Redigerer Svak kjernekraft (avsnitt)

==Elektrosvak teori==
[[Standardmodellen]] beskriver [[elektromagnetisk kraft]] og svak vekselvirkning som to forskjellige aspekter av en felles [[elektrosvak vekselvirkning]]. Etter denne teorien vil det ved meget høye energinivåer opptre fire masseløse vekselvirkningsvanter (engelsk: «gauge bosons») lignende [[foton]]et og et skalart [[Higgs-felt]]. Et skalart Higgs-felt antas å formidles av [[Higgs-boson]]et, ha samme konstante verdi i hele universet, og gi opphav til masse når det vekselvirker med visse partikler.

Men når energinivået faller opptrer spontane symmetribrudd i Higgs-feltet og tre av de masseløse vekselvirkningsvantene gir opphav til tre masseløse [[Goldstone boson]]er som «fortæres» av tre fotonlignende felter og får derved masse. Disse tre feltene gir opphav til W<sup>+</sup>, W<sup>-</sup> og Z<sup>0</sup> bosonene, mens den fjerde vekselvirkningsvanten forblir masseløs og er elektromagnetismens foton.

Denne teorien har forutsagt flere viktige fakta, som Z-bosonets masse, før disse ble funnet eksperimentelt. Det viser seg nå at Higgs-bosonet er observert ved CERN. Det å observere Higgs-bosonet var et av hovedformålene med [[Large Hadron Collider]] (LHC) som er bygget ved [[CERN]].<ref>[http://public.web.cern.ch/Public/Content/Chapters/AboutCERN/CERNFuture/WhatLHC/WhatLHC-en.html LHC ved CERN] {{Wayback|url=http://public.web.cern.ch/Public/Content/Chapters/AboutCERN/CERNFuture/WhatLHC/WhatLHC-en.html |date=20061129122642 }}</ref>