Redigerer Suttungteatret (avsnitt)

==Nybrottsarbeid==
Teateret hadde i alle år en fast innleder i [[Aslaug Groven Michaelsen]]. Groven Michaelsen lot etterhvert en del av sine innledninger trykke under fellestittelen ''Velkommen til samarbeid,'' b.1 kom i 1985.<ref>http://www.suttung.com/aslaug/gratulasjon.htm</ref>

I boka ''Henrik Wergeland Såmannen'', som kom ut i samband med Wergelandfeiringen i 2008, utarbeidet [[Kristin Lyhmann]] en oversikt over sceneframføringer av Wergeland. Wergelands dramatikk, større Wergelanddikt, og store deler av Wergelands kosmologiske dikt ''[[Mennesket]],'' fikk sceniske framføringer på Suttungteatrets scene, likeså diktsyklusen ''[[Jødinden]].'' I tillegg til arbeidet med Wergeland ble nesten alle Kincks dramaer oppført, blant dem de store skuespillene med handling fra [[renessansen|renessanse]] og tidlig [[barokken|barokk]]. Det ble også satt opp skuespill av forfattere som [[Gunnar Heiberg]], [[Jonas Lie]], [[Henrik Ibsen]], [[Amalie Skram]], [[H.C. Andersen|H. C. Andersen]], [[Charles Dickens]], greske tragedier som [[Perserne (Aiskhylos)|Perserne]], [[Medeia (skuespill)|Medeia]] og [[Ifigeneia i Aulis|Ifigineia]], i gjendiktning av [[Egil Kraggerud]].

Parallelt med de større framføringene på Suttungteatrets scene, fortsatte tradisjonen med husteater, og i flere år arrangerte Suttungs husteater ikke bare framføringer i området rundt Tangen og Hamar, men flere steder i Oslo, Bergen, Hemsedal. Særlig ble en stor leilighet i Ole Vigs gate i Oslo, der teatret fikk disponere tre stuer på rad, med plass til rundt 100 publikummere, flittig brukt. Verk som [[Det befriede Europa 1831|''Det befriede Europa'']] og ''[[Den engelske Lods]]'' av Wergeland, noveller av Kinck, ''Mot Kveld'' av [[Trygve Andersen]], ''De som var 14'' av [[Aslaug Groven Michaelsen]] ble oppført her. Også ''[[H.C. Andersen|H.C.Andersen-]]eventyr'', ''[[Evangeliet etter Johannes|Johannesevangeliet]], [[Apostlenes gjerninger]], Dronning Vastis gjestebud''  [[Ingeborg Refling Hagen|av I.R.Hagen,]] ''Ordets speil av'' [[Søren Kierkegaard]], utdrag av verk som [[Henrik Ibsen|Ibsen]]s [[Brand]] og [[Peer Gynt]], [[Victor Hugo|Hugo]]s [[De elendige]] og [[Charles Dickens|Dickens]] [[A Tale of Two Cities|To byer]], såvel som [[lyrikk]]- og musikkvelder mm. ble arrangert som husteaterkvelder.

I sin magistergradsavhandling fra 1986 har Kristin Lyhmann laget en oversikt over alle oppførelser ved Suttungteatret. Også Svein Gundersen har skrevet om sitt arbeid med Kinck og Wergelands dramatikk, og om arbeidet med Ingeborg Refling Hagens politiske diktning for scenen.

Suttungteateret drev nybrottsarbeid på flere plan. En del av skuespillerne tok etter hvert kunst- eller skuespillerutdanning, flere ble pedagoger, og de som tok embetseksamen valgte gjerne å gå videre med det stoffet de hadde satt seg inn i gjennom teaterarbeid, studieleirer, lesesirkler og individuelle prosjekter tilknyttet Suttungteatrets virksomhet. Større og mindre avhandlinger på ulike nivå som er blitt produsert ved universitet og høgskoler har viktige forutsetninger i dette miljøet.

