Redigerer Svinefylking (avsnitt)

=== Norden ===
[[Fil:Odin (49564069552).jpg|thumb|En myte fortalte at det var den enøyde guden [[Odin]] som skapte svinefylkingen.]]
De nordboerne som kjempet som vikinger bygde på erfaringene fra germanerne og kelterne. Erfaringsmessig var det vanskelig å vinne med uorganiserte angrep i tett formasjon. I utgangspunktet ved et slag spredte nordboerne seg gjerne ut i en lang linje med skjoldene overlappende, tett eller tynn avhengig hvor lang den var eller hvor krigere som var til rådighet. I [[slaget ved Stiklestad]] hadde [[Olav Haraldsson]] en linje på 400 meter bestående av 1500 menn. Hæren var tynn med få folk i bakrom for å fylle hull i skjoldmuren.<ref name="Hjardar_76">Hjardar & Vike (2014), s. 76</ref> De mennene som kom fra samme skip hadde fordelen av å kjenne hverandre og var vant til å kjempe sammen. Var det to eller flere rekker kunne de bakre bruke sine lange spyd og langskaftede øker mens de var beskyttet av skjoldborgen foran i første rekke.<ref name="Hjardar_77">Hjardar & Vike (2014), s. 77</ref>

Svinefylking var spesielt effektiv mot defensive skjoldvegg når forsvarere koblet skjoldene sammen for å danne en en ugjennomtrengelig barriere. Tungt bevæpnet infanteri kunne bruke kileformasjon for å drive inn skjoldveggen for å bryte opp skjoldveggen og utsette forsvarerne for flankeangrep. Svinefylkingen som hadde lange tradisjoner. I følge den danske lærde [[Saxo Grammaticus]] i ''[[Gesta danorum]]'' («Danskenes bedrifter») var det [[Odin]] selv som lærte den legendariske kong [[Harald Hildetann]] hvordan han skulle organisere hæren for oppnå størst mulig effekt. Hæren skulle organiseres i tre fylkinger i tjue rekker, men hvor den midterste skulle stikke lengre fram med tjue mann i fem rekker.<ref name="Hjardar_78">Hjardar & Vike (2014), s. 78</ref>

Saxo har gitt to beskrivelser av en kileformasjonen. I bok I beskriver han en grunn kileformasjon, med den fremste rangen på to menn som deretter hver fordobles. I bok VII skildrer han en skarpere spisset formasjon 10 menn dypt med den første rekken som består av 2 menn, deretter bestående av ytterligere 2 flere.<ref>Saxo (1905): [http://mcllibrary.org/DanishHistory/ ''The Nine Books of the Danish History of Saxo Grammaticus''], oversatt av Oliver Elton, New York: Norroena Society</ref> Dermed var kileformasjonen sammensatt av 110 menn, 10 dype, 2 menn i spissen og 20 på basen. 

Bak de tre kjegleformede angrepsspissene skulle det komme unge menn med kastespyd og bak dem eldre menn med erfaring som kunne tre støttende til. I virkeligheten var hæren ofte oppstilt mer kvadratisk som raskt kunne danne en offensivt rektangulær kileformasjon Svinefylkingens fremste fordel var at framdriften fordelte seg på et begrenset område hos fiendens linje, og brøt den igjennom kunne den snu og angripe linjen i ryggen. Brukt motivert av harde, hensynsløse menn kunne den være effektiv mot fiendens oppstilte linje. Hadde de erfarne krigere og berserker ble nettopp de plassert i første rekke, forutsatt de var disiplinerte. På Stiklestad angrep berserkene framfor å holde kongens linje og bidro til Olav Haraldssons nederlag.<ref name="Hjardar_79">Hjardar & Vike (2014), s. 79</ref>

I ''[[Reginsmål]]'', et av eddadiktene (''[[Den eldre Edda]]'') gir Odin det fordelaktige råd om å angripe med solen («månens søster») i ryggen slik at fienden fikk solen stikkende i øynene:

<blockquote>
''Egg skal ingen''<br>
''opp vende''<br>
''mot seint skinande''<br>
''syser åt månen;''<br>
''siger fanger den''<br>
''som sjå maktar,''<br>
''og når stridfuse sellar''<br>
''i '''svinfylking''' gjeng''<ref>''Reginsmål'', vers 23, ''Edda-kvede'', til nynorsk ved Ivar Mortensson-Egnund, Oslo 2002, Det Norske Samlaget, s. 169</ref>
</blockquote>