Redigerer Tamsau (avsnitt)

== Beskrivelse ==
Sauens utseende varierer mye mellom rasene. Kroppen er normalt ca. 120–180 cm lang, hodet inkludert. Vekten varierer fra 20–200 kg, selv om produksjonsdyr gjerne veier omkring 35–90 kg. Skulderhøyden varierer mellom 65 og 127 cm. Hunnen er gjerne ca. 3/4 eller 2/3 av hannens størrelse. Villsau har gjerne en hale på ca. 7–15 cm, mens tamsauen gjerne har en noe lenger hale, som også brukes som fettreserve. Snuten er relativt smal og har en vertikal kløft. Kroppen er dekket med tett ull som varierer i farge og fargekombinasjoner mellom rasene. Skallen på tamsau skiller seg fra villsau gjennom å ha mindre øyehuler og hjernevolum. Sau kan bli 8–12 år gammel, men slaktes oftest før den tid.

Hannen kalles ''vær'' eller ''bukk'', hunnen ''sau''<ref name="ordbok"/> eller ''søye'' eller ''tikke'', og avkommet ''lam''. Tamsauer er vanligvis ikke horn og kalles [[kollet]], mens villsauer vanligvis har to [[Horn (anatomi)|horn]] (det finnes raser med fire horn) beregnet til forsvar og paringskamper.

Sau og geit er tilstrekkelig like til at de pares og bli drektige, men det er ikke registrert levedyktig avkom.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gjedrem, Trygve (1928-) | utgivelsesår = 1971 | tittel = Sauavl: forelesningar ved NLH | utgivelsessted = Vollebekk | forlag = Landbruksbokhandelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022008078 | side = }} </ref>

=== Saueraser ===
[[Fil:Grey troender sheep.jpg|miniatyr|[[Grå trøndersau]]]]
[[Fil:Sheep norwegian dala.jpg|thumb|[[Dalasau]]]]
[[Fil:Cheviot ewe and triplets.jpg|miniatyr|[[Sjeviotsau]]]]
Sauen er tilpasningsdyktig, og sauehold foregår i dag i så forskjellige klima som sør på Grønland og i Midtøsten. Tamsauen deles gjerne inn i raser, hvorav det finnes svært mange rundt om i verden. Flere enn 1&nbsp;400 saueraser (>850 iflg. ''Rege og Gibson'', 2003<ref>Rege JEO, Gibson JP (2003). ''Animal genetic resources and economic development: isues in relation to economic valuation''. Ecol. Econ. 45: 319–30.</ref>) er beskrevet og blir anerkjent.<ref name="Jennifer&Al2006"/> Sauerasene kan videre deles inn på ulike måter.

Internasjonalt deler man gjerne sau inn i to hovedgrupper; [[tykkhalesau]] og [[tynnhalesau]]. Tykkhalesauene utgjør cirka 25 prosent av sauene, mens tynnhalesauene utgjør cirka 75 prosent.<ref name="El-Hentati&Al2014"/> Tykkhalesau er typer med fettrik hale eller bakpart ([[tykkrumpesau]]). Denne sauetypen lagrer kroppsfettet i bakparten eller halen, omtrent som [[dromedar]]en lagrer fettet i en pukkel på ryggen. Kjøttet er derfor magert. Tykkhalesau er mest vanlig i Asia og Afrika.<ref name="El-Hentati&Al2014" />

I Norge og den industrialiserte delen av verden forøvrig finnes normalt kun tynnhalesau. Den deles gjerne inn i såkalte ''korthaleraser'' (også kalt ''[[landrase#landrasetype|landrasetype]]'') og ''langhaleraser'' (også kalt ''[[kulturrase#crossbredtype|crossbredtype]]''). Forskjellen handler først og fremt om forskjeller i ullkvaliteten, men korthaleraser hevdes også i varierende grad å ha beholdt flere av artens primitive egenskaper enn crossbredtypen. Dessuten er halen altså typisk kort hos raser av denne typen. Mellomtyper eksisterer også.

Andre måter er å dele inn sau på er i henhold til behorningen, behåringen eller ansiktsfargen.<ref name="El-Hentati&Al2014" /> [[Merinosau|Merino]] er i så måte en typisk ''ullsau''. Motsatsen er ''hårsau'', som altså mangler den karakteristiske ulla og heller har en mer tilliggende dekkhårspels. Hårsau, for eksempel [[rød masaisau]], brukes ikke i produksjonen av ull. Det finnes raser der begge kjønn bærer horn, såkalt ''hornsau'', og raser som ikke har horn, kalt ''kollet sau''. Hos mange raser er dessuten bar væren bærer av horn. Blant sauerasene finnes det også typer som har kraftig pigmentert ansiktsmaske eller hode. Sau deles imidlertid også inn etter sine kjøtt- ull- og melkeproduserende egenskaper. Såkalt ''melkesau'' er mindre vanlig i Norge, men [[østfrisisk melkesau]] eksisterer her og er kanskje best kjent.

Den mest populære sauerasen i Norge per 2014 er [[norsk kvit sau]] (NKS), en relativt ny og syntetisk rase som er alet fram for sine overlegne kjøtt- og ullbærende egenskaper. Andre populære raser i Norge er [[texel]], [[dalasau]], [[sjeviotsau]], [[rygjasau]], [[steigarsau]] og [[spælsau]], men det finnes flere.