Redigerer Svalerot (avsnitt)

== Rødlistevurdering ==
[[Generasjon]]stida er satt til 15 år, dvs. en vurderingsperiode på 45 år. Utafor Norge vokser arten oftest på tørr grasmark og i skogkanter, av og til på [[svaberg]], på baserik grunn. Den har en stor utbredelse i Europa og Vest-Sibir og er nokså vanlig fra Sør-Sverige og sørover.  Svalerot er blitt svært vanskelig å vurdere. I forrige vurderingsrunde ble den regnet som mest trolig en hjemlig art (eller i hvert fall etablert før 1800), men som regionalt utdødd. Det er seks herbariebelegg som dokumenterer forekomster i Oslo på 1800-tallet: "Christiania" 1833, anonym samler; Disen 1861, N.G. Moe; Disen 1865, N.G. Moe, "Christiania" 1883, P. Norvik [Nøvik?]; "Paa en Bakke ved Linderud? eller Græfsen vild ved Christiania!!" udatert, N.G. Moe; og Linderud udatert, N.G. Moe. Arten synes å ha vokst på minst to steder nord i Oslo på den tiden dette området var ren landsbygd, og den faller inn i et mønster med flere andre arter, bl.a. [[skoggulltvetann]] Lamiastrum galeobdolon subsp. montanum. Det kan dreie seg om hjemlige forekomster (de nærmeste kjente er ved [[Göteborg]]) eller om tidlige innførsler, men det er ingen opplysninger om bruk av denne arten i hager etter år 1800. Det kan være rester etter dyrkning som medisinplante i middelalderen. Det er ingen funn i Oslo de siste 145 år. I 2009 ble arten rapportert i Artsobservasjoner, med bilde, fra Ho Ulvik: Bergaberget, (observatør D. Holtan), i 2011 fra nærliggende “vegkant ca. 0,5 km øst for [[Aurdal]], sørøstvendt og solrikt berg med rik vegetasjon” (observatør A. Tillung), og så i 2020 fra et uspesifisert sted, men med koordinater noe ulikt de andre, (observatør B. Gehrke). De 2-3 forekomstene ligger i samme dalside, men minst to av dem i ca. 1 kilometer avstand, i lia opp fra [[Ulvikfjorden]] mot Aurdal. [[Artsdatabanken]] kjenner ikke til at arten er dyrket i Norge. Inntil bakgrunnen for disse forekomstene er klarlagt, vurderer Artsdatabanken dem, ut fra ‘føre var’-prinsippet, som mulig hjemlige. Svalerot vurderes som sterkt truet (EN) ut fra [[D-kriteriet]], på grunn av et trolig meget lite individtall, anslått av oss til å ligge mellom 10 og 200 (som gir et beregnet individtall på 67). Dette er en endring fra forrige vurderingsrunde hvor arten ble vurdert som regionalt utdødd (RE). Endringen skyldes de nye funnene i Ulvik; Artsdatabanken vurderer forekomstene her som mulig hjemlige inntil annen informasjon foreligger.<ref name="adb rano" />