Redigerer Sverige under andre verdenskrig (avsnitt)

==Etter Norges fall==
[[Fil:Ensvensktigerskylt2 djuramossa.jpg|thumb|Fra sist i november 1941 ble «[[En svensk tiger]]» hovedmotto i den svenske ''Vaksamhetskampanjen'', en statlig propagandakampanje for aktsomhet og taushet under «beredskapsårene» under andre verdenskrig.<ref>[https://www.beredskapsmuseet.com/en-svensk-tiger Beredskapsmuseet om «En svensk tiger»]</ref> Parolen ble illustrert med en tigerfigur med striper i blått og gult. Uttrykket kan på svensk også bety «en svenske tier (stille)», og ordspillet og plakatmotivet ble skapt av tegneren [[Bertil Almqvist]] (1902–1973). Omringet av krigførende naboland var det nøytrale Sverige i full beredskap, og tigertegningen oppfordret svenskene til ikke å spre følsomme militære eller sivile opplysninger som kunne true rikets sikkerhet.]]
Etter at Tyskland hadde seiret i Norge, og den norske regjeringen hadde gått i eksil i [[London]] 7. juni, fortsatte forhandlingene. 8. juli ble Sverige og Tyskland enige om å la alle tyske soldater som hadde permisjon, få reise til og fra Tyskland på den svenske jernbanen. Trafikken kom raskt til å omfatte nesten alle slags typer transport, også krigsmateriell. Tyskland omringet gjennom okkupasjonen av Norge og Danmark Sverige på en slik måte at de nærmest kunne tvinge samlingsregjeringen til å akseptere dette. Denne trafikken pågikk i drøye tre år og omfattet ca. 2,1 millioner soldatreiser og ca. 100 000 vognlaster krigsmateriell. I enkelte perioder opptok denne trafikken 10 % av det svenske jernbanenettets transportkapasitet.

Johan Nygaardsvold hadde etter invasjonen av Norge en "voldsom utblåsning" mot Per Albin Hansson og i 1944 skrev et Hansson et forsonlig svar men ville ikke godta "den kritik som från vissa norska kretsar riktas mot oss".<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Sveriges mørke krig|avis=Klassekampen|url=|etternavn=|fornavn=|dato=28. oktober 2016|side=8|sitat=}}</ref>

De svenske handelsfartøyene som havnet utenfor minesperren, og dermed ikke kunne ta seg tilbake til Sverige, ble chartret av den svenske regjeringen til Storbritannia, hvor flere av dem ble senket i alliert tjeneste.

I september 1940 ble det avholdt riksdagsvalg, hvor resultatet var nesten uforandret for de ulike partiene. På grunn av kompliserte avtaler med de krigførende maktene kunne Sverige fortsatt drive handel under krigen. Dette var imidlertid ikke helt uten risiko, den 19. april 1941 led den svenske handelsflåten sitt største tap under krigen da [[M/S Venezuela]] ble senket av ubåten U-123, og 49 mennesker omkom.

Den 25. juni 1941, tre dager etter at Tyskland invaderte Sovjetunionen i [[Operasjon Barbarossa]], ga den svenske regjeringen etter en regjeringskrise («midsommarkrisen») tillatelse til at en fullt utrustet tysk divisjon (Engelbrecht-divisjonen) ble transportert fra Norge til Finland for å settes inn i kamp på [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]]. Kong Gustaf V, forsvarssjefen og den tyskvennlige utenriksminister [[Christian Günther]] skal ha vært særlig ivrige med å bistå Tyskland på denne måten. Til sammen gikk 105 tog med 14.000 soldater fra Norge til [[Haparanda]].<ref name=":0" /> Det er denne transitteringen som har vakt størst oppmerksomhet etter krigen, da dette var et klart brudd mot nøytraliteten. Man kunne ikke lenger gjemme seg bak at det var tropper på permisjon som ble fraktet fram og tilbake.{{Tr}}

Sverige fikk en påminnelse om permisjonstrafikkens virkelighet i og med [[Krylboeksplosjonen]] 19. juli 1941, da et tysk tog med ammunisjon med destinasjon Finland ble sprengt i nærheten av [[Krylbo]]s jernbanestasjon. Til tross for at eksplosjonen var omfattende, ble ingen mennesker drept, men ruter ble knust over hele byen. I ettertid har det blitt spekulert på om det dreide seg om britisk sabotasje, men det finnes ingen egentlige bevis for det. Årsaken til at ingen mennesker ble drept var at de brennende vognene ble tauet bort fra stasjonsområdet før de eksploderte.

Den 17. september samme år skjedde det enda en eksplosjon, denne gangen med dødelig utfall, da [[Hårsfjärdskatastrofen]] inntraff. De tre svenske jagerne ''Klas Uggla'', ''Klas Horn'' og ''Göteborg'' ble ødelagt av en eksplosjon ombord på ''Göteborg'', som startet en brann som spredte seg til de andre fartøyene som lå til anker i [[Hårsfjärden]]. 33 mann ble drept og 17 skadet i denne eksplosjonen, som var en av Sveriges verste katastrofer under krigen. Også i dette tilfellet ble det spekulert på om det dreide seg om britisk sabotasje som hevn for transitteringene, men heller ikke her ble det funnet bevis for noe slikt. Den endelige årsaken er ikke kartlagt, men det er en allmenn oppfatning om at det hele dreide seg om et ulykkestilfelle.

Februar 1942 inntraff [[Februarikrisen|februarkrisen]], da tyskerne begynte å bygge opp en slagstyrke i Norge for invasjon av Sverige da Hitler var misfornøyd over manglende svensk støtte til krigføringen, og fordi han trodde at Sverige ikke kom til å forsvare seg mot britene hvis de invaderte gjennom Norge. Dette visste man om i Sverige, ettersom den svenske etterretningstjenesten hadde knekket de tyske kodene og kunne lese de tyske diplomatiske telegrammene. Som svar på dette ble det mobilisert totalt 300 000 mann til en gigantisk militærøvelse i [[Jämtland]] i tretti minusgrader. Man kom også med en uttalelse til Finlands sendemann i Stockholm om at Sverige ville forsvare seg dersom britene gikk til invasjon, i håp om at tyskerne skulle snappe opp dette (noe som også skjedde).

Den 13. mars 1942 ville 17 svenske aviser, med [[Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning]] i spissen, trykke artikler med torturskildringer fra norske fengsler. Etter en intensiv riksdagsdebatt beluttet regjeringene at avisene skulle inndras. Årsaken til dette var at man trodde at disse artiklene kunne provosere nazistene til å angripe Sverige.