Redigerer Stridsklubbe (avsnitt)

=== Antikken ===
[[Fil:Assyrian soldier holding a mace and a bow. Detail of a basalt relief from the palace of Tiglath-pileser III at Hadatu, Syria. 744-727 BCE. Ancient Orient Museum, Istanbul.jpg|thumb|right|Assyrisk soldat holder en stridsklubbe og en bue. Detalj av et basaltrelieff fra palasset til [[Tiglat-Pileser III]] i [[Al-Hasakah|Hadatu]], Syria. 744–727 f.Kr. Ancient Orient Museum, Istanbul]]
[[Perserriket|Persere]] brukte en rekke stridsklubber og stilte med et stort antall tungt pansrede og væpnede kavaleri, [[katafrakt]]. For en tungt bevæpnet persisk ryttere var en stridsklubbe like effektiv som et [[sverd]] eller [[stridsøks]]. Det persiske [[epos]]et ''[[Shâhnâme]]'' («Kongeboken») har mange referanser til tungt pansrede ryttere som står overfor hverandre og slåss med stridsklubber, økser og sverd. Den magiske, snakkende stridsklubbe [[Sharur (mytologisk våpen)|Sharur]] («knuser av tusener») gjorde sin første opptreden i [[Sumerisk mytologi|sumerisk/akkadisk mytologi]] under eposet om [[Ninurta]].<ref> [https://www.worldhistory.org/Ninurta/ Ninurta], ''World History Encyclopedia''</ref>

De indiske eposene ''[[Ramayana]]'' og ''[[Mahabharata]]'' beskriver en omfattende bruken av ''gada'', en treklubbe, i gammel indisk krigføring som ''gada-yuddha'', «klubbekamp».<ref>[https://www.indianclubs.com.au/gada-mace/gada-mace-tutorials/gada-mace-mysticism/ Gada Mace Mysticism]</ref> Gada var også knyttet til religiøse overtoner som det foretrukne våpenet til guden [[Hanuman]].

Antikkens [[Romerriket|romerne]] gjorde ikke mye bruk av stridsklubber, sannsynligvis på grunn av innflytelsen fra rustning, og på grunn av det romerske infanteriets kampstil som involverte ''[[Pilum]]'' (spyd) og ''[[Gladius]]'' (kort sverd brukt på en stikkende måte), selv om hjelpesoldater fra den [[Romersk provins|romerske provinsen]] Syria Palestina var bevæpnet med køller og stridsklubber i kampene ved Immae og Emesa i 272 e.Kr. De viste seg å være svært effektive mot de tungt pansrede ryttere fra [[Det palmyrenske riket]].<ref>Southern, Pat (2008): [https://books.google.com/books?id=DqMrR29Cc7MC ''Empress Zenobia: Palmyra's Rebel Queen'']. A&C Black. ISBN 978-1-84725-034-6; [https://books.google.com/books?id=DqMrR29Cc7MC&pg=PA139 s. 139]</ref>