Redigerer Strålingspådriv (avsnitt)

==Strålingseffektivitet==

IPCC bruker begrepet '''strålingseffektivitet''' (Radiative efficiency) om endringen i strålingspådriv for en endring i konsentrasjon på én [[ppb]], se f.eks. Tabell 7.15 i AR6 WG1-rapporten.<ref name="IPCCAR6_WG1"/>

For CO<sub>2</sub> betyr det fra formelen over

: <math>\Delta F (\mathrm{1\,ppb}) = {5,\!35 \over 1000\,C}</math>

der  ''C'' skal angis i ppm. Strålingseffektiviteten er altså (i denne tilnærmelsen) omvendt proporsjonal med mengden i atmosfæren – den er ikke en egenskap ved molekylet alene!

Ved 420 ppm gir formelen over 1,3×10<sup>–5</sup> W/m², som er nær det mer presise tallet gitt i Tabell 7.15.<ref name="IPCCAR6_WG1"/> For metan oppgis samme sted 5,7×10<sup>–4</sup> W/m². Med dagens atmosfære er altså strålingspådrivet fra metan ca 43 ganger større enn fra CO<sub>2</sub> per volumetrisk økning. Siden metan er lettere enn CO<sub>2</sub>, blir faktoren per massenhet større, omtrent 120.

Det er i dag mer enn 200 ganger så mye CO<sub>2</sub> som metan i atmosfæren (se f.eks. Figur 2.4 i IPCC AR6 WG1-rapporten<ref name="IPCCAR6_WG1"/>). Om man som en tilnærmelse legger til grunn at den logaritmiske oppførselen for CO<sub>2</sub> gjelder helt ned til 2 ppm,
betyr dette at CO<sub>2</sub> under like forhold er rundt 5 ganger så effektiv som drivhusgass som metan. Dette forklares med infrarødspektrene til molekylene, og da primært av at CO<sub>2</sub> ligger nær maksimum for varmestrålingsspekteret mens metan ligger på flanken.