Redigerer Synstap (avsnitt)

==Nerveføringen fra netthinne til hjernebarken==
[[Fil:Gray763.png|miniatyr|Nerveføringen]]
Nerveimpulsene som oppstår ved at lys treffer netthinnen, dannes av [[tapp (anatomi)|tappene]] og [[stav (anatomi)|stavene]]. De er koblet til ''de bipolare nervecellene'', som igjen er koblet til [[gangliecellene]]. Gangliecellene fører nerveimpulsen videre gjennom [[nervus opticus|synsnerven]], som går inn i [[skalle]]n, krysser i [[chiasma opticus]], fortsetter til [[corpus geniculatum laterale]] i hjernestammen hvor de tilslutt følger [[radiatio optica]] til hjernebarkens synsområde: [[area striata]] i hjernens [[baklapp]].

Det kan oppstå brudd hvor som helst i denne kjeden, og avhengig av hvor bruddet skjer, vil det gi ulike synsfeltutfall.

===Netthinnen===
{{Utdypende|Netthinneavløsning}}
====Akutt====
'''Netthinneavløsning''' (lat. ''amotio retinae'') er en akutt tilstand hvor netthinnen løsner fra det bakre øyet, og dør etter kort tid pga. av at den mister kontakt med blodforsyningen. Det er tre årsaker til netthinneavløsning:
* '''Eksudativ avløsning''' (f.eks. ved AMD, se under) oppstår fordi det samler seg væske under netthinnen, og skiller dermed denne fra blodforsyningen sin.
* '''Rhegmatogen avløsning''' skyldes et hull i netthinnen gjennom hvilket det siver væske som undergraver netthinnen og skiller den fra blodforsyningen. Et slikt hull oppstår som regel ved at glasslegemet faller sammen (naturlig alderdomsprosess), og drar med seg litt av netthinnen slik at det bli et hull.
* '''Traksjonær avløsning''' oppstår også ved glasslegemesammenfall, men her oppstår ikke bare et hull – her drar det med seg en langt større del av netthinnen og danner en stor rift.

====Kronisk====
[[Fil:Fundus_photo_showing_scatter_laser_surgery_for_diabetic_retinopathy_EDA09.JPG|miniatyr|Diabetisk retinopati med arr etter laserskudd for å begrense blødningene]]
Her er det en rekke ulike sykdomstilstander som kan gi nedsatt syn. Den vanligste er '''[[glaukom|grønn stær]]''' som fører til at nervefibrene som går inn i synsnerven svinner hen. Det står nøye omtalt i artikkelen om [[glaukom|grønn stær]].

'''Diabetisk retinopati''' er en tilstand som oppstår ved [[diabetes]]. Den arter seg i form av karinnvekst i glasslegemet (se over), utsivning av væske ''under'' netthinnen og blødninger på netthinnen. Dette gjør at synet blir både akutt nedsatt, og at det ofte kan bli kroniske skader etter hvert som fører til blindhet.

[[Fil:Amsler grid - age-related macular degeneration EC04.JPG|miniatyr|Amslers rutenett sett av en med AMD]]
'''Aldersrelatert makuladegenerasjon''' (''AMD''), er den vanligste årsaken til blindhet i Norge og Norden. Den kan deles inn i to former: En ''våt'' (20%) og en ''tørr'' (80%). Den våte kan behandles med laser, mens det ikke finnes behandling for den tørre. Felles for de to er at de påvirker netthinnens skarpsynsområde [[macula]]. Det fører følgelig til synsnedsettelse midt i synsfeltet, og arter seg til å begynne med ved at rette linjer blir bølgete (utviklingen følges med [[amslers rutenett]]). Etter hvert forsvinner sentralsynet helt, og man får et synsfelt omtrent som dette:

[[Fil:A_scene_as_it_might_be_viewed_by_a_person_with_age-related_macular_degeneration_EDS05.JPG|300px|Et motiv sett av en person med AMD]]

===Nervebanene===
Det kan oppstå brudd på nervebanene hvor som helst fra synsnerven til selve hjernebarken.

[[Svulst]]er eller den tap av [[blodforsyning]]en (''se [[temporalisarteritt]] for synsnerven og [[Hjerneslag|slag]] for resten av hjernen''). Avhengig av hvor banen blir kuttet, vil det bli ulike synsfeltsutfall:
{| class="wikitable"
|-
|Synsnerven
|Ensidig synstap
|-
|Chiasma opticum
|Tvesidig tap av sidesynet
|-
|Etter krysningen i chiasma opticum
|Tvesidig tap av motsatt synshalvdel av hvilken side skaden sitter (''homonym hemianopsi'')
|-
|Hjernebarken
|Avhengig av hvor stor del som er skadet. Er hele skadet blir det likt som over
|}