===Nyere historie===

Etter Ingeborg Refling Hagens død i 1989, valgte mange av de sentrale kreftene i teatret å satse på egen virksomhet, og Suttungteatrets faste ensemble ble oppløst. Noen av Ingeborg Refling Hagens slektninger fortsatte arbeidet i mindre format, her var hennes niese Aslaug Groven Michaelsen sentral. Denne virksomheten ble holdt oppe av den offentlige støtten Suttungteatret i sin tid hadde opparbeidet. Blant framføringene var Wergelands eventyrfarse ''Lyv ikke!'', ''Christendommens første store Seier'' fra ''Mennesket'', og en serie dramatiserte Kinck-noveller. Arenaen for forestillingene var fortsatt Tangen samfunnshus. ''To byer'' av Charles Dickens fikk imidlertid sin første oppførelse i Teatersalen i Rosenkrantz gate i Oslo.

Ingeborg Refling Hagens arvinger åpnet hennes hjem [[Fredheim]] som museum<ref>http://www.museumsnett.no/ingeborg/</ref> , forsøksvis drev de dette privat noen år, og fikk da bygget en erstatning for det gamle vognskjulet på eiendommen. Dette nye uthuset ble kalt ''Uteksti,'' og ble finansiert av innsamlete midler fra Suttungteatrets skuespillere på 1970- og 80-tallet; bygningen kan best karakteriseres som et låveteater.

Da statsstøtten falt bort, ble kreftene konsentrert om å holde oppe det årlige Wergelandstevnet 17. juni, fremdeles med noe offentlig støtte fra Stange kommune. ''Uteksti'' dannet rammen om opplesninger, sceneframføringer og foredrag av ymse slag. Wergelands tidlige skuespill, som det Holberg- og Cervantesinspirerte ''Øllegaard Frøken'', var gjengangere. Man antar at Wergeland var 12-14 år gammel da han skrev disse arbeidene, og de unge aktørene som framførte dem, var omtrent på samme alder. Wergelands mer avanserte farser, så som ''Engelsk Salt'', ''[[Irreparabile tempus|Irreparabile Tempus]], Lyv ikke!'' og det store frihetsdiktet ''[[Det befriede Europa 1831|Det befriede Europa]]'', er også satt opp i nyere tid - en særlig begivenhet var det da ''[[Jan van Huysums Blomsterstykke]]'' fikk sin sceniske urframføring. I en del år ble Wergelandfeiringen flyttet fra Fredheim til Tangen samfunnshus.

=== Tidligere medarbeidere ===
Flere av skuespillerne fra Suttungteaterets glanstid driver i dag egen virksomhet. Eksempelvis satset [[Torleif Kippersund|Torleif og Anne-Gry Kippersund]] og deres sønn, skuespilleren [[Anders Kippersund]], en årrekke på arbeidet med Barne- og [[Ungdomsteatret på Tangen]]. Torleif Kippersund opprettet også en Novellesalong, der han gjennom flere år framførte Kinck-noveller - et resultat av denne virksomheten er en rikt utstyrt lydbok med de elleve novellene fra samlingen ''Flaggemusvinger''. Torleif Kippersund var i flere år fast medarbeider ved Kinck-dagene i Strandebarm som oppleser, skuespiller/instruktør og foreleser. Anders Kippersund har vært leder for Turnékompaniet fra tidlig 1980-tall, med i gruppen er hans skuespillersøsken Inga-Live Kippersund, Peter Kippersund, og Jonas Kippersund. Gruppen er prisbelønt og har turnert over hele landet; de driver Hamar teater, en viktig kulturarena på Hamar. Turnékompaniet spiller Shakespeare som sommerteater ved [[Atlungstad Brenneri]], og på Hamar teater har gruppen hvert år Høstkomedie og Romjulsteater på sitt repertoar, i januar arrangerer teatret festivalen Monofon.

