Redigerer Stortingsbygningen (avsnitt)

=== Stortingets langvarige byggesak ===
{|
|[[Fil:Wilhelm von Hanno, Stortingsbygning - 2012-03-04 at 13-37-51.jpg|thumb|left|[[Wilhelm von Hanno|Von Hanno]] og [[Heinrich E. Schirmer|Schirmers]] vinnerutkast fra 1857. Utkastet var i streng gotiserende stil, og hadde et stort tårn mot Karl Johans gate. Vinnerutkastet ble imidlertid forkastet til fordel for [[Emil Victor Langlet|Langlets]] forslag, blant annet fordi sistnevnte hadde en avrundet stortingssal.<ref>«Stortingsbygningen», i ''Høydepunkter fra arkitektursamlingene : Arkitektoniske tegninger fra 1800-tallet.'' Utstilling i Nasjonalmuseet – Arkitektur, 2011–2012</ref>]]
Da kong [[Christian Frederik]] sammenkalte det overordentlige [[Stortinget|Storting]] høsten [[1814]], måtte møtelokalet improviseres. Valget falt på Katedralskolens auditorium i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 15. Her ble den reviderte [[Norges grunnlov|Grunnloven]] vedtatt [[4. november]] [[1814]] og kong [[Carl XIII]] av [[Sverige]] valgt til norsk konge. Stortinget beholdt Katedralskolens aula, og staten overtok etterhvert hele bygningen til bruk for Stortinget og regjeringen. Den første stortingssalen ble flyttet til [[Norsk Folkemuseum]] i 1914, mens bygningen ble revet for å gi plass til Posthuset.

Planer om en permanent Stortingsbygning var stadig fremme, og mange tomtealternativer ble foreslått. I 1836 var en tomt på festningsområdet på tale, og arkitekt [[Christian H. Grosch]] leverte et utkast til nybygg. I 1839 laget arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|Linstow]] et utkast for plassering ved den nyanlagte Slotsveien (Karl Johans gate), rett overfor [[Universitetsbygningen]]e. Men mange andre offentlige byggeoppgaver måtte gå foran.

I 1847 ble byggesaken gjenopptatt av en stortingskomité. Arkitekt [[Heinrich E. Schirmer]] laget på oppdrag et utkast i nygotisk stil på tomten til [[Rådmannsgården]], [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgaten]] 19. Men etter mye debatt ble også dette forslaget lagt bort. I 1855 kjøpte regjeringen den nåværende tomten og fikk Stortingets samtykke. Samme år ble det utskrevet en arkitektkonkurranse, og resultatene forelå i 1857. Vinnere var arkitektene [[Heinrich E. Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]] med et utkast i nygotisk stil. Mens vinnerutkastet ble drøftet, kom en ny aktør inn fra siden. Arkitekt [[Emil Victor Langlet]] kom fra Italia med et utkast han ikke hadde rukket å levere innen fristen. Det vakte straks oppmerksomhet og fikk mange tilhengere.

Da Stortinget behandlet byggesaken, fikk vinnerutkastet mye kritikk, mens noen var engstelige for at Langlet var for uerfaren. Det ble derfor bestilt et tredje utkast av den kjente danske arkitekt Chr. Hansen. Departementet foretrakk dette, men et utmattet Storting bestemte til slutt i 1860 at Langlets utkast skulle realiseres. Det hadde forkjempere som [[Anton Martin Schweigaard]], [[Johan Sverdrup]], [[Ole Gabriel Ueland]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]].

Mens diskusjonene om tomt og bygning pågikk, måtte Stortinget fortsette å bruke Katedralskolens aula helt til 1854. Deretter lånte de den nye festsalen i [[Universitetsbygningen]]e til Stortingsbygningen sto ferdig i 1866.
|}