Redigerer Steinkors (avsnitt)

==Høykorsene i Eivindvik==
[[Steinkorsene i Eivindvik]] er første gang omtalt i de Arnamagneanske samlinger, folio 370 fra 1626:

''Udi Bergens Stift udi Nordhordlen på Eivindvigs Prestegaard finnes 2 Steinkors; det første staar hos Kierken og ere fem Sjellandske alen høy, to alen bred og fire Fingre tykk, det andre staar 288 alne udi Nord frad det første: og ere 4 S. alen høy og 2 alen bred, hvorpaa staar et lidet Kors uthuggen som afrisset staar: der findes på disse Kors ingen Tegn uden utallige tusen røde Knoppe som Hagle og findes samme Knopper paa begge side af Korset, Kanterne paa disse to Kors vender du i øst og vest. Om disse Kors ere ingen sagn, uden Noen siger at S. Olaf konge skulde haffue disse røde pletter eller Stene der udi, saa dette skulde være hans Hagle:  derhos menes at disse Kors skulde i Pavedømme været opsat og Munkerne derom have ganget med Kors och fane 2 gange om Aaret, som er Korsmesse om Vaaren og Korsmesse om Høsten og da signet Ager och Eng.''

Steinkorsene bærer tydelige trekk fra britiske steinkors, men forenklet i formen, da den harde, norske steinen ikke tillater stor bruk av dekorelementer. Den ene typen man finner i Eivindvik er den norsk-keltiske med rette korsarmer og toppstykke og med halvsirkelrunde armhuler. Korset ved kirkegården er en av de få stilsikre eksempler av typen. Slike kors finnes i [[Vestland]] fylke. Impulsen peker mot nordlige deler av Storbritannia, spesielt Skottland.

Det andre er et norsk-angliske steinkors med store, harmoniske buer mellom korsarmene og rett avslutning, samt en slank og forseggjort stamme. Inspirasjonen synes å være hentet fra og med [[Yorkshire]] og sørover. Steinkorset i Krossteigen er det mest utpregete, angliske korset i Norge.

=== Det angliske korset i Krossteigen ===
Steinkorset i bakkehellingen har en høyde på 2,5 m. På fremsiden er det hugget ut et latinsk kors som stikker 1.2&nbsp;cm frem fra steinflaten og stammen toner ut i stammen på hovedkorset. Det finnes ikke andre steinkors med så utpregete, angliske trekk i Norge.

=== Det keltiske kors ved kirkegården ===
Ved inngangen til kirkegården i Eivindvik står et steinkors. Korset har stått på stedet før kirken ble reist. Det har en høyde på 285&nbsp;cm over bakken og er 115&nbsp;cm bredt. Korset er skadet ved at et stykke er slått av. Korset er av granatglimmerskifer og fra kvernsteinbruddet i [[Hyllestad]]. Spesielt med dette korset er at det på den ene flaten er tydelige spor etter kvernsteinshogging med konturer av fire kvernsteiner. Det viser at kvernsteinsprodukjsonen er eldre enn fremstillingen av steinkors. Til forskjell fra de andre korsene er dette uten hull i krysset. Tradisjonen hevder at korset skal ha stått nede ved sjøen like ved. Den sier også at en døpefont har hørt til korset, og at kors og døpefont nede ved sjøen kan da ha vært et samlingssted presten brukte før det ble reist kirke på stedet. I 1626 sier skriftlige kilder at korset sto oppe ved kirkegården der det nå står. Men det blir og antatt der det står nå er den opprinnelige plassering. Nærheten til det angliske kors er påfallende. Tradisjonen nevner også et tredje kors som sammen med de to andre har dannet en trekant. Bredsidene på korsene vender mot hverandre. Begge korsene har utsikt mot det som er blitt tolket som selve den første tingvollen for [[Gulatinget]]. Det kan derfor virke som om korsene rammer inn selve tingområdet.

Det har også vært hevdet at korset kan være satt opp i forbindelse med misjonsfremstøtene til [[Olav Tryggvason]]. Han hadde store møter på Gulatinget ledd i kristningen av Norge. Det har vært påpekt at Olav Tryggvason hadde hyppige besøk og gode forbindelser med Storbritannia og derfor gode muligheter for å få med seg prester som var kjent med den keltiske korsformen.