Redigerer Tang-dynastiet (avsnitt)

=== Tiden mellom 705 og 907 ===
[[Fil:Audience by Emperor Tang Xuanzong.jpg|thumb|Zhang Guo har en audiens for keiser [[Keiser Xuanzong av Tang|Xuanzong]]]]
Etter en urolig tid med to mord og en abdikasjon gikk keisertronen til slutt til keiser [[Keiser Xuanzong av Tang|Xuanzong]] (713–756), som skulle få tilnavnet ''minghuang'' — den strålende monark. Under Xuanzong kunne Tang-Kina nyte godt av en fredens, kulturens og visdommens gullalder. Tang-Kinas store rikdom førte til at dette ble en era som utviklet et høyt utdannelsesnivå. Diktere og forfattere som  [[Li Bai]], [[Du Fu]], [[Meng Haoran]] og andre hører til denne epoken.

Keiser Xuanzong forfalt imidlertid snart i uvirksomhet og ble et viljeløst verktøy i hendene til to av sine nærmeste medarbeidere (Li Linfu, Yang Guozhong) og en bi-hustru ved navn [[Yang Guifei]]. Li Linfu klarte til og med å utvirke at tre av keiserens sønner ble henrettet i [[737]]. 

Imens førte de høyere militærkostnader forårsaket av stadig kriging langs [[Silkeveien]] til høyere skattetrykk. Og det var strid i regjeringen mellom de adelige embedsmenn og de ekdsamensmeriterte embedsmenn, alt mens den aldrende keiser trakk seg mer og mer tilbake i sin privatsfære. I hæren var det stor uro ved at yrkessoldatene hadde oppnådd en meget stor rolle og generalene blirr alt for mektige. Militærets styrkede stilling skyldtes også at førsteministeren, Li Linfu († 752), mistrodde sivilforvaltningen i provinsene og brukte det militære som motvekt. 
[[Fil:Westerner on a camel.jpg|thumb|En reisende fra Vesten på [[dromedar|kamel]]ryggen; skulptur fra Tang-tiden.]] 
Da en tyrkisk general ved navn [[An Lushan]] tapte en maktkamp i hoffet mot den nye førsteminister Yang Guozhong, anstiftet han til et opprør som skulle rive opp det nordlige Kina i åtte år. An Lushan erobret i [[756|755/6]] både Luoyang og Chang'an, men ble så myrdet. Keiser Xuanzong († 762) flyktet til [[Chengdu]], og abdiserte til fordel for sin sønn, som ble keiser [[keiser Suzong av Tang|Suzong]] (regj. 756-762). Han gjenvant hovedbyene i 757, men oppstanden fortsatte til 763. Det hevdes at [[An Lushan-opprøret]] i alt kostet 36 millioner mennesker livet. Overslaget er suspekt: Dersom det er riktig, ville det tilsi nesten ¾ av befolkningen. 

[[Uigurene]], [[tibetanerne]] og andre kunne fra 762/63 gjøre seg sterkere gjeldende i Kina. Ærgjerrige stattholdere satte seg stadig ut over sentralmaktene, som nå var sterkt svekket. I keiserhoffet regjerte ofte heller svake keisere, [[evnukk]]ene eller sterke generaler. Én keiser måtte i  783/84 regelrett flykte fra sin hovedstad. 

[[Te]]dyrkning ble mer populært på [[700-tallet]]. Det se man blant annet av fremveksten av [[tehus]] og av at Tang-styret gjorte te ett av statsmonopolene i [[793]]. Andrre varer som ble monopolisert var [[salt]] og [[Etanol|alkohol]]. Det mest innbringende av de tre var saltmonopolet. 

Tang-dynastiets definitive knekk og undergang begynte med ''Huang Chao-opprøret'' fra 876 til 884. Dette opprøret kostet etter det datidens kilder vil ha det til enda flere mennesker livet enn An Lushans opprør. Huang Chao raserte først de sørlige provinser (med blant annet [[Guangzhou|Kanton]] i 879), og vendte så sin oppmerksomhet nordover. Keiser [[Keiser Xizong av Tang|Xizong]] (regj. 874-88) flyktet i 881 til Chengdu og måtte overlate begge hovedbyene til Huang Chao, som tok livet av en rekke Tang-prinser. Det var først i 884 at han måtte gi tapt på slagmarken for et tyrkisk kavallerikorps. I 885 kunne keiseren vende tilbake til Chang'an. 

I 900 tok evnukkene kontrollen, men ble snart ryddet av veien av en general ved navn Zhu Wen (en overløper fra Huang Chao). Deretter sørget Zhu Wen for å ta livet av alle Tang-prinsene i 907, hvorpå Tang-dynastiets tid var over.