Redigerer
TIG-sveising
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Utstyr == [[Fil:TIG_torch-accs.jpg|miniatyr| TIG-brenner med forskjellige elektroder, gassdyser, spennhylser og gassdiffusorer]] [[Fil:TIG_torch_breakdown.JPG|miniatyr| TIG-brenner, demontert]] Utstyret som kreves for TIG inkluderer en sveisebrenner med wolframelektrode, en konstantstrøms strømforsyning og en beskyttelsesgasskilde. === Strømforsyning === TIG-sveising bruker en konstant strømkilde, noe som betyr at strømmen (og dermed [[Varmefluks|varmefluksen]]) forblir relativt konstant selv om bueavstanden og spenningen endres. Dette er viktig fordi TIG stort sett brukes manuelt eller halvautomatisk, hvilket krever at en operatør holder sveisepistolen. Til motsetning kan en konstant spenningskilde være vanskelig å bruke, siden det krever at man holder helt jevn bueavstand – eller kan det forårsake dramatiske varmevariasjoner og gjøre sveisingen vanskelig.<ref>{{Harvnb|Cary|Helzer|2005}}</ref> [[Fil:Welding_power_supply-Miller-Syncrowave350LX-front-triddle.jpg|venstre|miniatyr| TIG-strømforsyning]] Den foretrukne polariteten avhenger i stor grad av typen metall som sveises. * Likestrøm med en negativt ladet elektrode (DCEN) brukes ofte ved sveising av [[stål]], [[nikkel]], [[Titan (grunnstoff)|titan]] og andre metaller. Den kan også brukes med automatisk TIG på aluminium eller magnesium hvis helium brukes som beskyttelsesgass.<ref name="Minnick1416">{{Harvnb|Minnick|1996}}</ref> Den negativt ladede elektroden genererer varme ved å sende ut elektroner som beveger seg over lysbuen og forårsaker termisk ionisering av beskyttelsesgassen, slik at temperaturen øker i basismaterialet. Den ioniserte dekkgassen strømmer mot elektroden (ikke basismaterialet), og dette kan føre til at oksider dannes på overflaten av sveisen.<ref name="Minnick1416" /> * Likestrøm med en positivt ladet elektrode (DCEP) er mindre vanlig, og brukes først og fremst til grunne sveiser siden det genereres mindre varme i grunnmaterialet. I stedet for å strømme fra elektroden til grunnmaterialet (som på DCEN) går elektronene den andre retningen, hvilket gjør at elektroden får svært høy temperatur.<ref name="Minnick1416" /> For å hindre at elektronden mister form og blir myk brukes det ofte en større elektrode. Når elektronene strømmer mot elektroden vil ionisert dekkgass strømme tilbake mot grunnmaterialet, og renser sveisen ved å fjerne oksider og andre urenheter. Dette forbedrer kvaliteten og utseendet. <ref name="Minnick1416" /> * Vekselstrøm brukes vanligvis ved manuell eller halvautomatisk sveising av aluminium og magnesium, og kombinerer de to typene likestrømmene (DCEN og DCEP) ved at elektroden og basismaterialet veksler mellom positiv og negativ ladning. Dette får elektronstrømmen til å skifte retning konstant, og forhindrer at wolframelektroden overopphetes samtidig som varmen i grunnmaterialet opprettholdes.<ref name="Minnick1416">{{Harvnb|Minnick|1996}}</ref> Overflateoksider fjernes fortsatt i den elektrode-positive delen av syklusen, og basismetallet varmes dypere opp under den elektrode-negative delen av syklusen. Noen strømforsyninger gjør det mulig for operatøren å bruke en ubalansert vekselstrømbølge ved å modifisere den nøyaktige prosentandelen av tiden som strømmen tilbringer i hver polaritetstilstand, slik at man får mer kontroll over hvor mye varme- eller rensevirkning som leveres av strømkilden.<ref name="Minnick1416" /> I tillegg må operatøren være på vakt mot [[Likeretter|likeretting]], hvor lysbuen ikke antenner på nytt når den går fra rett polaritet (negativ elektrode) til omvendt polaritet (positiv elektrode). For å unngå dette problemet og opprettholde lysbuestabilitet kan man bruke en strømforsyning med firkantbølger eller man kan bruke høyfrekvens. <ref name="Minnick1416" /> === Elektroder === {| class="wikitable" style="float:right; margin:0 0 0.5em 1em" ![[Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen|ISO- klasse]] !ISO-farge !Amerikansk klasse !Amerikansk farge !Legering |- |WP | style="background:#0B9F00" |Grønn |EWP | style="background:#0B9F00" |Grønn |Ingen (ren wolfram) |- |WC20 | style="background:#EAEBED" |Grå |EWCe-2 | style="background:#ff9933" |Oransje |~2% [[Cerium(IV)oksid|CeO<sub>2</sub>]] |- |WL10 | style="background:#050608" |Svart |EWLa-1 | style="background:#050608" |Svart |~1% La<sub id="mwAQk">2</sub>O<sub id="mwAQo">3</sub> |- |WL15 | style="background:#F0F000" |Gull |EWLa-1.5 | style="background:#F0F000" |Gull |~1.5% La<sub>2</sub>O<sub>3</sub> |- |WL20 | style="background:#3399ff" |Himmelblå |EWLa-2 | style="background:#3399ff" |Blå |~2% La<sub>2</sub>O<sub>3</sub> |- |WT10 | style="background:#F5E919" |Gul |EWTh-1 | style="background:#F5E919" |Gul |~1% ThO<sub id="mwASI">2</sub> |- |WT20 | style="background:#CC0000" |Rød |EWTh-2 | style="background:#CC0000" |Rød |~2% ThO<sub>2</sub> |- |WT30 | style="background:#9900CC" |Fiolett | | |~3% ThO<sub>2</sub> |- |WT40 | style="background:#ff9933" |Oransje | | |~4% ThO<sub>2</sub> |- |WY20 | style="background:#3399ff" |Blå | | |~2% Y<sub id="mwAT8">2</sub>O<sub id="mwAUA">3</sub> |- |WZ3 | style="background:#964B00" |Brun |EWZr-1 | style="background:#964B00" |Brun |~0.3% ZrO<sub id="mwAUg">2</sub> |- |WZ8 | style="background:#FFFFFF" |Hvit | | |~0.8% ZrO<sub>2</sub> |} Elektroden som brukes i TIG er laget av wolfram eller en wolframlegering fordi wolfram har høyest smeltetemperatur blant rene metaller på hele 3422 celsius. Som et resultat blir ikke elektroden forbrukt under sveising, selv om noe erosjon kan forekomme. Elektroder kan ha enten en ren finish eller en slipt finish - elektroder med ren overflate har blitt kjemisk renset, mens slipte elektroder har blitt slipt til en jevn størrelse og deretter polert for optimal varmeledning. Diameteren på elektroden kan variere mellom 0.5 mm til 6.5 mm, og lengden kan variere fra 75 mm til 610 mm. En rekke wolframlegeringer er standardisert av [[Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen]] (ISO) og American Welding Society (AWS) i henholdsvis ISO 6848 og AWS A5.12.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon