Redigerer Strilekrigen (avsnitt)

==Opptøyene 18. april==
[[Fil:Hagerupgården, Stiftsgården, Hordaland - Riksantikvaren-T248 02 0418.jpg|thumb|[[Stiftsamtmannsgården i Bergen]] var hovedskueplass for strilekrigen.]]
18. april stod igjen bønder fra Nordhordland på døren hos von Cicignon og bad om å få snakke med ham. Den 11. april var det gått seks uker siden klagen ble sendt til København uten at det var kommet svar. Bøndene begynte å bli utålmodige etter å få det de mente var sin rett, og i alle skipreidene i Nordhordland sirkulerte det snart en oppfordring, dels i form av [[Flyveblad|løpesedler]] og dels muntlig, om at de som hadde anledning, burde stille opp i Bergen 18. april. Etter hendelsene 1. mars anså bøndene at de bare ville ha en sjanse mot militærmakten om de møtte i stort antall. Hvem som stod bak dette initiativet, ble aldri avdekket.<ref name="femfem">Slettebø, s. 55</ref><ref>Slettebø, s. 59</ref><ref name="tofemfire"/><ref name="ensekssju">Døssland, s. 167</ref>

Natt til 18. april ankom de første bøndene byen. Det er anslått at det møtte opp rundt 2000 mann, og det skal ha kommet folk fra alle bygdene i Nordhordland og muligens også noen fra [[Sunnhordland]]. I tillegg sluttet flere fra byens lavere samfunnslag seg til bøndene.<ref>Koht, s. 296-297</ref><ref name="ensekssju"/>

Morgenen 18. april hadde to ulike grupper bønder samtaler med stiftsamtmannen. Disse foregikk i rolige former. En tredje gruppe på 10-14 bønder {{#tag:ref|Slettebø (s. 55) oppgir gruppen til å være mellom tolv og fjorten, mens Døssland (s. 167) sier mellom ti og tolv.|group=n}} trengte seg derimot inn i stiftsamtmannens bolig, da det ikke ble åpnet for dem. De hevdet at stiftsamtmannen holdt den rette skatteforordningen skjult og krevde å få se den. Under ordvekslingen forsøkte Cicignon å trekke kården, da en av bøndene kalte ham «Kongens Tyv», men Ola Svindal grep stiftsamtsmannen i kinnet og påførte ham med det et sår. Sammen med blant andre Jonas Ragnvaldsen Sletten, som også var tilstede i huset, ble Svindal senere utpekt å være blant opprørslederne. En eldre bonde, som aldri ble identifisert, var også svært aktiv og aggressiv under ordvekslingen. Med dette var det voldelige opprøret i gang. De andre bøndene i rommet angrep stiftsamtmannen, som fikk revet av både hatt og parykk og fikk ødelagt klær og ridebånd. Han rømte ut i hagen, men ble omringet av en ny gruppe bønder, som under høylydt utskjelling dro ham ut i Rådstueallemenningen.<ref name="ensekssju"/><ref>Slettebø, s. 55-56</ref><ref>Koht, s. 297</ref><ref>Myking, s. 254-255</ref>

Futen Bildsøe hadde fått nyss om hva bøndene planla. Han var reist til Bergen for å fortelle Cicignon hva som var i ferd med å skje, men ble om morgenen oppdaget og pågrepet av en gruppe bønder. Blant dem var Jochum de Lange og gardisten Ole Johnsen Hevigen, begge senere utpekt som to av hovedmennene bak opptøyene. Bildsøe ble ført til Rådstueallmenningen, dit de to embetsmennene kom omtrent på samme tid.<ref>Slettebø, s. 56</ref><ref name="ensekssju"/><ref>Koht, s. 297-298</ref><ref>Myking, s. 255-256</ref>    

Cicignon fryktet for livet og lovet til folkemengdens overraskelse at ekstraskatten ville bli tilbakebetalt. Han ble derfor sluppet løs, men folk fulgte etter og krevde øyeblikkelig utbetaling. Amtmannen forklarte at pengene ble oppbevart på [[Bergenhus festning|festningen]], så det kunne ikke bli tale om utbetaling før dagen etter. Han ble da truet på livet, og så seg nødt til å skrive ut en ordre til futen om at pengene skulle utbetales. Etter dette forlot de fleste bøndene huset, mens noen ble igjen for å holde vakt over stiftsamtmannen. Bildsøe var holdt igjen på Rådstueallmenningen, der han ble utsatt for bøndenes hån. Etter at han hadde mottatt von Cicignons ordre, slepte bøndene ham gjennom byen tilbake til futens lokaler.<ref>Slettebø, s. 56-57</ref> Også her ble det igjen bønder for å holde vakt natten over.<ref name="toniåtte">Koht, s. 298</ref>

