Redigerer Sydnes (Bergen) (avsnitt)

==Historie==
Sydneshaugen kom i bruk som [[rettersted]] da [[galge]]n ble flyttet fra [[Nordnes]] til [[Dragefjellet]] i 1640. I 1645 ble her også foretatt [[halshugning]]. To bønder skulle henrettes, men den ene «skapte seg gal» og måtte føres bort.

Der [[Bergen museum]]s naturhistoriske samlinger ble reist i 1864-66, lå Rakkerhaugen og Rakkerdammen; fra den løp Vaskerelven ned i [[Lille Lungegårdsvann]] og ble brukt til klesvask. Vaskerelven har siden gitt navn til en gate på [[Engen (Bergen)|Engen]].<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1423789 «vaskerelven», ''Bergen byleksikon]</ref> Retterstedet ble siste gang brukt i 1803 da lærdølen [[Anders Lysne]] ble halshugd for å ha nektet militærtjeneste, enda han og sambygdingene etter [[kongebrev]]et fra 1553 var fritatt for militærtjeneste mot å holde i stand veien over [[Filefjell]]. 96 mann fra borgermilitsen dannet ring rundt blokken.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1422799 «Rakkerhaugen», ''Bergen byleksikon]</ref>

Sydneskleiven er en av Bergens eldste innfartsårer fra vest, spesielt travel etter at [[Jørgen Thor Møhlen]] anla industri på Møhlenpris fra 1670-årene.<ref>[https://www.bredalsmarken15.no/kopi-av-kantine «Bredalsmarken 15»]</ref> På 1700-tallet oppstod enkel, spredt trehusbebyggelse med videre spredt utbygging fra 1820 til 1840-årene langs Sydneskleiven. I siste halvdel av 1700-tallet ble den vestre delen av Sydneshaugen solgt til [[Claus Fasting]] som bygget sitt hjem Fastings Minde der, en av de første gårdene fra 1780-årene som dyrket opp villnisset og anla [[allé]]er og busker. Før [[Bergen museum]] ble oppført i 1864-66, var her friluftsområde. [[Borgervæpning]]en og borgergarden hadde manøvrer her, og folk gikk på [[skøyter]] på Rakkerdammen. Ellers var Sydnes stort sett [[beiteland]] og landlig idyll fram til 1880-årene da det kom til massiv boligutbygging frem til 1899 da [[Kristianiakrakket|Kristiania-krakket]] traff norsk økonomi med full kraft.<ref>[https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa39/del8.pdf «Kristianiakrakket 1899»]</ref>

Før Johanneskirken kom i 1894, var det der en åpen plass med ridebane for borgervæpningens [[kavalleri]]. På [[sankthansaften]] var det dans på ridebanen, med sang og [[trekkspill]]. Årvisst ble det tent et [[sankthansbål]]  på Sydneshaugen som trakk til seg folk fra flere bydeler. Bålplassen, '''Brenneskansen''', er stedet der Sydneshaugen skole senere ble bygd.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/r8noa/folkefesten-paa-sankthanshaugen Truls Synnestvedt: «Folkefesten på Sankthanshaugen»,] ''[[Bergens Tidende]]'' 22. juni 2007</ref> 

Rakkerhaugen fikk navn etter [[bøddel]]ens medhjelper, rakkeren, og ble sprengt bort da museet ble bygget i 1864-66. Steinblokker fra sprengningen er murt inn i museets grunnmur.<ref>[https://nattmannensdatter.wordpress.com/tag/nygardshoyden/ «Nygårdshøyden», ''nattmannensdatter]</ref>  I ''Bibliotheca Bergensis'' er under forfatternavnet «Olsen, Lars» notert tittelen på et ukjent dikt som beretter om da Lars Olsen «''den 26. October [[1757]], for mine Misgjerninger og [[Tyveri]]e skal miste mit Liv i [[Galge]]n paa Sydneshaugen ved Bergen''». På Sydneshaugen ble det også utført [[henrettelse]]r med [[sverd]], mens [[Fredrik Meltzer]] i sin [[dagbok]] 1. juni [[1803]] forteller om en [[bøddel]] som betjente seg av [[øks]], da «''Anders [[Lysnes]] ble henrettet på Sydneshaugen i dag. Han ble kjørt i en vogn sammen med 2 skoledisipler som sang liksalmer, og han ble eskortert av 50 mann fremfor og 50 menn efter vognen. 96 mann av borger[[milits]]en dannet en ring omkring blokken utenom de militære. Dessuten var der politivakt og 2 prester til stede. Han ble halshugget med øks: en stor, bred og tung [[bile (øks)|bile]], og ble begravet på stedet. Det var rystende å høre hugget gjennom halsen. Forbrytelsen hans var at han som ordfører og leder for [[almue]]n i [[Lærdal]] satte sig imot å utføre [[verneplikt]]en, som de mente sig fritatt for fordi de hadde opparbeidet og i lang tid vedlikeholdt veien over [[Filefjell]].''» Borgermilitsen måtte stille fordi dette var en statsforbrytelse.<ref>[https://marcus.uib.no/instance/cataloguecard/ubb-bros-kt-s-599 Dragefjellet som rettersted, ''Bibliotheca Bergensis]</ref> 

I 1882 ble Rosenbergsgaten ble anlagt i Totlandsmarken, eksersérplassen for Sydnæs Bataljon. I [[steinrøys]]en «Totlandsminen» bygde guttene «festninger». Det er kjent flere masseslagsmål mellom guttene i strøket, både «slaget ved Jomfrudammen» i 1869 og «slaget ved Totlandsgjerdet» i 1871.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1423646 «Totlandsmarken», ''Bergen byleksikon]</ref> Det første var mellom [[Nygaards Bataljon]] og [[Nordnæs Bataillon]] og foregikk med vaiende buekorpsfaner, [[sabel]]- og kolbeslag.<ref>[https://www.bt.no/btmeninger/kronikk/i/QP9AP/buekorpsene-er-en-del-av-vaar-historiske-identitet «Buekorpsene er en del av vår historiske identitet», ''Bergens Tidende'', 14. mars 2016]</ref> Slaget ved Totlandsgjerdet handlet om at gutter fra Vaskerelven som gikk i Nygårdskorpset, ville sette Sydnesguttene på plass.<Ref>[https://www.bt.no/byliv/i/kEj2Jv/slaget-ved-totlandsgjerdet «Slaget ved Totlandsgjerdet», ''Bergens Tidende]</ref>

Der Langes gate 1<ref>[https://ekstern.filer.uib.no/eiendomsavdelingen/Forvaltningsplaner/Langes%20gate%201%20og%203.pdf «Langes gate 1 og 3»]</ref> ligger i dag, lå en [[vindmølle]], bygd på 1820-tallet av kjøpmann Fredrik Frøyseth som hadde overtatt «Klokkehuset» fra 1828. Fra 1790-tallet til 1825 lå det et [[klokkestøperi]] på tomten, og denne eiendommen overtok Frøyseth etter klokkestøper Mathias Sjøberg.<ref>[https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/bergen-byarkiv-forteller/byhistorie/fortellinger-fra-arkivet/vindmollen-pa-sydneshaugen «Vindmøllen på Sydneshaugen»,] [[Bergen byarkiv]]</ref>