Redigerer Supertramp (avsnitt)

=== 1979–1988: Supersuksess og verdensstjerner ===
[[Fil:Supertramp0062.jpg|thumb|Supertramp i 1979. Dougie Thomson, Rick Davies, Roger Hodgson, John Helliwell og Bob Siebenberg.]]
Bandets mer poporienterte tilnærming toppet seg med deres mest populære album, ''[[Breakfast in America]]'' (over 18 millioner solgte eksemplarer), utgitt i mars 1979. Albumet nådde nr. 3 i Storbritannia og nr. 1 i USA og Norge. I tillegg var alle de fire singlene fra albumet suksesser: «The Logical Song», «Take the Long Way Home», «Breakfast in America» og Davies' «Goodbye Stranger».<ref name="BIAchart">[http://www.allmusic.com/album/breakfast-in-america-mw0000308462/awards Billboard singles charts], Allmusic. Besøkt 26. august 2015.</ref> I 1981 var fortsatt singler fra ''Breakfast in America'' å finne på lister. De siste to månedene av innspillingen hadde Hodgson parkert en campingbil utenfor studioet for å kunne arbeide mer intensivt på miksingen, med korte pauser innimellom.<ref name="CRRInterview">{{cite web|title=Roger Hodgson: What's He Got? Quite A Lot!|url=http://www.classicrockrevisited.com/show_interview.php?id=131Astronomique|accessdate=2015-08-26}}</ref> Han følte at det kunne bli «et stort album» og «kunne tilbringe dager, og noen ganger uker, på å velge de riktige sangene og den riktige rekkefølgen, slik at den ene låten gled over i den neste», slik som han siden har fortsatt å gjøre «for konsertene såvel som albumene.»<ref name="AnthonyServante">{{cite web|title=Roger Hodgson Interview|url=http://servanteofdarkness.blogspot.com/2012/08/roger-hodgson-interview-with-anthony.html|accessdate=2015-08-26|archive-date=2015-12-08|archive-url=https://web.archive.org/web/20151208235845/http://servanteofdarkness.blogspot.com/2012/08/roger-hodgson-interview-with-anthony.html|url-status=yes}}</ref>

I 1980 ga bandet ut det doble konsertalbumet ''[[Paris (Supertramp-album)|Paris]]'', for det meste innspilt sent i 1979 på Pavillon de Paris i [[Paris]]. Det nådde topp 10 både i Storbritannia og USA.<ref>[http://www.allmusic.com/album/paris-mw0000195961/awards Paris Billboard charts], Allmusic. Besøkt 1. november 2012.</ref> Live-versjonen av «Dreamer» ble utgitt som singel, og ble nr. 1 i Canada og nr. 15 i USA. I 1974 kom studioversjonen ikke engang inn på listene.<ref name="Billboard"/>

På denne tiden flyttet Hodgson med familien fra Los Angeles til fjellene i Nord-California, hvor han fikk bygd hus og studio. Her fokuserte han på familien og det åndelige livet, mens han arbeidet på et soloalbum, opprinnelig med tittelen ''Sleeping with the Enemy'', som senere ble utgitt som ''[[In the Eye of the Storm]]'' i 1984.<ref name="MelhuishFamous">{{Cite book|last=Melhuish|first=Martin|title=The Supertramp Book|place=Toronto, Canada|publisher=Omnibus Press|year=1986|isbn=0-9691272-2-7|pages=167–175|ref=harv|postscript=<!--None-->}}</ref> Den geografiske adskillelsen økte gapet mellom ham og resten av gruppen, og gjennom idéfasen og innspillingen av deres neste album, ''[[…Famous Last Words…]]'', hadde Davies og Hodgson enda større vanskeligheter om å enes om det musikalske uttrykket. Det ble etterhvert klart at Hodgson ønsket å forlate bandet.<ref name="MelhuishFamous"/>

''…Famous Last Words…'' ble utgitt i 1982, og gruppen fikk to nye hit-singler med «It’s Raining Again» (Hodgson) og «My Kind of Lady» (Davies). Det nådde nr. 5 i USA<ref>[http://www.allmusic.com/album/famous-last-words-mw0000650851/awards ...Famous Last Words... Billboard charts], Allmusic. Besøkt 1. november 2012.</ref> og nr. 6 i Storbritannia. En verdensturné fulgte i 1983, hvor Hodgson den 8. mars offentliggjorde at han ikke ville fortsette i bandet. Hodgson har uttalt om sluttårsaken at den var motivert av et ønske om å tilbringe mer tid med familien og gjøre en solokarriere, og at det aldri verken var noen alvorlige personlige eller profesjonelle problemer mellom ham og Davies, som noen folk trodde.<ref name="Swindon profile"/>