Dagen etter, 19. april, ble ekstraskatten tilbakebetalt i rolige former. Pengene ble etter tur utbetalt til hvert skipreide, og etterpå dro bøndene fra byen.<ref name="femåtte"/><ref>Myking, s. 256</ref> Til sammen 9300 riksdaler ble utbetalt denne dagen, og det ble videre fastlagt dager da resten av skatten skulle tilbakebetales til de enkelte skipreidene.<ref name="enseksåtte">Døssland, s. 168</ref><ref name="toniåtte"/> 

En kongelig forordning av 2. april ankom Bergen med posten den 20. april, og ga bøndene en relativt stor skattelette. Stiftsamtmannen ga den til en politimann som skulle publisere den – og med det fjerne mye av grunnlaget for misnøyen. Noen fra det historikeren Thomas Ewen Daltveit Slettebø omtaler som «byens pøbel», tok imidlertid forordningen fra politimannen og anklaget stiftsamtmannen for å ha skrevet den selv og trykket den opp i løpet av natten. De skyldige for dette ble aldri tatt.<ref>Slettebø, s. 62</ref>

===Øvrighetens reaksjon===
[[Fil:Raadhuset Bergen 1765.jpg|thumb|Rådhuset i Bergen i 1765. Tegning av [[Johan Joachim Reichborn]].]]
Bergens borgermester, [[Hildebrandt Meyer]], skrev noen dager senere et brev til etatsråd [[Bolle Willum Luxdorph]] i København, der han beskrev hva som hadde skjedd i Bergen 18. april og hvordan øvrigheten hadde reagert på dette.

I Bergen var det utplassert en [[garnison]] med profesjonelle soldater, men da denne var på bare mellom 60 og 70 mann, mente man den ikke var stor nok til å slå ned oppløpet. Det var også utplassert nasjonale regimenter i området, men disse bestod i hovedsak av folk fra allmuen rundt Bergen, og da bymyndighetene gikk ut fra at mange av soldatene kunne ha sympatier med bøndenes sak, valgte de å ikke sette inn militære styrker. Myndighetene kan ha hatt rett i mistroen til de nasjonale styrkenes lojalitet, for 21. april nektet flere av de utplasserte soldatene å følge ordre.<ref>Slettebø, s. 60-61</ref>

Det ble etter hvert organisert en form for sikkerhetstiltak, som i stor grad bestod av borgerskapet i tillegg til de av soldatene man stolte på, men dette ble ikke gjort før strilene begynte å trekke ut av byen. Borgermester Meyer forklarte dette med at man var redd for at om man brukte borgerskapet til å forsøke å roe ned bøndene, risikerte man å provosere de lavere klassene i byen til å slå seg sammen med bøndene, slik at problemene økte. Sikkerhetstiltakene som ble satt igang etter at bøndene vendte tilbake til Strilelandet, kom igang rundt 20. april. De bestod av væpnede grupper byborgere, samt at det ble plassert soldater utenfor stiftamtmannens gård. Etter hvert ble det plassert en 16 kanoners [[fregatt]] bemannet av frivillige borgerskapssønner i havnen. Fregatten fungerte som vaktskip i tilfelle bøndene kom tilbake.<ref name="seksen">Slettebø, s. 61</ref><ref>Koht, s. 298-299</ref>

Under opptøyene sendte Meyer etatsråd og [[lagmann]] Bager ut på et mislykket forsøk på roe folkemengden. Deretter ba Meyer [[biskop]] [[Frederik Arentz]] om å sende ut [[prest]]er for å snakke bøndene til rette, men heller ikke de lyktes. [[Bergen magistrat]] var tilfeldigvis samlet, og lederen med flere av medlemmene var ute blant folk for å forsøke å dempe gemyttene, også de uten hell.<ref>Slettebø, s. 61-62</ref><ref name="enseksåtte"/>

===Hovedmenn i opprøret===
[[Fil:Vorstellung der sämtlichen Königl. Dänischen Armee - no-nb digibok 2007092512003-71.jpg|thumb|Ole Johnsen Hevigen deltok i opprøret iført en gul gardeuniform, noe som gjorde det lett å peke ham ut i ettertid. Illustrasjonen viser gardeuniformen slik den ble fremstilt i en bok som kom ut før 1763, altså to år før strilekrigen.]]
Undersøkelseskommisjonen som ble satt ned i ettertid, klarte ikke å identifisere personene som stod bak hendelsene i Bergen. Den store mengden bønder som møtte opp, gjorde at det var vanskelig å skille ut enkeltpersoner som hadde sentrale roller i det som skjedde. Man klarte for eksempel aldri å finne ut hvem som hadde kommet med trusler mot stiftsamtmannen etter at han hadde gitt bøndene løfter om at skattene skulle bli tilbakebetalt. De som i ettertid ble identifisert som hovedmenn og straffet, var personer som på ulike måter hadde skilt seg ut fra mengden, enten i form av handlinger eller klesdrakt, og derfor var lettere å identifisere.<ref>Slettebø, s. 59-69</ref> 

