Redigerer Stavanger museum (avsnitt)

=== Samlingshistorikk ===

Kulturhistorisk avdeling ble skilt ut som egen avdeling i 1930, da Stavanger museum ble delt i tre avdelinger: naturhistorisk, kulturhistorisk og arkeologisk avdeling. Fra stiftelsen av museet i 1877 og frem til 1930, hadde museet hatt en felles formålsparagraf. I 1878 ble formålsparagrafen endret fra å samle inn «oldsager, mynter og kunstsager» til «old sager, mynter osv.» slik at museet kunne stille seg helt fritt til hvilke gjenstandskategorier de kunne ta inn i samlingen. Målet med innsamlingen var i første omgang for å kunne lage en utstilling for byens befolkning. I 1911 fikk museet en ny formålsparagraf som sier at «Museets formål er at samle og bevare gjenstander dels av naturhistorisk eller etnografisk verdi, dels av arkeologisk eller nasjonal kulturhistorisk betydning, samt gjennom samlingens utstilling og på andre måter at utbrede kunnskap og vitenskapelig interesse.»<ref name=":0" />

I 1954 endres formålsparagrafen til «å samle og bevare gjenstander innunder de tre fagavdelingene og å utbre kunnskap innenfor disse forskningsfeltene» (Holgersen 1976). Geografisk gjenspeiler samlingen i hovedsak gjenstander fra Rogaland, men har også gjenstander fra Hordaland, [[Vest-Agder]], Buskerud og [[Telemark]]. Den etnografiske samlingen inneholder gjenstander fra ulike afrikanske og sør- og mellomamerikanske land. I dag samler avdelingen i hovedsak inn gjenstander fra Stavanger, eller som har tilknytning til Stavanger.

Helt fra oppstarten i 1877 hadde zoologi en viktig plass i museet. I løpet av de første 30-40 år ble det skapt en forholdsvis stor og rikholdig publikumsutstilling som ga et godt tverrsnitt av lokal fauna. Også dyr og fugler fra mer eksotiske himmelstrøk var godt representert. Museets naturhistoriske samlinger ble på 1800-tallet og til dels i første halvdel av 1900-tallet i stor grad bygget opp i form av mer eller mindre tilfeldige gaver fra sjøfolk, misjonærer og andre reisende.

Hovedmålsettingen synes å ha vært utstilling av eksotiske arter fra fjern og nær. Samlingen eies delvis av Stiftelsen Stavanger museum og delvis av MUST AS. Ut over dette har oppbyggingen av avdelingens vitenskapelige samlinger i stor grad vært preget av konservatorenes spesielle interessefelt. Den første konservatoren, [[Tor Helliesen]] (ansatt 1882-1914), bygget opp en samling av biller hvorav storparten er samlet på Jæren og i Rogaland. Dette, sammen med hans private samling fra tiden før han kom til museet, danner grunnstammen i museets entomologiske samling. En annen viktig del av denne samlingen er konservator Holger Holgersens samling av maur og sikader på ca. 7 000 eks, det meste innsamlet mellom 1945 og 1975. Denne er den eneste delen av samlingen som pr. i dag er ferdig [https://digitaltmuseum.no/owners/ST digitalisert] i henhold til Darwin-Core/GBIF standard, og synliggjort i Artskart.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.museumstavanger.no/uploads/gallery/Samlingsforvaltningsplan-2016-2021-uten-vedlegg.pdf|tittel=PLAN FOR SAMLINGSFORVALTNING 2016-2021|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

Avdelingen har mottatt en større og flere mindre sommerfuglsamlinger i gave, og i tillegg kjøpt inn en sommerfuglsamling fra Jæren som i hovedsak består av materiale fra perioden 1950-1970.
Da Hans Tho. L. Schaanning ble ansatt som konservator sommeren 1918, ble dette starten på avdelingens ornitologiske spesialisering. Schaanning hadde startet med ringmerking i 1914, og fortsatte dette på museet. Han begynte umiddelbart å øke samlingene, først og fremst av fugl. Det ble en aktiv periode med innsamling, kjøp, salg og bytte. Avdelingens fokus på ornitologi siden tidlig på 1900-tallet har gjort det naturlig å satse på å bygge opp en ornitologisk samling, med en egen samling av fugleskinn. Ringmerking av fugl har siden 1918 vært et av avdelingens viktigste arbeidsområder, og i dag er museet den eneste ringmerkingssentralen i landet.