Redigerer Storhornfugl (avsnitt)

== Biologi ==
Storhornfugl måler omkring {{nowrap|95–105 cm}}. Hannen veier cirka {{nowrap|2 600–3 400 g}} og hunnen cirka {{nowrap|2 155–3 350 g}}.<ref name="Kemp & Boesman (2017)"/> Fjærdrakten er sort og hvit (pied), men deler av det hvite farges av blek gul-oransje av oljen i [[gumpkjertel]]en. Det enorme nebbet er blekgult og har prominent flat [[hjelm (anatomi)|hjelm]] på overnebbet, som hos hannen ender i en dobbel spiss (to-hornet) i fronten. Hjelmen er mørkere farget enn resten av nebbet. Hodet har sort rand nærmest nebbet og er hvitt bakover og nedover halsen. Stjerten er hvit med et sort tverrbånd på midten. Hunnen har mindre prominent hjelm som ikke er to-hornet.<ref name="Kemp & Boesman (2017)"/>

Arten er utpreget [[trelevende]] og er stort sett bare utbredt i større områder med [[eviggrønn|eviggrønn skog]], i høyder opp mot {{nowrap|2 200 moh}}. Fuglene vil imidlertid fly over åpne områder mellom skogområder med eviggrønn skog.<ref name="Kemp & Boesman (2017)"/>

Storhornfugler jakter mat i trekronene og eter hovedsakelig [[frukt]], og dietten kan bestå av opp mot 73 [[prosent]] [[fiken]]. Ellers eter de også større [[insekter]] og [[leddyr]], samt et utvalg av mindre [[reptiler]], [[fugler]] og små [[pattedyr]]. I noen tilfeller vil arten også hente mat fra bakken, helst nedfallsfrukt. De eter helst i par, men kan av og til utenfor [[hekking|hekketiden]] samle seg i grupper på opp mot 200 individer.<ref name="Kemp & Boesman (2017)"/>

Arten hekker i [[januar]]–[[april]] i hele utbredelsesområdet. Parene er [[monogami|monogame]] og territoriale. Redet legges til naturlige huler i store [[Tre|trær]] (typisk av sorten ''[[Dipterocarpus]]'' eller ''[[Syzygium]]''), normalt cirka {{nowrap|8–35 m}} over bakken. Av og til kan også regnet legges til naturlige hulrom i [[kalkstein]]sklipper. Åpningen til hulen er som regel slisseformet, og den tettes igjen av begge. Hunnen legger typisk to [[fugleegg|egg]] {{nowrap|(1–4)}}, som hun legger med et intervall på {{nowrap|4–5}} dager. Inkubasjonstiden er cirka {{nowrap|38–40}} dager, og kyllingene veier cirka {{nowrap|45–50 g}} da de klekkes. Hannen mater hunnen mens hun ruger og både henne og kyllingene fra dem klekkes. Hun bryter opp forseglingen av åpningen til hulen når den største kyllingen er omkring {{nowrap|14–59}} dager gammel, og i god tid før noen av dem har blitt flygedyktige. Flygedyktige blir dem først etter cirka {{nowrap|72–96}} dager. Hunnen forlater redet noen dager før kyllingene, etter å ha vært forseglet i hulen i omkring fire måneder.<ref name="Kemp & Boesman (2017)"/>