Redigerer Sulitjelma gruber (avsnitt)

==== Mons Petter oppdager malm ====
[[Fil:GWahlenberg.jpg|thumb|[[Göran Wahlenberg]] regnes som den som først beskriver [[Sulitjelma (fjell)|Sulitjelma]] vitenskapelig. Imidlertid er det ikke dokumentert at han fant [[kobber]] i området.{{Byline|Johan Elias Cardon}}]]

Før gruvevirksomheten startet i Sulitjelma var stedet svært avsidesliggende. Samer hadde holdt til i fjellene rundt Sulitjelma i lange tider. Sannsynligvis er de første som beveger seg inn i området utenom samene, medlemmene av grensekommisjonen av 1762.<ref>{{Kilde bok| forfatter=Cato A. Hultmann | redaktør=  | utgivelsesår=2009 | artikkel=
 | tittel=Saltfjellet og Sulitjelma – Villmark ved polarsirkelen | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=Larsforlaget | side=137 | isbn= 978-82-927082-3-1 | id= | språk= | kommentar= | url= }}</ref> [[Göran Wahlenberg]] utførte i 1807 observasjoner og undersøkelser i [[Sulitjelma (fjell)|Sulitjelmafjellene]]. Med dette ble Sulitjelmamassivet det best beskrevne fjellområdet i Skandinavia.<ref>{{Kilde bok| forfatter=Cato A. Hultmann | redaktør=  | utgivelsesår=2009 | artikkel=
 | tittel=Saltfjellet og Sulitjelma – Villmark ved polarsirkelen | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=Larsforlaget | side=147-148 | isbn= 978-82-927082-3-1 | id= | språk= | kommentar= | url= }}</ref> De første rydningsmenn slo seg ned rundt 1848. Disse livnærte seg av husdyr, skogsdrift, jakt og fiske, samt salg av ved.<ref>{{Kilde bok| forfatter=Cato A. Hultmann | redaktør=  | utgivelsesår=2009 | artikkel= | tittel=Saltfjellet og Sulitjelma – Villmark ved polarsirkelen | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=Larsforlaget | side=140 | isbn= 978-82-927082-3-1 | id= | språk= | kommentar= | url= }}</ref>

Samen [[Mons Andreas Petersen]] (1829–1886), eller bare Mons Peter, er den som for ettertiden er kjent for oppdagelse av kobber i Sulitjelma-området. Mons Peter bodde på den lille gården Skones ved Lakså ved [[Øvervatnet (Fauske)|Øvervatnet]]. Om somrene brukte han å ta ut tømmer fra de store furuskogene i traktene rundt Langvatnet. Han hadde da lagt merke til rustganger i fjellet.<ref name="AA" /> I 1858 fant han noe der som han trodde var gull. Funnet tok han med til kjøpmannen Bernhard Koch på Venset, som mente at vekten neppe kunne stemme med at det var gull.<ref name="AS" />

Koch hadde interesse for geologi og malmfunn, men dro ikke selv opp til Langvassdalen før i 1866. Med seg hadde han lensmannen i [[Skjerstad]], som eide området der funnstedet lå, samt minerer Ole Gundersen Moland fra Østerkløft. På denne turen ble det gjort interessante funn på Furuhaugen og Sandnesodden. Disse funnene ble lest opp på kirkebakken i Skjerstad den 27. mai 1866.<ref name="AS" />

Til tross for at det begynte å gå rykter om metallforekomster i Sulitjelma, skjedde det ikke noe mer før i 1876. Den sommeren fant rydningsmennene Mads Pedersen fra Solvik samt Sakarias Sørensen og Søren Larsen fra Sulitjelma enda flere malmsteiner. De tre mennene tok kontakt med Koch for å fortelle om sine funn. På denne tiden var bergkandidaten Tønnes Lassen i området, og han ble med på de videre undersøkelsene. Lassen reiste hjem til Kristiania høsten 1876, men lovet å komme tilbake neste sommer. Samme høst dannet de tre rydningsmennene og kjøpmannen et interesseforetak som de kalte «Vattenbygdens Kobberskjerp». Senere ble også Lassen med som en femte partner.<ref name="AS" />