Redigerer Svalbards geologi (avsnitt)

===Det nordvestlige terreng===
[[Fil:Prins-karls-forrland pho.jpg|thumb|250px|Nordspissen av Prins Karls Forland består av en komplisert blanding av [[grunnfjell]] fra [[neoproterozoikum]] og [[kambrium]]. Grunnfjellet ble foldet og hevet under sammenstøt med Grønland-platen for om lag 40 millioner år siden. {{byline|Per Harald Olsen}}]]
[[Fil:Krossfjorden.jpg|thumb|250px|Grunnfjellet i [[Krossfjorden (Svalbard)|Krossfjorden]] er gammelt – fra [[mesoproterozoikum]] – men likevel foldet i paleogen for bare omkring 40 millioner år siden. {{byline|Svein-Magne Tunli}}]] 
Det nordvestlige terreng omfatter nordvestre del av Spitsbergen med [[Prins Karls Forland|Forlandet]], [[Oscar II Land]], [[Haakon VII Land]] og [[Albert I Land]]. Underlaget i nord er klassisk prekambrisk [[gneis]] og [[migmatitt]]. Men over dette er det gjennomskjærende, [[riftdal]]-pregede ganger av [[diabas]] fra tiden like før [[kambrium]]. Grunnfjellsoverflaten brytes opp i og rundt [[Raudfjorden (Svalbard)|Raudfjorden]], hvor det skjærer inn nord-sør-gående soner av dypbergsartige [[mylonitt]]er. Foldingene fra det kaledonske sammenstøtet kan være svært uttalte, som ved [[Liefdefjorden]] i øst. Nord for [[Kongsfjorden]] finner vi generelt mye gneis, migmatitt og granitt, mange steder med innlagte skjærsoner med [[marmor]] og [[kvartsitt]]. Øst for [[Magdalenefjorden]] finner vi en 411 millioner år gammel granitt med navn etter [[Hornemanntoppen]] – et fjell som preges av svært bratte fjellformer.{{Sfn|Elvevold|2007|s=11}}

[[Bockfjorden]], som er en sidefjord av [[Woodfjorden]] i nordvest, har [[varme kilder]] som en rest av nyere tiders [[vulkanisme]] fra neogen. Området ligger i forkastningsgrensen mellom det vestlige Hecla Hoek-beltet og den devonske grabenen.

Ved St. Jonsfjorden finnes rester av havbunnsskorpe og subduksjons-materiale som eklogitt, serpentinitt og [[blåskifer]], som er dannet inntil 80&nbsp;km nede i jordskorpa og siden bragt oppover gjennom heving nedenfra og erosjon ovenfra. Enda lengre sør finner vi mye like strukturer som man finner i det sørvestlige terrenget sør for Isfjorden, med [[skifer]], [[sandstein]], [[kalkstein]] og [[tillitt]]. Hele den vestligste kystsonen er derimot sterkt preget av en svært sen fjellkjededannelse i tertiær, for 40 millioner år siden.