Det Davies-ledede Supertramp utga ''[[Brother Where You Bound]]'' i 1985. Albumet var et bevisst steg bort fra poptilnærmingen som hadde preget de to siste studioalbumene,<ref name="MelhuishBound">{{Cite book|last=Melhuish|first=Martin|title=The Supertramp Book|place=Toronto, Canada|publisher=Omnibus Press|year=1986|isbn=0-9691272-2-7|pages=177–192|ref=harv|postscript=<!--None-->}}</ref><ref name="Bil1985">{{cite news|last=Vare|first=Ethlie Ann|title=Supertramp 'Bound' for Turning Point|url=https://books.google.com/books?id=1CQEAAAAMBAJ&pg=PT37&lpg=PT37&dq=brother+where+you+bound+film+premiere+MTV&source=bl&ots=H0gq2rM5mL&sig=yhcqcfgMJGyl8Sza0yNTaUP0VqY&hl=en&sa=X&ei=jfUzVNzRLOHx8AHzj4H4AQ&ved=0CFgQ6AEwCQ#v=onepage&q=brother%20where%20you%20bound%20film%20premiere%20MTV&f=false|accessdate=2014-10-08|work=[[Billboard (magazine)|Billboard]]|date=1985-05-11}}</ref> og det nådde nr. 20 i Storbritannia og nr. 21 i USA.<ref name="Billboard"/> Det inkluderte Top 30-hitsingelen «Cannonball», samt tittelsporet, en 16-minutters komposisjon over [[kald krig]]-temaet med gitarsoloer av [[Pink Floyd]]s [[David Gilmour]]. En 20-minutters film med tittelsporet av [[Rene Daalder]] ble brukt for å promotere albumet.<ref name="Bil1985"/> Davies' kone Sue Davies overtok jobben som bandets manager i 1984.<ref>{{Kilde www|url=https://www.discogs.com/artist/1701670-Sue-Davies|tittel=Sue Davies|besøksdato=2018-09-06|språk=en|verk=Discogs}}</ref>

''[[Free as a Bird (album)|Free as a Bird]]'', utgitt i 1987, var et steg inn i 80-tallets lydbilde, preget av eksperimentering med synthesizere og elektroniske trommer,<ref name="progworld">Bollenberg, John "Bobo" (26 June 2000). [http://www.progressiveworld.net/html/modules.php?name=Interviews&rop=showcontent&id=231 Interview with Rick Davies, John Helliwell, Jack Douglass, and Georges Ohayon], ProgressiveWorld.net.</ref> som på låten «I'm Beggin' You» (mikset av [[Stock Aitken Waterman]]), som nådde førsteplass på US dance charts.<ref>"I'm Beggin' You" chart history, Billboard.com. Besøkt 8. juni 2012.</ref> Stilskiftet ble jevnt over ikke særlig godt mottatt, og selve albumet nådde bare nr. 93 i Storbritannia og 101 i USA. Ny musiker på dette albumet var [[Mark Hart]].

I tillegg til skiftet mot mindre kommersielt materiale, bestemte bandmedlemmene å kutte alle Hodgsons komposisjoner fra spillelisten, for ytterligere å skape en identitet som var uavhengig av Hodgson.<ref name="MelhuishBound"/> Imidlertid ble publikum forarget over fraværet av disse sangene, og de ble presset til å ta med noen Hodgson-låter på konsertene på en turné i Brasil i 1988.<ref name="ThomInt">Majewski, Stephen (17 June 1998). [https://web.archive.org/web/20110705132040/http://www.breakfastinspain.com/interviews/dougie-thomson-interview-june-1998 Doug Thomson Interview].</ref>

Etter turnéen i 1988 begynte gruppen å gå i oppløsning. Davies forklarte senere at «vi hadde holdt på i 20 år med innspillinger og turnering, og det føltes som det var på tide med en pause, uten at vi egentlig hadde noen idé om når eller om vi ville gjøre comeback. Vi bestemte oss for ikke å si noe, bare 'svinne hen som en gammel soldat.'»<ref>{{Kilde avis|tittel=CANOE -- JAM! Music - Artists - Supertramp : Supertramp reunion was l…|avis=archive.is|url=http://jam.canoe.ca/Music/Artists/S/Supertramp/1997/07/25/750191.html|besøksdato=2018-09-09|dato=2012-07-10|arkiv-dato=2012-07-10|arkiv-url=https://archive.today/20120710201420/http://jam.canoe.ca/Music/Artists/S/Supertramp/1997/07/25/750191.html|url-status=unfit}}</ref>