Redigerer Taipingopprøret (avsnitt)

== Opprøret i senere populære kulturelle uttrykk ==
Taipingopprøret har fått sterke, men sterkt sprikende, kulturelle uttrykk over et bredt spekter av kulturelle medier. Avgjørende har vært kunstnerens eller kunstbestillerens politiske perspektiver. 

For det kinesiske kommunistiske parti er opprøret blitt fremhevet som en oppstand av tidlig kommunistisk type, et opprør deres egen bevegelse er beslektet med. Opprøret fremheves som nettopp dette i mye kommunistisk kunst.   

Men så er det også [[Robert Elegant]]s bok fra 1983, ''[[Mandarin (roman)|Mandarin]]'' som blir en tidsskildring fra Taipingtiden i Shanghai sett gjennom øynene til en jødisk familie. I ''[[Flashman and the Dragon]]'' beskriver den fiktive Harry Paget Flashman sine opplevelser under [[annen opiumskrig]] og taipingopprøret. [[Lisa See]]s roman ''Snow Flower and the Secret Fan'' finner sted i Kina under [[Xianfengkeiserens periode]], og hovedskikkelsene bor i landsbyen [[Jintian]], der opprøret brøt ut. De blir alle dratt inn i revolusjonen. [[Amy Tan]]s roman ''The Hundred Secret Senses'' skjer delvis under Taipingtiden, og ''Rebels of the Heavenly Kingdom'' av Katherine Paterson som er beregnet for unge voksne er også lagt til denne perioden.

Senere er det kommet filmer og fjernssynsserier. I 2000 produserte [[China Central Television|CCTV]] ''[[Taiping Tianguo]]'', en 46 episoders fjernsynsserie om opprøret. I 1988 produserte [[Hongkong]]s [[Television Broadcasts Limited|TVB]] ''[[Twilight of a Nation]]'', et 45 episoders fjernsynsdrama om opprøret. ''[[The Warlords]]'' er en historisk film fra 2007 som skildrer hvordan taiping-general Pang Qinyun, leder for Shan-regimentet, hadde ansvaret for erobringen av Suzhou og Nanjing.