Redigerer Tannhäuser (avsnitt)

== Fremførelseshistorikk ==

=== Dresden-versjonen (1845) ===
Den første forestillingen ble gitt i [[Semperoper|Königliches Hoftheater]] (Hoffteateret) i [[Dresden]] den 19. oktober [[1845]]. Komponisten [[Ferdinand Hiller]], på den tiden en venn av Wagner, hjalp til med de musikalske forberedelsene til produksjonen. Rollen Elisabeth ble sunget av Wagners niese [[Johanna Wagner]]. Wagner hadde tenkt å uroppføre operaen den 13. oktober, Johannas 19-årsdag, men hun var syk, så den ble utsatt med seks dager.<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/906527163|tittel=A dictionary of music and musicians (A.D. 1450-1880)|etternavn=1820-1900.|fornavn=Grove, George,|dato=1879-1890|utgiver=Macmillan|side=345|oclc=906527163}}</ref> [[Venus (gudinne)|Venus]] ble skapt av [[Wilhelmine Schröder-Devrient]], og tittelrollen ble sunget av [[Josef Tichatschek]]. Forestillingen ble dirigert av komponisten.<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/35324928|tittel=Richard Wagner : the man, his mind, and his music|etternavn=W.|fornavn=Gutman, Robert|dato=1990|utgiver=Harcourt Brace Jovanovich|isbn=0-15-677615-4|side=104|oclc=35324928}}</ref> ''Tannhäuser'' var ikke den suksessen som [[Rienzi]] hadde vært, og Wagner satte nesten umiddelbart i gang med å endre avslutningen og justere partituret gjennom 1846 og 1847. For den første nye oppførelsen i Dresden (1847) klargjorde han representasjonen av Venus fristelse av Tannhäuser i den siste akten, og la til en vokal presentasjon av pilegrimskoret i denne akten (hvor de tidligere hadde vært representert av orkesteret alene).<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/979742015|tittel=Richard Wagner and His World|etternavn=editor.|fornavn=Grey, Thomas S.,|isbn=978-1-4008-3178-4|oclc=979742015}}</ref> Denne versjonen av operaen, som ble revidert for publisering i 1860, er generelt kjent som "Dresden"-versjonen. Etter at [[Franz Liszt]] produserte operaen ved hoffteateret i [[Weimar]] i 1849, var det ytterligere forestillinger mellom 1852 og 1856 i (blant andre steder) [[Schwerin]], [[Kassel]], [[Poznań|Posen]], [[Wiesbaden]], [[Hannover]], [[München]] og [[Berlin]].<ref name=":1" />

Dresden-versjonen ble også brukt ved innledende produksjoner utenfor Tyskland, særlig i [[Riga]] den 18. januar 1853; i [[Tallinn]] den 10. januar 1854; i [[Praha]] den 25. november 1854, ved Theatre of the Estates; i [[New York|New York City]] den 4. april 1859, og i [[London]] den 6. mai 1876 ved [[Royal Opera House]], [[Covent Garden]] (da den ble sunget på italiensk).<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/26547092|tittel=The Wagner compendium : a guide to Wagner's life and music|etternavn=Millington|fornavn=Barry|dato=1992|isbn=0-02-871359-1|utgave=First American edition|utgivelsessted=New York|side=279|oclc=26547092}}</ref><ref name=":1" />

=== Pariserversjonen (1861) ===
[[Fil:TannhauserPosterPARIS545x371.jpg|miniatyr|venstre|Plakat fra den første produksjonen i Paris av ''Tannhäuser.|225x225pk]]
Wagner endret operaen vesentlig for en spesiell forestilling i [[1861]] ved [[Pariseroperaen|Paris Opéra]]. Dette hadde keiser [[Napoleon III av Frankrike|Napoleon III]] bedt om på forslag av prinsesse Pauline von Metternich,<ref name="acuriousinvitation.com">[https://www.acuriousinvitation.com/pauline.html Troylus Searll: ''a curious invitation''; Wagners mentor prinsesse Pauline]</ref> kona til den østerrikske ambassadøren i Frankrike. Denne revisjonen danner grunnlaget for det som nå er kjent som «pariserversjonen» av ''Tannhäuser''. Lokalet betydde at komponisten måtte sette inn en [[ballett]] i partituret, i henhold til husets tradisjoner. Wagner gikk med på denne betingelsen siden han mente at en suksess ved pariseroperaen ville representere hans viktigste mulighet til å gjenreise seg etter utvisningen fra Tyskland. I stedet for å plassere balletten i dens tradisjonelle sted i akt 2, valgte han imidlertid å plassere den i akt 1, i form av en [[bakkanal]], der den kunne gi dramatisk mening ved å representere den sanselige verdenen til Venus' rike (Venusberget). Det fulgte ytterligere omfattende endringer. Teksten ble oversatt til fransk (av Charles-Louis-Étienne Nuitter med flere). Venus, en rolle som i Dresden-versjonen ble ansett som en [[sopran]], ble omskrevet til [[mezzosopran]]. Venus' arie «''Geliebter, komm!''» (= Elskede, kom!) ble transponert ned av en [[halvtone]], og den siste delen ble fullstendig omskrevet. En solo for [[Walther von der Vogelweide|Walther]] ble fjernet fra akt 2. Ekstra vokallinjer for Venus etter Tannhäusers «hymne til kjærligheten» ble lagt til. Orkesterinnledningen til akt 3 ble forkortet. Operaens avslutning ble omarbeidet for å inkludere Venus på scenen, der publikum før bare hørte Venus-motivet, i et forsøk på å klargjøre handlingen.<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/1148829188|tittel=The definitive Kobbé's opera book|etternavn=1857-1918.|fornavn=Kobbé, Gustav,|dato=1987|utgiver=Putnam|sider=168-174|oclc=1148829188}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/26547092|tittel=The Wagner compendium : a guide to Wagner's life and music|etternavn=Millington|fornavn=Barry|dato=1992|isbn=0-02-871359-1|utgave=First American edition|utgivelsessted=New York|sider=280-284|oclc=26547092}}</ref>

