Redigerer
Stern-Gerlach-eksperimentet
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Moderne kvantemekanikk=== [[Fil:Quantum projection of S onto z for spin half particles.svg|thumb|Spinn-1/2 kan innta to forskjellige retninger i rommet.]] [[Werner Heisenberg]] og [[Erwin Schrödinger]] la grunnlaget for moderne [[kvantemekanikk]] i 1925-26. Den gjorde det klart at det halv-klassiske kvantetallet ''k'' som bestemmer [[Kvantisert dreieimpuls#Sfærisk harmoniske funksjoner|dreieimpulsen]] til en partikkel, må erstattes med ℓ = 0, 1, 2, .., ''n'' - 1. Det magnetiske kvantetallet |''m'' | ≤ ℓ tilsvarer nå {{nowrap|2ℓ + 1}} forskjellige retninger i rommet da ''m'' = 0 er tillatt.<ref name = RR/> Et sølvatom i sin grunntilstand består fremdeles av 46 elektroner i [[Elektronskall|lukkede skall]], men det siste elektronet er i en 5s-tilstand med dreieimpuls {{nowrap|ℓ {{=}} 0}}. Det vil derfor ikke gi atomet et magnetisk moment. Alternativet ville være å plassere det i en tilstand med {{nowrap|ℓ {{=}} 1}}. Men da ville strålen med atomer bli splittet opp i tre deler og ikke to som observert. Dette problemet ble løst ved erkjennelsen av at elektronet har et eget [[spinn]] '''S''' med kvantetall {{nowrap|''s'' {{=}} 1/2}}. Det kan da innta to forskjellige retninger i rommet tilsvarende [[egenverdi]]ene {{nowrap|''S<sub>z</sub>'' {{=}} ±''ħ''/2}} langs ''z''-aksen. Det er dette spinnet som gir elektronet og dermed også atomet et magnetisk moment. Det er hensiktsmessig å skrive dette analogt med det orbitale bidraget som : <math> \boldsymbol{\mu} = g_e {e\over 2m_e}\mathbf{S} </math> hvor faktoren ''g<sub>e</sub> '' er det [[Pauli-ligning#Gyromagnetiske forhold|gyromagnetiske forholdet]] til elektronet. Da eksperimentet til Stern og Gerlach hadde vist at det magnetiske momentet til sølvatomet var én Bohr-magneton, må denne faktoren være {{nowrap|''g<sub>e</sub>'' {{=}} 2}}. Denne størrelsen fikk i årene som fulgte stor betydning i den videre utvikling av kvantemekanikken til [[kvanteelektrodynamikk]] og mer generell [[elementærpartikkel]]fysikk.<ref name="Pais">A. Pais, ''Inward Bound'', Oxford University Press, England (1986). ISBN 0-19-851971-0.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Gode nye artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon