Redigerer Stavkirke (avsnitt)

=== Bevaring og vern ===
[[Fil:Vang stavkirke 1841.jpg|thumb|[[Vang stavkirke]] i 1841, etter tegning av [[Franz Wilhelm Schiertz]].]]
De første som i nyere tid interesserte seg for stavkirkene, var [[maler]]ne [[Johannes Flintoe]] og [[J.C. Dahl]], som dokumenterte dem på sine reiser rundt i Norge. Flintoe laget blant annet et tidlig bilde av Heddal stavkirke<ref name="Valebrokk" /> og skisser av Flå stavkirke i 1819.<ref name="Anker" /> Heddal stavkirke var den første som ble beskrevet i en publikasjon da Flintoe skrev et kort kapittel til ''Samlinger til det Norske Folks Sprog og Historie'' (Christiania, 1834). Boken gjenga også Flintoes tegninger av fasade og grunnplan, trolig den aller første arkitektoniske tegning av en stavkirke. [[J.C. Dahl]] hadde ikke sett Heddal stavkirke på sine reiser i Norge i 1826 og 1834.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014082208009|tittel=Heddal stavkirke|etternavn=Bugge|fornavn=Anders|utgiver=Grøndahl|år=1954|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> [[Gerhard Schøning]] besøkte stavkirken i [[Stangvik]] i 1773, og laget en utførlig beskrivelse samt en tegning som er tapt.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Bøe, Bernt | utgivelsesår = 1996 | tittel = "Kyrkja i Stangvik": stavkyrkja 1407-1783, korskyrkja 1784-1896 : Stangvik kyrkje 100 år 1897-1997 | isbn = 82994117118 | utgivelsessted = [Kvanne] | forlag = Stangvik sokneråd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072108202 | side = }} </ref>

På egen bekostning ga Dahl ut plansjeverket ''Denkmale einer sehr ausgebildeten Holzbaukunst aus den frühesten Jahrhunderten in den innern Landschaften Norwegens'' (1836–37).<ref>{{Kilde avis|tittel=J. C. Dahl – Store norske leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://snl.no/J._C._Dahl|besøksdato=21. juli 2015|etternavn=|fornavn=|dato=|side=|språk=no|sitat=}}</ref> Arkitekturtegningene til Dahls plansjeverk var utført av [[Franz Wilhelm Schiertz]].<ref name="Anker" /> Dahl tok initiativet til å redde [[Vang stavkirke]] fra rivning, og kirken ble gitt til den prøyssiske kongen [[Friedrich Wilhelm IV]] og gjenreist i sørvest i et område som nå tilhører [[Polen]]. Maleren [[Joachim Frich]] tok initiativ til stiftelse av [[Fortidsminneforeningen]], som særlig konsentrerte seg om stavkirkene og andre middelalderbygg.<ref>{{Kilde avis|tittel=Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring – Store norske leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://snl.no/Foreningen_til_norske_Fortidsminnesmerkers_Bevaring|besøksdato=2017-06-07|språk=no}}</ref> I regi av Fortidsminneforeningen ble stavkirkene avbildet og oppmålt av arkitekter som [[Georg Andreas Bull]], [[Peter Blix]], [[Christian Christie]] og [[Johan Meyer]]. Mange av kirkene som ble revet i årene 1850-1880 ble på denne måten grundig dokumentert.<ref name="Anker" /> Stavkirkene ble også avbildet i den nasjonalromantiske kunsten, blant annet i Tidemand & Gudes «[[Brudeferd i Hardanger]]». Tidemands «Katekisasjon i en norsk landskirke» (1847) viser interiøret i Heddal stavkirke.<ref>https://snl.no/Adolph_Tidemand lest 20. juli 2015.</ref><ref name="Valebrokk" />

I 1892 skrev [[Lorentz Dietrichson]] om de norske stavkirkene:
{{Sitat|Paa reiser oppe i Norges fjeldbygder mødte man i middelalderen ofte og møder man endnu en enkelt gang kirkebygninger med vildt fantastiske former, der snarere ser ud som dæmoniske afgudstempler end som gudshuse, med sine af tiden sværtede og bøiede stolper og planker, med sine dragesmykkede gavle, der reiser sig den ene over den anden, med sine steile tage og lave vægge, takte &ndash; ligesom man tænker sig middelalderens drager skjælbedækkede &ndash; med mørke spaan, hist og her overgroede af en vildtvoksende ornamentvegetation, i hvilken sælsomme fabeldyr slynger sig ind &ndash;: det er de norske stavkirker.<ref>''Dietrichson 1892''s.3</ref>|Lorentz Dietrichson (1892)}}

Dette er et av de viktigste verkene som er skrevet om stavkirkene. Nyere forskning indikerer at stavkirker er langt fra så unike for ''Norges fjeldbygder'' som  Dietrichson mente,<ref>Gunnar Bugge og Christian Norberg-Schulz (1999): ''Stav og laft i Norge. Early wooden architecture in Norway. ''Oslo: Norsk arkitekturforlag.</ref> men snarere et europeisk fenomen, spesielt de tidligere [[stolpekirke]]ne som er påvist arkeologisk i stort antall i hele Nord-Europa.

[[Liste over revne stolpekirker, stavkirker og tilhørende utgravninger|Mange stavkirker ble revet]] på 1800-tallet, etter at kirkeloven av 1851 bestemte at [[sogn]]ets kirke skulle ha plass til minst tre tiendedeler av befolkningen. En rekke kirker ble reddet av [[Fortidsminneforeningen]]. Noen ble kjøpt og forsøkt bevart i sitt lokalmiljø. Andre ble flyttet, slik som Vang stavkirke. [[Gol stavkirke]] kom til Kong Oscars samlinger på [[Bygdøy]] og forvaltes nå av [[Norsk Folkemuseum]]. [[Fantoft stavkirke|Fortun stavkirke]] ble flyttet til Fantoft ved Bergen. Til [[Maihaugen]] kom [[Garmo stavkirke]], og til [[Trøndelag Folkemuseum]] kom [[Haltdalen stavkirke]]. De mest kjente av stavkirkene er [[Borgund stavkirke]] og [[Urnes stavkirke]]. Den siste er på listen over [[verdensarven]].