''Tannhäusers'' første forestilling i Paris ble gitt den [[13. mars]] [[1861]] i ''Salle Le Peletier'' ved [[Pariseroperaen|Paris Opéra]]. Komponisten hadde vært tett involvert i forberedelsene, og det hadde vært 164 prøver. Kostymene ble designet av Alfred Albert, settene av Charles-Antoine Cambon og Joseph Thierry (akt 1, scene 1), Édouard Desplechin (akt 1, scene 2 og akt 3), samt Joseph Nolau og Auguste Alfred Rubé (akt 2).<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/2680382|tittel=The life of Richard Wagner, Vol II 1848–1868|etternavn=Newman|fornavn=Ernest|dato=1976|utgiver=Cambridge University Press|isbn=0-521-29149-6|utgivelsessted=Cambridge|side=82|oclc=2680382}}</ref> Imidlertid brøt han med opera-protokollen i Paris ved å flytte balletten til åpningsscenen, enda herrene var vant til å komme <u>etter</u> pausen for å se sine små venninner danse. På åpningskvelden dukket herrene derfor opp alt fra starten for å bue og forstyrre. Protestene fortsatte de følgende kveldene, og var årsak til at Wagner tok ned sin opera etter tre forestillinger.<ref name="acuriousinvitation.com"/>

Ved den første forestillingen ble operaen først godt mottatt, med forstyrrelser, inkludert fløyter og buing, som startet i akt 2 og ble fremtredende ved slutten av tredje akt. For den andre forestillingen ble mye av den nye ballettmusikken fjernet, sammen med noe av handlingen som spesielt hadde fremkalt buing, slik som [[hyrde]]ns fløytespill i akt 1. Under denne forestillingen ble imidlertid publikums forstyrrelser økende. Dette skyldtes delvis medlemmer av den velstående og [[aristokrati]]ske ''Jockey-Club de Paris'', som motsatte seg at balletten kom i akt 1, siden dette betydde at de måtte være til stede fra begynnelsen. Det ble påstått at de delte ut fløyter til publikum. Et ytterligere insentiv til forstyrrelser var motviljen mot prinsesse Pauline von Metternich og hennes hjemland [[Østerrike]]. Ved den tredje forestillingen den 24. mars (som Wagner ikke deltok på) forårsaket uro flere avbrudd på opptil femten minutter av gangen. Som en konsekvens trakk Wagner operaen etter den tredje forestillingen. Dette markerte slutten på hans håp om å etablere seg i Paris.<ref name="worldcat.org"/>

Den første forestillingen utenfor Frankrike av «pariserversjonen» ble gitt i [[Bologna]] den 7. november 1872 ved ''Teatro Comunale'', (den første fremføringen av operaen i [[Italia]]). Den amerikanske og britiske premieren av denne versjonen var henholdsvis i New York, [[Metropolitan Opera]] den 30. januar 1889 og i Londons [[Royal Opera House]] den 15. juli 1895.<ref>{{Kilde www|url=http://opera.stanford.edu/Wagner/Tannhauser/history.html|tittel=Tannhäuser: Performance History|besøksdato=2021-05-01|verk=opera.stanford.edu}}</ref>

=== Wienerversjonen (1875) ===
Noen få ytterlige endringer av ''Tannhäuser'' ble foretatt ved en oppsetning i [[Wien]] i [[1875]], den siste produksjonen som ble utført under Wagners eget tilsyn. Disse inkluderte at operaen ble sunget på [[tysk]] (i stedet for [[fransk]], som den ble i Paris), og at slutten av [[Ouverture|overturen]] ble knyttet til starten av operaen. «Wienerversjonen» fra 1875 er den som vanligvis brukes i moderne produksjoner av «Pariserversjonen», ofte med gjeninnføringen av Walthers solo i akt 2. Wagner forble utilfreds med operaen. Hans kone [[Cosima Wagner|Cosima]] bemerket i dagboken den 23. januar [[1883]] (tre uker før han døde): «Han sier at han fortsatt skylder verden ''Tannhäuser''.»<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/1243773649|tittel=Cosima Wagner's Diaries, Volume 2 1878-1883|etternavn=Cosima.|fornavn=Wagner,|dato=1980|utgiver=Collins|isbn=0-00-216189-3|side=996|oclc=1243773649}}</ref>