Dramatiker, regissør og skuespiller [[Svein Gundersen (1946)|Svein Gundersen]] har blant annet vært regissør i [[Hedmark Teater]], [[Klomadu teater]], [[Teaterforum]], og han har arbeidet som frilans regissør i mange sammenhenger, også internasjonalt. Han er særlig kjent for sine store, visuelle landskapsforestillinger, og flere av hans forestillinger for barn og unge har turnert over store deler av landet. I en tiårs-periode var han leder av [[UNIMA-Norge]], han initierte og ledet da [[Fri Figur]] (nå: [[Go Figure!|Go Figure]]!) - biennale for norsk figurteater, og var en årrekke engasjert i [[Union Internationale de la Marionette|UNIMAs internasjonale]] arbeid. Som professor i drama og teater på [[Oslomet]] initierte og ledet han studiet i [[figurteater]] som tilbys ved universitetet. Han driver egen virksomhet i [[Kulturproduksjoner]], sammen med skuespiller og dramatiker [[Karen Høie]]. Karen Høie har hatt oppdrag ved flere regionteatre og vært tilknyttet Teaterverkstedet på [[Trikkestallen]] i Oslo, [[Klomadu teater]] og [[Teaterforum]].

[[Gudmund Groven]] var ansatt som skuespiller ved Telemark teater (nå: [[Teater Ibsen]]). Han startet så, sammen med [[Kristin Lyhmann]], Campbellerteatret, og drev dette noen år, før han ble tilsatt ved Østfold Teater, der han arbeidet en årrekke. Kristin Lyhmann videreførte sin virksomhet som teaterhistoriker og dramatiker. Kristin Lyhmann og Gudmund Groven etablerte i 2009 Nes Lenseteater, som med sine utendørs forestillinger på nybygd scene i vannkanten ved Glomma har vakt stor begeistring.

Skuespillerne Svein Hellesøy og Hilde Kveim startet Teater 82 og drev denne gruppa i noen år. Etter endte teaterstudier i Frankrike og Italia var Kveim i flere år med som skuespiller i Turnékompaniet. Sigrid Salen var sentral i opprettelsen av [[Wergelandakademiet]], og drev noen år teatervirksomhet i [[Oslo]], under navnet Paulinateatret. Vidar Olaussen initierte, og var i en 15års-periode arrangør for den spektakulære Høyfjellskonserten ved [[Rondane]], han var med å starte opp [[Peer Gynt]] på Gålå og [[Kristin Lavransdatter|Kristinspelet]] på Sel, og er pt med i grupperingen sceneGundbrandsdal, mens Åse Grøan ble pionér i virksomheten til [[sykehusklovnene]] i [[Bergen]]. [[Karin Sveen]], [[Heidi Bonde]], [[Frøydis Alvær]] og [[Kirsti Birkeland]] fortsatte sin forfattervirksomhet, Kirsti Birkeland var også aktiv som forteller, og Frøydis Alvær drev en årrekke Teaterverkstedet for barn og unge på Røa. Andre, som Ingrid Book, Knut Thorstensen, Dag Leversby, Valborg Maria Sirnes og [[Øyonn Groven Myhren]] er blitt profesjonelle billedkunstnere eller musikere, Valborg Maria Sirnes har også vært aktiv som forteller og kunstformidler.

Som det har vært sagt, er fruktene av Ingeborg Refling Hagens kulturarbeid uoverskuelige. Mange av skuespillerne har drevet aktivt litteratur- og teaterarbeid med barn og unge, så som Brita og Oddvar Halrynjo, Ive Skalmerud Larsson, [[Anne Jorunn Kydland Lysdahl]], Gunnar Steen, Siri Lappegård, Beate Kraggerud m.fl. Også virksomheten til [[Wergelandakademiet]] og [[Fredheim|Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim]] blir drevet av tidligere elever av Ingeborg Refling Hagen.