Redigerer
Strømlinjeform
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Jernbanemateriell=== De første forsøk på å strømlinje jernbanemateriell ble antagelig gjort i USA under utviklingen av hurtiggående [[sporvogn]]er som gikk fra by til by ([[mellombytrikk]]er, i USA kalt interurbans). I [[1905]] ble en mengde forsøk gjort av Electric Railway Test Commission på Union Traction Companys skinnegang, hvor en målte luftmotstanden med forskjellige frontpartier ved hastigheter på opptil 110 km/t. Enkelte vogner fikk strømlinjeform, men med datidens tunge materiell og moderate hastigheter spilte frontpartiets utforming liten rolle, og interessen ebbet ut.<ref>Middleton, s. 67</ref>. I slutten av 1920-årene blåste en nytt liv i interessen for å strømlinje jernbanemateriell, delvis inspirert av flyindustrien, som også innførte bruken av lette [[aluminium]]slegeringer. Nå var også hastighetene blitt større. I [[1930]] kom sporvogner som Red Devil fra Cincinnati Car Company og Bullet fra J.G.Brill på banen, med hastigheter på opptil 150 km/t; J.G.Brill var de første som brukte [[vindtunnel]]forsøk ved fremstilling av jernbanemateriell. Senere i tiåret kom en mengde strømlinjede lokomotiver og tog; mest kjent er kanskje [[Fliegender Hamburger]] fra [[1933]]. Et senere av mange eksempler er det britiske ''InterCity 125'' designet av [[Kenneth Grange]].<ref>Penny Sparke: ''Design, 1900-talets pionjärer'', Albert Bonniers förlag, 1999, ISBN 91-0-056828-7</ref> I dag har de fleste [[høyhastighetstog]] strømlinjeform.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon