=261324840}}</ref> Etter konstruksjon av denne klokken er det ikke kjent om Taqī al-Dīn arbeid i mekaniske klokker noensinne ble videreført.