Historikeren [[Halvdan Koht]] peker på Jochum de Lange som hovedmannen bak opptøyene og lederen for det som skjedde denne dagen. De Lange var en av fem personer som ble dømt i etterkant. Han var borgersønn fra Bergen, men eide en gård på [[Flatøy]]<ref>Koht, s. 295-296</ref> i det som i dag er [[Meland kommune]]. I tillegg ble to bønder fra det som i dag er [[Lindås kommune]], en [[Garden|gardist]] fra det som i dag er [[Vaksdal kommune]], og en skomaker fra Bergen dømt i ettertid.<ref name="tofemsju">Myking, s. 257</ref>

;Jochum de Lange 
Jochum de Lange var i 1765 22 år gammel. Han var borgersønn fra Bergen, men hadde arvet en gård på Flatøy, rett nord for byen. Han så på seg selv som en av bøndene, og han blir av Koht pekt ut som hovedmannen bak opprøret.<ref>Koht, s. 295</ref> De Lange kom til byen noen dager før strilekrigen. Han skulle egentlig ha dratt hjem den 17., men havnet på en rangel og ble værende. Ifølge undersøkelseskommisjonen ble han så dratt med av hendelsene i en kombinasjon av «Bondemod» og «Drukkenskab».<ref name="femsju">Slettebø, s. 57</ref> Samtidig kom det fram i forklaringene som ble gitt av andre, at da bøndene hadde grepet futen, spurte de etter «Flatøy-mannen», som de tydeligvis så på som en lederskikkelse.<ref name="toniseks">Koht, s. 296</ref>

De Lange tilstod å ha truet med å drepe futen, noe flere vitner hadde hørt ham si. Han skal også ha slått futen i ansiktet og angrepet en tilskuer som hadde sympatier med futen.<ref name="femsju"/>

;Ole Johnsen Hevigen
Ole Johnsen Hevigen (også kalt Ola Hevikja, Ole Johnsen Helvigen eller Ola Høvik) fra [[Eksingedalen]] var [[Den Kongelige Livgarde|gardist]], og var egentlig på vei til København da han tilfeldigvis havnet midt i hendelsene i Bergen.<ref name="toniseks"/> Hevigen var høy og tynn og var i tillegg iført en gul uniform, noe som gjorde ham svært lett gjenkjennelig og lett å peke ut i ettertid. Flere vitner kunne derfor si at de hadde sett ham delta i hendelsene. Han var av de første som dro med seg futen, og han ble sett da han holdt ham i brystet og krevde å få se en gammel forordning. Han ble senere sett da han skiftet fra uniformen til vanlige bondeklær, og det ble overhørt da han sa at han turde «ei attaquere med Kongens Mundur paa», selv om han skal ha beholdt uniformsbuksene på hele dagen. Han skal ha oppildnet de andre frammøtte og vist fram et ark som han hevdet var den rette forordningen. I tillegg skal han ha gjort hærverk på stiftamtmannens hus, og da han ikke fikk med seg andre på å ødelegge andre deler av von Cicignons eiendom, dro han kården halvveis opp av sliren før han ombestemte seg. Hevigen innrømte senere at han hadde vært med på å trekke futen med makt gjennom gatene og at han hadde begått hærverk på stiftamtmannens hus.<ref>Slettebø, s. 57-58</ref>

;Jonas Rognvaldsen Sletten
Jonas Rognvaldsen Sletten (også kalt Jonas Rognvaldsson Sletto eller Johannes Sletta) var en aldrende bonde fra Lindås. Han var blant dem som overfalt stiftsamtmannen i hjemmet hans, og det var Sletten som slo von Cicignon i ryggen da denne trakk kården. Muligens var det også han som dro av ham ridderbåndet.<ref name="femåtte">Slettebø, s. 58</ref><ref name="ensjuen">Døssland, s. 171</ref>

;Ole Erichsen Svindal
Ole Erichsen Svindal (også kalt Ola Svindal eller Ole Eriksen Svindal) var en bonde fra Eikanger i Lindås. Han var mellom 60 og 70 år under opptøyene. Svindal var den første til å slå stiftsamtmannen, og han innrømmet å ha vært med på å dra ham ut på gaten. Vitner forklarte også at han hele dagen skal ha truet von Cicignon verbalt.<ref name="femåtte"/><ref name="ensjuen"/>

;Erik Bertramsen
Erik Bertramsen (også kalt Erik Bertramsen Skoeflikker eller Erik Bertramson) var en skomaker fra [[Kalfaret]] i Bergen. Sammen med bønder og pøbel skal han ifølge vitner ha brutt seg inn hos rådmann Hoel for å hente ut futen. De skal deretter ha dratt ham med seg ut i byen. Vitner forklarte også at Bertramsen oppildnet bøndene for å få dem med seg.<ref name="femåtte"/><ref name="tofemsju"/>