Redigerer Szeged (avsnitt)

== Historie ==
Szeged og området rundt har hatt bosetting siden [[oldtiden]]. [[Ptolemeus]] nevner det eldst kjente navnet på byen: ''Partiscum.'' Partiscum var en romersk handelsstasjon. Det er mulig at [[Attila]], kongen over [[hunerne]], hadde setet sitt et sted i dette området. Navnet Szeged ble første gang nevnt i [[1183]], i et dokument av kong [[Béla III]].

Under den [[De mongolske invasjoner|mongolske invasjonen]] (1200-tallet)  ble byen ødelagt, og innbyggerne flyktet til sumpen i nærheten, men de kom tilbake og bygget snart opp igjen byen sin. I det 14. århundret, under herredømmet til Louis den første av Ungarn, ble Szeged den viktigste byen i det sørlige Ungarn, og da [[Tyrkia|tyrkiske]] krigsstyrker kom nærmere Ungarn, vokste den strategiske viktigheten til Szeged. Kong [[Sigismund av Luxemburg]] fikk bygd en mur rundt byen. Szeged fikk status som «fri kongeby» i [[1498]].

Szeged ble første gang plyndret av tyrkiske styrker den [[28. september]] [[1526]], men ble ikke okkupert før i [[1543]], og ble da et administrativt senter for [[Det osmanske riket]]. Byen ble fridd fra tyrkisk styre den [[23. oktober]] [[1686]], og fikk tilbake sin frie kongeby-status i [[1715]]. I [[1719]] fikk Szeged våpenskjoldet sitt, som fremdeles er i bruk. De neste årene vokste og utviklet Szeged seg. Piaristmunker kom til Szeged i 1719, og åpnet en ny grammatikkskole i [[1721]], og de holdt også teaterforestillinger og faglige forelesninger. Men disse årene brakte også annet enn framgang og glede; mellom [[1728]] og [[1744]] fant det sted hyppige hekseprosesser i byen.

Borgerne i Szeged spilte en viktig rolle i revolusjonen og frigjøringskrigene i 1848-49. [[Louis Kossuth]] gav sin berømte tale her. Szeged var det siste setet for den revolusjonære regjeringen i juli [[1849]]. [[Habsburg]]-herskerne straffet lederne i byen, men senere ble Szeged velstående igjen, jernbanen nådde byen i [[1854]], og fikk igjen fri kongeby-status i [[1860]]. Butikken til Mark Pick – forgjengeren til dagens verdensberømte Pick salamifabrikk – ble åpnet i 1869. 

I dag har indrebyen i Szeged nydelige bygninger og brede avenyer. Dette er hovedsakelig pga. den store [[oversvømmelse]]n i [[1879]], som nærmest jevnet hele byen med jorda (bare 265 av 5723 hus sto igjen og 165 mennesker døde). Keiser [[Frans Josef I av Østerrike-Ungarn|Frans Josef]] besøkte byen og lovte at «Szeged vil bli vakrere enn den var». Han holdt løftet sitt. I løpet av de neste årene reiste en ny, moderne by seg fra ruinene, med palasser og brede gater.

Etter [[første verdenskrig]] mistet Ungarn de sørlige territoriene sine til [[Romania]], så Szeged ble en by nær grensen. Byen ble mindre viktig, men etter som den tok over rollene som før hørte til de nå tapte byene, hentet den seg inn igjen. Universitetet i Kolozsvár (nå [[Cluj-Napoca]], Romania) flyttet til Szeged i [[1921]]. I [[1923]] tok Szeged over rollen som det [[episkopal]]e setet fra Temesvár (nå [[Timișoara]], Romania).