Redigerer Svelgen (avsnitt)

=== Industrireisingen tar til ===
Under [[første verdenskrig]] var det gode økonomiske tider, og aksjekapitalen ble utvidet først til 5,4 millioner kroner, så til 7 millioner. Det ble bestemt at kraften skulle brukes til [[sink]]produksjon. Våren [[1917]] kom ingeniør [[Diderich H. Lund]] til Svelgen som anleggsleder. Folketallet økte fra rundt 40 til 400 innbyggere på kort tid.

På grunn av husmangelen som oppsto ble det satt opp opp provisoriske brakker til arbeiderne. Byggingen av permanente boliger kom også i gang sommeren [[1917]]. [[Taubane]]byggingen oppover de bratte fjelliene tok så til, først til [[Kneikevatn]]et og [[Svelgsvatnet]], og senere forlenget til Hjelmevatnet. Den [[12. juli]] 1917 kom «Nordfjord 1» i ekstra ærend til Svelgen med [[turbin]]rør for den provisoriske kraftstasjonen som ble satt opp omtrent der garderobebygget står i dag. Dette var det første rutegående [[Rutebåt|båtstoppet]] i Svelgen. Fast rutetrafikk ble det ikke før året etter, da bryggen på [[Riseøyra]] ble bygd opp. Inntil den tid hadde folk måttet hente post og varer på det gamle handelsstedet [[Kjelkenes]], for å komme seg dit måtte man bruke egen [[båt]].

Den første [[Elektrisitet|elektriske kraften]] ble installert i mai [[1918]]. Det ble produsert 400 [[hestekraft|hk]], og den første tiden var stasjonen i gang bare i arbeidstiden. Sinksmelteverket skulle så plasseres i [[Breivika]] og på [[Langeneset]], og grunnarbeidene startet opp i 1918.

Det ble også opprettet familieboliger, [[brakker]], lagerbygg og trekai i Breivika. Da første verdenskrig tok slutt, ble behovet for [[Metaller|metall]] på verdensmarkedet med ett minimalt, og sommeren [[1919]] ble det dårlige tider for sinkprodusentene. Styret bak Bremanger Kraftselskab skjønte at sinksmelting ikke hadde en god økonomisk framtid med de produksjonsmetodene de da hadde. Kort tid etter ble arbeidet i Breivika stoppet. Etter en opprenskningsperiode avtok virksomheten, og folk måtte reise fra Svelgen.